Hvorfor internasjonalisering?

Universitetsdirektøren og jeg sammen med utvekslingsstudenter fra UiO som er på utveksling til University of Cape Town, Sør Afrika vårsemesteret 2015. F.V Ole Petter Ottersen, Gaute Hoel, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, Stine Gundersen, Vilde Hellum.

 

 

 

Så vet vi det. At studenter stort sett holder seg hjemme under studiene, Jeg hadde trodd at vi nå var inne i en trend der stadig flere studenter reiste ut, i alle fall for en kort periode. Men de siste analysene tyder på at det ikke er noen økning i antallet norske studenter som drar på utveksling. Heller tvert imot.

SIUs siste mobilitetsrapport, som jeg nettopp fikk i hendene, viser at det er rekordmange studenter som tar hele graden utenfor Norges grenser. Men antallet norske studenter som tar deler av utdannelsen utenlands, er fallende, for første gang på lenge. Universitetet i Oslo var den institusjonen som i 2013 hadde flest utvekslingsstudenter i utlandet – nær ett tusen. Men i prosent av studentmassen er det NHH som troner på toppen: 13 prosent av studentene drar utenlands, ifølge SIUs mobilitetsrapport.  

Selv 13 % er lite, og jeg undres over de lave tallene. Så vidt jeg vet er det få andre land i verden som legger forholdene så godt til rette for utveksling som vårt eget. Og det er få andre land som ligger så langt fra de store veikryssene i Europa som vårt. Likevel: Få norske studenter reiser ut.

Jeg undres, også fordi jeg har mine egne erfaringer som bakteppe. Tjueto år var jeg, da jeg reiste til Paris som medisinerstudent. Mine lærere oppfordret meg til å oppsøke de forskerne som var nærmest til å veilede meg i de studiene som endte opp med en doktorgrad i 1982. Og disse forskerne fantes i Paris.

Ja da: Det var en terskel som måtte passeres. Paris virket skremmende for en som hadde vokst opp på landsbygda i Norge. Å navigere i Paris, språklig, kulturelt og fysisk, var noe jeg måtte finne ut av. Men belønningen var stor. Det sosiale og faglige nettverket jeg fikk i Paris, har jeg med meg den dag i dag.  

Utveksling dreier seg om å utvide sin horisont – å finne den gleden det er i å ta del i andres kunnskap og i andre kulturer og levemåter. Men det dreier seg også om det å ta ansvar. De største utfordringene i dag er de som gjelder oss alle, Konflikter, epidemier og klimaendringer respekterer ingen landegrenser. Skal vi forstå disse utfordringene, må vi selv bevege oss over landegrensene. Skal vi kunne gjøre noe med de store ulikhetene i verden så hjelper det å ha sett dem på nært hold. Dagens studenter er morgendagens ledere. Og de skal lede i en verden der kulturell og språklig forståelse vil stå sentralt.   

For å si det enda tydeligere: Internasjonalisering, gjennom utveksling og akademisk samarbeid, er avgjørende for å skape det engasjementet som trengs for å løse de store utfordringene vi ser i verden i dag, En av disse er tilgangen til utdanning, Fremdeles er det 58 millioner barn som ikke har tilgang til primærutdanning, ifølge The Millennium Development Goals report 2014. Denne utfordringen ble så mye mer konkret for meg da jeg for et par år siden satt i en hytte på landsbygda i Tanzania og fikk høre hvilken forskjell det gjør når et av barna i familien gis tilgang til utdannelse. Utfordringer må ses i hvitøyet for fullt ut å kunne forstås. Internasjonaliseringen skal gi oss det mangfoldet og den perspektivrikdommen som trengs for å balansere den standardiseringen og markedsdominansen som globaliseringen har medført.  

I dag åpnes Internasjonaliseringskonferansen 2015 her i Tromsø. Jeg ser fram til å delta. Konferansen er i regi av SIU og har inspirert denne bloggen. I debatten vil jeg fremheve hvor viktig det er å se forbi det tekniske, som ofte er det som dominerer debatten om internasjonalisering. Det viktigste spørsmålet er: Hvorfor? Hvorfor skal vi oppfordre våre studenter til å reise ut? Det er dette spørsmålet jeg har forsøkt å berøre i min blogg. Det er dette spørsmålet vi bør være opptatt av, først og fremst.

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 10. mars 2015 23:05 - Sist endret 5. okt. 2016 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere