Being global in a Nordic frame

I dag samles et femtitalls nordiske rektorer på Universitetet i Oslo for å diskutere nordisk samarbeid innen utdanning og forskning. Møtet er i regi av det Nordiske universitetssamarbeidet (NUS), som jeg for tiden er leder for.  

Norden kommer lett i en blindsone når samarbeid skal diskuteres innen forskning og høyere utdanning.  I Norge pendler vi nå mellom debatter om sammenslåinger på den nasjonale scenen, og debatter om hvordan vi skal bli sterkere integrert og ha større suksess i EU-forskningen. Norden er midt i mellom og glemmes ofte.

Dette er synd, fordi vi har langt igjen før vi har utnyttet mulighetene i det nordiske samarbeidet. Dette samarbeidet blir stadig viktigere, ikke minst fordi verden er i ferd med å bli snudd opp ned. Nordområdene og Arktis er det nye sentrum hvis linsen er de store utfordringene som gjelder oss alle. Klima, bærekraft, urbefolkningenes situasjon, utfordringer ved trafikk og utnyttelse av naturressurser i sårbare områder: Disse er blant de temaene nordiske universiteter og høyskoler har et spesielt ansvar for å belyse gjennom grunnleggende forskning.     

I internasjonalt forskningssamarbeid har vi to veier å gå: Etablere nye samarbeidsakser eller styrke de eksisterende. Velger man det siste, så er det interessant å vite hvilke institusjoner vi publiserer sammen med. Her er tallene kanskje overraskende for mange: Fire av de fem institusjonene UiO har sampublisert mest med i perioden 2009-2013, er nordiske. Universitetet i København troner på toppen av listen – med 849 sampubliseringer blant de totalt 20 000 artiklene som utgikk fra UiO i denne perioden. Så følger universitetene i Uppsala og Lund samt Karolinska Institutet før vi finner Harvard som nummer fem.

Så når vi diskuterer SAKS (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing) så bør SAK ikke ses bare i et nasjonalt perspektiv, men også i et nordisk. UiO og andre norske universiteter og høyskoler har et utstrakt samarbeid med nordiske institusjoner, og vi har alt å vinne på at dette styrkes. Livsvitenskap, marin forskning og forskning på den nordiske velferdsmodellen er et lite utvalg av temaer der det ligger godt til rette for et tettere samarbeid. Og ikke minst: Innenfor utdanningen i humanistiske fag er det etter mitt syn store muligheter for en enda bedre nordisk arbeidsdeling. I et Europa der humaniora og samfunnsfag er under press må Norden stå fram som disse fagfeltenes bastion.

Vårt eget Strategic Advisory Board (SAB) er opptatt av at det nordiske nivået ikke må uteglemmes.  Being global in a Nordic frame er SABs utfordring til oss. Denne utfordringen skal vi ta. For gevinsten er stor.  

 

Addendum:

Under møtet satte statsråd Torbjørn Røe Isaksen det nordiske samarbeidet inn i en forskningspolitisk sammenheng.  Han oppfordret til økt satsing på det nordiske nivået. Det var uunngåelig at spørsmålet om skolepenger kom opp i diskusjonen. Isaksen nevnte at forslaget om skolepenger for tredjeland ble nedstemt. Og så føyde han til: Forslaget vil ikke bli fremmet på nytt. Gode nyheter for oss som ikke ønsker nye grenser i det internasjonale forsknings- og utdanningslandskapet.  

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 3. mars 2015 10:54 - Sist endret 15. juni 2015 12:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere