En oppskrift for innovasjon og verdiskaping fra universitetene

Tirsdag 26. mai er det kommersialiseringskonferanse i regi av Oslotech, Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, Abelia, Forskningsrådet og Oslo kommune. Det blir flere innlegg fra utenlandske eksperter under overskriften «The world’s best innovation systems – what can we learn». Min rolle er å snakke om universitetets visjon for verdiskaping med en tidshorisont på 30 år. Når jeg nå sitter og forbereder meg etter beste evne, spør jeg: Finnes det en allmenngyldig oppskrift for å lykkes?

Kilde: Inven2 ved Ole Kristian Hjelstuen

Jeg tror ikke det. Etter flere turer til de områdene i verden som er utpekt som de mest innovative, ser jeg at forklaringene spriker. «It just happened», sies det om innovasjonseventyret i Silicon Valley. Likevel: Det må være mulig å identifisere noen suksessfaktorer knyttet til våre egne betingelser og forutsetninger her i Norge og i Osloregionen spesielt.

En grunnleggende forutsetning for å lykkes med innovasjon og verdiskaping er at universitetene holder kvalitetsfanen høyt innen forskning og utdanning. Disse oppdragene er grunnfjellet i universitetenes aktivitet, og det er dette grunnfjellet innovasjon – vårt tredje samfunnsoppdrag - må tuftes på. En høy tetthet av gode universiteter som leverer høyt utdannede kandidater er et fellestrekk ved de regionene i verden som utpreger seg ved sin innovasjonsevne. Universitetene tjener samfunnet best ved å være tro mot sine primæroppgaver og ved å utføre disse på best mulig måte. Et universitet må ikke fristes til å sette verdiskaping som et overordnet mål for sin aktivitet. Men universitetet må legge forholdene til rette for at forskning blir en naturlig grobunn for innovasjoner som kan utvikle seg til nytt næringsliv. Ved å gjøre dette, tar vi også ansvar for omstillingen til det som etter hvert må bli en fossilfri økonomi her i Norge. Det nye næringslivet som springer ut av dagens universiteter, vil ha kunnskap som det viktigste råstoff og vil i sin natur være et grønt alternativ til dagens fossilbaserte økonomi.     

I tillegg til høy kvalitet på forskning og utdanning er det to ingredienser som hører hjemme i en enhver oppskrift for innovasjon og verdiskaping: Et høykompetent innovasjonsselskap og en kultur for tverrfaglighet.

For å bli slagkraftig må et innovasjonsselskap kunne trekke på et forskningsvolum i mangemilliardklassen, målt i investeringer. Erfaringene fra andre deler av verden forteller at for innovasjonsselskaper er det slik at «size matters» - størrelse er avgjørende for å utvikle høy kompetanse og for å kunne trekke vinnerloddene. Innen innovasjon er det de store talls lov som gjelder: Svært mange idéer må filtreres for å finne den ene eller de få som utvikler seg til noe stort.    

At størrelse teller var motivasjonen for at Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør-Øst slo sammen sine innovasjonsselskaper til ett stort – Inven2 – i 2010. Allerede etter fem års drift er Inven2 blitt ledende i Norden. Inven2 mottok i 2014 260 nye idéer og 52 av disse munnet ut i nye selskaper eller nye teknologilisenser. Jeg ser fram til å markere Inven2s femårsjubileum om noen få dager.

Og hva med tverrfaglighet?  Suksessbedriften Algeta oppsto da kjemi og medisin møttes. I tverrfaglighetens år tar vi inn over oss at mange av de store innovasjoner skjer i skjæringsflaten mellom de tradisjonelle disiplinene og det vi i dag kaller de «muliggjørende teknologiene»:  Bio-, nano- og informasjonsteknologi. Vår store livsvitenskapssatsing er nettopp en satsing på tverrfaglighet og konvergens mellom teknologier og disipliner. Allerede i dag kommer mange av idéene til Inven2 fra livsvitenskap. I fremtiden regner vi med at vårt nye senter for livsvitenskap vil generere innovasjoner for nytt næringsliv og for et helsevesen som vil måtte håndtere store utfordringer gitt av befolkningens aldring.

Forskning og utdanning av høy kvalitet, et slagkraftig innovasjonsselskap, tverrfaglighet: Opplagte elementer i enhver oppskrift for innovasjon og verdiskaping. Men selvsagt må vi se på helheten- hvordan alle aktørene i innovasjonslandskapet virker sammen. Vi må se på økosystemet for innovasjon i Norge. Dette var tema for rapporten for norsk bioøkonomi som ble lagt frem i fjor. Jeg ledet styringsgruppen for dette arbeidet. Rapporten – med tittelen BioVerdi – kommer med en rekke anbefalinger om hvordan muliggjørende teknologier kan danne en plattform for en ny økonomi. Kanskje vi kan trekke denne rapporten ut av skuffen?

Rapporten tar blant annet opp rammebetingelsene for innovasjon i Norge. Når vi snakker om økosystemet for innovasjon så kan vi ikke komme utenom en diskusjon om disse. Det er et paradoks at rammebetingelsene ikke har utviklet seg i takt med den store økningen i innovasjonsaktiviteten ved landets universiteter. Det står bokstavelig talt en kø av idéer og venter på finansiering til neste milepæl. Dette bremser omstillingen mot en ny økonomi. Mer om dette i neste blogg.  

 

Her er flere artikler om samme tema:

Innovasjon på 1-2-3-4 (Dagens Næringsliv, 13. mai 2014)

Kapitaltørke bremser nyskaping (Aftenposten, 10. september 2013)

Å møte en fremtid uten olje (min blogg, 23. februar 2015)

-Vi må starte en kollektiv, fossil avrusning (E24, 9. april 2015)

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 25. mai 2015 11:24 - Sist endret 6. juli 2016 12:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere