Hvorfor glemmes universitetsmuseene?

Ja, dette er det spørsmålet vi stiller i en kronikk publisert i Klassekampen 6. februar. Universitetsmuseene har ikke funnet sin rettmessige plass i det norske finansieringssystemet. For å vri på et stående uttrykk: De faller mellom alle stoler.

Nå hadde vi en gyllen mulighet til å sikre en bedre finansiering av våre universitetsmuseer. Men det er få spor av museene i den nylig avgitte innstillingen fra ekspertutvalget som har vurdert finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. Ekspertgruppen sier følgende:

«En eventuell særskilt budsjettering fra departementet av husleiemidler og øremerking av disse vil flytte ansvar fra institusjonene til departementet, noe som vil være å gå i motsatt retning av å gi styrene økt strategisk handlingsrom. Tilsvarende gjelder for museene. Fem av universitetene har ansvar for universitetsmuseer. Disse utgjør i omfang tre til seks pst. av budsjettet til institusjonene i henhold til kostnadskartleggingen utført av NIFU og Deloitte (Reiling m.fl. 2014). Hvis utgiftene til museene skulle trekkes ut (og budsjetteres av Kunnskapsdepartementet) ville ansvar flyttes fra styrene til departementet, og styrets helhetsansvar ville svekkes. Ekspertgruppen går ut fra dette verken inn for å trekke ut husleie eller museer fra basis.»

Vi må respektere argumentet om at en øremerking ville kunne svekke styrets ansvar for helheten. Vi ønsker autonomi, og vi ønsker ikke detaljstyring. Men man kunne lett bedre universitetsmuseenes situasjon på andre måter enn gjennom øremerking. Og det er her stolene kommer inn i bildet.

Insentiver

En stor del av universitetenes finansiering er insentivbasert, og slik vil det fortsatt være dersom ekspertutvalgets innstilling tas til følge. Men her falle universitetsmuseene utenfor: Det er intet insentiv for forvaltningen av de store samlingene som museene er ansvarlig for. Det er heller ingen insentivering for antall besøkende.  Ved fremleggingen av finansieringssystemet i 2002 varslet departementet at det ville komme en egen museumskomponent i insentivordningen. Det har ikke skjedd. Spørsmålet om å innføre insentiver både for samlingsforvaltningen og for formidlingen ble gjentatt i stortingsmeldingen om universitetsmuseer fra 2008 – Tingenes tale –  men ble ikke fulgt opp.

Gaveforsterkning

I Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning kan gaver til museer utløse gaveforsterkning. Men KD anerkjenner bare gaveforsterkning til forskning, og dermed utløser ikke bidrag til museumsdrift eller bygging av museumsbygninger gaveforsterkningsmidler.

Momsfritak

For å styrke kultursektoren, inkludert museene, er det innført en kulturmoms på 8 % og momsfritak på kjøp av varer og tjenester. Nå har Skatteetaten satt nye krav til organisasjoner som skal motta momsfritak som gjør det vanskelig for universitetsmuseene å fortsatt benytte ordningen. For universitetsmusene vil dette bety en meromkostning på flere hundre millioner kroner.

Tre stoler, og universitetsmuseene faller mellom alle tre. Universitetsmuseene må dermed fortsatt leve med færre muligheter enn resten av sektoren til å belønnes for sin innsats.

I tillegg kommer det et annet element som gjør situasjonen enda vanskeligere:  

Det er nylig gjennomført en storstilt fredning av bygninger innen UH-sektoren. En stor del av de fredete bygningene er museumsbygninger. Siden museumsbygningene er gjennomgående eldre enn annen bygningsmasse ved universitetene, rammer underfinansieringen av vedlikehold og rehabilitering museene sterkt. For Naturhistorisk museum i Oslo er etterslepet på den hundre år gamle bygningsmassen ca. 1 milliard kroner, og også Kulturhistorisk museum ved UiO har betydelige rehabiliteringsbehov.

Hvorfor denne tilbakeholdenheten når det gjelder finansiering av våre museer? Museene er jo noen av de mest fremtidsrettede institusjonene vi har. To eksempler: Kulturhistorisk museums utstilling «Ja vi elsker frihet» var et viktig element i markeringen av grunnlovsjubileet og pekte fremover mot dagens debatt i etterkant av terroren i Paris. Og Naturhistorisk museum arbeider med planene for et veksthus og klimasenter som vil kunne skape et viktig kunnskapsgrunnlag for de tiltakene vi blir nødt til å gjøre for å bevare artsmangfold og miljø. Det gjelder å gjøre de globale utfordringene konkrete, ikke minst for de som er barn og ungdommer i dag og våre ledere i morgen.   

Universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger spiller en avgjørende viktig rolle i formidling av natur- og kulturhistorie, og forvalter samlinger med over 10 millioner gjenstander. Samlingene representerer en uvurderlig skatt for landet vårt. Men universitetsmuseene har ennå ikke funnet sin rettmessige plass i det norske finansieringssystemet. Nå er det på tide at så skjer.  

------------------

Hvorfor glemmes universitetsmuseene? Kronikk i Klassekampen 6. februar

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 8. feb. 2015 21:12 - Sist endret 19. juli 2018 11:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere