Hva er Europa? Nytt masterprogram i Europeisk kultur

Det er ikke mange månedene siden vi feiret 25-årsdagen for Berlinmurens fall. Det er umulig å glemme denne dagen i 1989 da Europa endret seg rett foran øynene på oss. Den dagen da muren falt, var jeg på et internasjonalt møte sammen med mange nære fagkolleger. Én av disse hadde satt livet på spill da han noen år tidligere hadde flyktet fra Øst-Tyskland. Det ble mye følelser og lange diskusjoner om Europas fremtid.

Nå er vi langt inne i det som var fremtiden i 1989, og vi undres fremdeles på hvor Europa vil ta veien. Marked, Euro og økonomi dominerer diskusjonen i dag. Mens det vi var opptatt av disse merkelige dagene i 1989, var den europeiske idé sett gjennom linsen gitt ved vår felles historie og kultur.  

Vi trenger en god balanse mellom disse måtene å betrakte og forstå Europa på. Det er derfor gledelig at Det humanistiske fakultet har bestemt at det til høsten skal startes et nytt masterprogram i europeisk kultur på Universitetet i Oslo. Programmet er et samarbeid mellom fagene idéhistorie og kulturhistorie. Det passer godt at programmet etableres i det som skal være «tverrfaglighetens år» ved UiO.

Studentene på masterprogrammet i europeisk kultur skal tilegne seg de historiske perspektivene og det kritiske blikket på kunnskapsproduksjon som både redaksjoner, klasserom, forskningsinstitusjoner og politiske arenaer trenger. Det skal de gjøre med utgangspunkt i det skrevne ord.

Dette betyr at studentene vil lese, analysere, kritisere og formidle tekster av alle slag, fra ulike historiske perioder og fra ulike felt. De vil studere alt fra håndskrevne oppskrifter og offisielle dokumenter, til naturvitenskapelige artikler, filosofiske avhandlinger og nyere digital kunnskapsutveksling.

Det er meningen at studentene skal få kjennskap til det voksende feltet som går under navnet digital humaniora og opparbeide digitale ferdigheter utover det grunnleggende. Masterprogrammet legger i tillegg opp til et studieopphold i utlandet. Det gir studentene en mulighet til å få unik kompetanse, språkkunnskaper, et nettverk og internasjonal erfaring.

Kunnskapen studentene vil få stemmer godt overens med den for eksempel Nasjonalbiblioteket etterspør, i følge seksjonsleder Hege Høsøien, innleder under programlanseringen i februar. Hun sa at de ønsker seg «kandidater med en tverrfaglig historisk orientering som har arbeidet kildenært og empirisk med norsk materiale, men som også kan sette det inn i en europeisk kunnskapstradisjon» og la til at formuleringen på programmets nettsider -  «behersker tekstanalytisk håndverk og relevante digitale plattformer» - kan klippes rett inn i en jobbsøknad.

Les mer om masterprogrammet Europeisk kultur her:  http://www.uio.no/studier/program/europeisk-kultur-master/index.html

Europa i fortid og framtid: Arrangement med Simen Ekern
Tirsdag 17. mars blir det et nytt arrangement knyttet til masterprogrammet i europeisk kultur, der Simen Ekern, idéhistoriker, journalist og forfatter av boka «Europeere», innleder. Så blir det samtale mellom Ekern og Helge Jordheim (kulturhistorie) om fortidens og framtidens Europa, kunnskapsbehov og humanioras rolle.

Mer om arrangementet her: http://www.hf.uio.no/ikos/studier/aktuelt/arrangementer/2015/europa-i-fortid-og-framtid.html

Også ny mastergrad i Europeiske språk
Til høsten starter også et nytt masterprogram i europeiske språk. Graden vil gi studentene dybdekunnskap i et europeisk språk, men også muligheten til å fordype seg i språklige, litterære, kulturelle og samfunnsorienterte problemstillinger.

Les mer om masterprogrammet Europeiske språk her: http://www.uio.no/studier/program/europeiske-sprak-master/index.html

Konklusjon
Å fremme kulturell og språklig forståelse over landegrensene er viktig i seg selv og vil være en avgjørende del av resepten for videreutviklingen av Europa. Selv de som velger å se det europeiske prosjekt i et snevert økonomisk perspektiv kan ikke unngå å se hvor sentralt humaniora vil være i tiden som kommer. For hva er det som holder det europeiske markedet sammen?      

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 9. mars 2015 10:04 - Sist endret 15. juni 2015 12:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere