En ode til den gode lærer: Refleksjoner ved en Abelpris

John F. Nash Jr. og Louis Nirenberg fikk Abelprisen 2015. Foto: Peter Badge/Typos og Peter Badge/Hollenshead

 

Så er Abelprisen utdelt, for 13. gang. John Forbes Nash Jr. og Louis Nirenberg hylles for “for slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke-lineære partielle differensialligninger og deres anvendelser i geometrisk analyse.” Vi forstår nå at partielle differensialligninger (PDEs) skjuler seg bak det meste av det som har med endringer å gjøre. Du ser en PDE når du ser en softis smelte i solen eller en fjellbekk som klukker nedover en fjellside. Hvis vi da skal tro Jo Røislien. Og det skal vi jo.

Men denne bloggen er ikke om matematikk. Den er om den gode lærer. I Universitetets Aula holdt Nirenberg en varm tale der han fikk oss alle til å forstå hvor viktige hans lærere hadde vært for utviklingen av hans karriere. Jeg har ikke tilgang til hans manuskript, men et sitat fra et tidligere intervju sier mye:  

«I went to a very good high school in Montreal called Baron Byng High School. It was full of bright students. It was during the Depression, and to be a high school teacher was considered a very good job, so there were good teachers who were very devoted. I especially liked the physics teacher, who actually had a Ph.D. in physics. His courses made me think that I might want to be a physicist. I didn’t even know that there was such a career as “mathematician”. I knew you could be a math teacher, but I didn’t know you could be a mathematician.” (http://www.ams.org/notices/200204/fea-nirenberg.pdf)

«Devoted» var et nøkkelord i Nirenbergs tale. Mens abelprisvinneren Nirenberg snakket om sine lærere var det sikkert mange i aulaen som tenkte på Niels Henrik Abel selv. Abel hadde en lærer som vi feirer med en egen pris den dag i dag. Hans navn var Bernt Michael Holmboe. “Holmboe's teaching was the first step in making Abel a world-class mathematician” kan vi lese på denne nettsiden (http://www-history.mcs.st-and.ac.uk/Biographies/Holmboe.html).

Her refereres også  Abel-biografen Arild Stubhaug ( Niels Henrik Abel and his Times, Springer, Berlin, Heidelberg, New York, 1996): “Holmboe stressed that the teacher had to prepare the foundations by which the beginner could easily learn without too great an effort, by not moving forward too quickly, not working at too abstract a level and going lightly over the most difficult propositions until everything contained therein had been learned.”

En av de mest gripende hyllester av den gode lærer er brevet som Albert Camus skrev til sin folkeskolelærer, like etter at han hadde fått vite at han var tildelt Nobelprisen i litteratur. I engelsk utgave lyder teksten slik:

19 November 1957

Dear Monsieur Germain,

I let the commotion around me these days subside a bit before speaking to you from the bottom of my heart. I have just been given far too great an honor, one I neither sought nor solicited. But when I heard the news, my first thought, after my mother, was of you. Without you, without the affectionate hand you extended to the small poor child that I was, without your teaching and example, none of all this would have happened. I don’t make too much of this sort of honor. But at least it gives me the opportunity to tell you what you have been and still are for me, and to assure you that your efforts, your work, and the generous heart you put into it still live in one of your little schoolboys who, despite the years, has never stopped being your grateful pupil. I embrace you with all my heart.

Albert Camus

Uten den gode lærer ville intet av dette ha skjedd.  Nirenberg, Abel, Camus. Tre personligheter som alle har nådd langt og som alle har gitt oss et glimt av den gode læreren bak suksessen.

Men det vi alle vet, er at det skjer så alt for sjelden at den gode lærer trekkes fram i lyset. Lærere i skole og universitet må ta til takke med indre tilfredsstillelse som eneste belønning for god jobb. Mens forskningen har sine priser og æresbevisninger. Bildet er selvsagt ikke så svart-hvitt. Men likevel er det viktig å få en bedre balanse i det repertoaret av tilbakemeldinger der priser inngår som et ikke helt uvesentlig element.

Så kanskje jeg kan minne om at det nettopp ble utlyst pris for fremragende undervisning ved norske universiteter og høgskoler? Og det dreier seg ikke bare om én pris – men inntil ti priser, hver på NOK 500 000 - som kan tildeles norske og utenlandske akademiske forskere som yter fremragende undervisning av studenter innen det matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fagområde ved norske læresteder.

Det er Olav Thons stiftelse som står bak disse prisene. Et godt tiltak for å trekke den gode lærer frem i lyset. Den gode lærer fortjener en ode. Men priser er heller ikke å forakte.  

John F. Nash Jr. på UiO. Foto: Privat
John F. Nash Jr. på UiO. Foto: Privat

 

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 20. mai 2015 14:24 - Sist endret 15. juni 2015 12:26

En meget god artikkel. Jeg må

En meget god artikkel. Jeg må si at det er nytt for meg å lese en betingelsesløs hyllest til læreren, jeg er enig i at det er en de fortjener så vel.

En annen interessant ting er at disse flotte nye prisene til heder for gode lærere, er finansiert av Olav Thons stiftelse. Det viser at Thons valg om å ikke gi pengene i arv, men heller danne en stiftelse var en god ting. Til tross for skepsisen som ble presentert om at han bare ønsket selvglorifisering og skatteunndragelse.

Skrevet av: abraar o. jibril (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 24. mai 2015 18:19

DEN GODE LÆRER

I selvbiografien "Adventures of a bystander" av Peter Drucker har han et fint kapittel om hva som kjennetegner den læreren som er god til å undervise.
På sine mange reiser i et langt liv har han spurt om noen kan vise ham til en lærer som har ekstraordinære ferdigheter. " Jeg har hørt kirurger undervise
I Japan nesten uten å si et ord" , sier Drucker, og verbiose business-
forelesere i Frankrike snakke som et maskingevær. Men: jeg har aldri funnet noen fellesnevner på hva som kjennetegner den gode foreleser. Og: Kapitlet har en sjarmerende slutt.

Skrevet av: Jan Petter Myklebust (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 24. mai 2015 21:09

Gode innspill

Ja, jeg er så enig. Enhver læringssituasjon er unik, og det er derfor det er så viktig at denne situasjonen ikke underkastes detaljstyring. Læringssituasjonen er og bør være så personllig at den kan la seg farge av lærerens styrke og personlighet - til inspirasjon for elev og student, og til glede for den som makter å inspirere. Ad biografier: Arild Stubhaug inkluderte læreren, ikke bare i sin biografi om Abel, men også i den biografien jeg nå leser - om Jacob Aall. Mange av den unge Jacobs lærere får sine metoder og egenskaper beskrevet. Noen får ros og andre får gjennomgå (Professor Münters forelesninger i historisk dogmatikk "besto bare av opplesning fra manus, og Jacob hadde iblant vanskeligheter med å holde seg våken".)  Vi ser hvordan Jacob Aall vokser gjennom samspillet med sine lærere. Biografier kan fortelle oss mye om den gode lærer - og mye som ikke kan fanges opp i de undersøkelsene vi vanligvis støtter oss til.

Skrevet av: Ole Petter Ottersen

anonym@webid.uio.no - 25. mai 2015 16:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere