Akademisk frihet og forskeres og studenters menneskerettigheter

Stortingets Utenriks- og forsvarskomite holder 13. februar høring om Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle - Menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Dette er en viktig melding. Norge både kan og bør være en internasjonal pådriver for menneskerettighetene.  Da blir det viktig å spørre: Hvordan kan vi best mulig støtte opp under akademisk frihet?

For universitetet er ytringsfrihet helt grunnleggende, og hele vår virksomhet er basert på prinsippet om akademisk frihet. I formålsparagrafen til Lov om universiteter og høyskoler presiseres det at norske høyere utdanningsinstitusjoner og forskere har faglig frihet og ansvar og at institusjonene skal arbeide for å fremme akademisk frihet. Dette handler både om å søke ny kunnskap og å formidle resultatene av forskningen til studenter og allmennheten.

I mange land er den akademiske friheten begrenset, og forskere forfølges, trues til taushet og i verste fall drepes på grunn av arbeidet sitt. Dessverre nevnes ikke akademisk frihet eller forskeres menneskerettigheter eksplisitt i stortingsmeldingen. Meldingen sier at det er et prioritert tiltak å «Bidra til økt beskyttelse av journalister og andre mediearbeidere, bloggere, forfattere og utøvere av frie kunstneriske uttrykk.» Dette er bra, men i en slik opplisting burde forskere og studenter også vært inkludert.

Stortingsmeldingen om menneskerettigheter nevner rett nok flere andre viktige tiltak som Students at Risk, en prøveordning for å hjelpe utviste studentaktivister til å fullføre utdanningen sin, og Lucens-retningslinjene for å hindre angrep på skoler og universiteter, initiert av the Global Coalition to Protect Education from Attack. Vi støtter disse tiltakene. Men akademisk frihet kunne altså med fordel ha vært adressert tydeligere.

Alle de norske universitetene og mange høyskoler er med i det internasjonale nettverket Scholars at Risk som jobber for å fremme akademisk frihet og beskytte truede forskere. Nettverket har laget en portal for rapportering av angrep på forskere http://monitoring.academicfreedom.info/.  Dessverre er det mye å rapportere. Forskere angripes for forskning på temaer som kjønn, religion, etniske minoriteter, ressursforvaltning, korrupsjon og mye mer. Noen trues bare fordi de har status som professor eller forsker. Scholars at Risk hjelper enkeltforskere som trenger eksil for en periode. UiO er til enhver tid vertskap for en truet forsker gjennom dette nettverket.

Medlemsinstitusjonene i Scholars at Risk diskuterer i disse dager også hvordan akademisk frihet og andre grunnleggende verdier kan inkluderes i internasjonale samarbeidsavtaler mellom høyere utdanningsinstitusjoner. Det er positivt at Utenriks- og forsvarskomiteen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2013-2014) Utdanning for utvikling presiserte at betydningen av prinsippet om akademisk frihet bør fremheves i bilateralt og multilateralt samarbeid om utdanning og forskning.

Jeg håper derfor at Utenriks- og forsvarskomiteen vil legge til grunn at arbeidet med akademisk frihet er en viktig del av arbeidet med å styrke ytringsfrihet og demokrati, og at komiteen gjennom sin behandling ber Utenriksdepartementet om å støtte Scholars at risk og andre initiativer som har som formål å styrke akademisk frihet.  

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 10. feb. 2015 11:13 - Sist endret 15. juni 2015 12:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere