Internasjonalisering i det 21. århundret

Så hva gjør vi da, for å styrke internasjonaliseringen i Norge? Mer spesifikt: Hvordan øker vi utvekslingen? Rammebetingelsene er på plass, og jeg tror ikke det er så mye å vinne på å styrke de økonomiske insentivene. For å fortsette der jeg slapp i forrige blogg (som bør leses i sammenheng med denne): Vi må bli flinkere til å kommunisere hvorfor utveksling er så viktig og hvorfor utveksling gir så stor gevinst både for individ og samfunn. Dette må vi kommunisere til studentene. Men ikke mindre viktig: Vi må kommunisere dette til våre lærere og til dem som er ansvarlig for å utvikle dagens studieprogrammer. Studenter og lærere er på ett vis i samme båt. Både studenter og lærere må se betydningen av utveksling, og både studenter og lærere må være villig til å bevege seg ut av sin komfortsone. For lærerne betyr dette at de må gi slipp på litt av den kontrollen over studieløpet som man som lærer instinktivt ønsker å beholde.

I noen studier – og kanskje lettest i profesjonsstudiene – kan vi legge inn egne semestre for utveksling, slik Det medisinske fakultet gjorde med sitt 9. semester for femten år siden. Et slikt semester fungerer da som internasjonalisering og dannelse i ett sveip. Dannelse i det 21. århundret er å forstå de effektene globaliseringen har hatt på verdenssamfunnet og å forstå de utfordringene dette – vårt felles samfunn -  står overfor. Denne forståelsen kan vi ikke oppnå i behagelig avstand fra de utfordringene det gjelder. Utfordringene må ses på nært hold, og vår forståelse av dem må inspireres av de perspektivene vi får i møtet med andre. Internasjonalisering er i sin essens en injeksjon av mangfold og perspektivrikdom – og ansvarsfølelse.

For internasjonalisering i det 21. århundret må være tuftet på en redefinering av begrepet «ansvar». Dette begrepet stammer fra og ble definert i en tid der interaksjonen mellom mennesker var begrenset både i tid og rom. Nå har vi ansvar over en mye større skala. I dag deltar vi i og tjener på et globalisert system og kan derved defineres som delansvarlig for de negative effektene og urettferdighetene som ligger innbakt i dette. Slik bør vi i dag utvide definisjonen av ansvar – et ansvar som også strekker seg til fremtidige generasjoner. Iris Young (sitert i en artikkel av Sakiko Fukuda-Parr & Desmond McNeill) sier det slik:  “All those who contribute by their actions to the structural processes producing injustice share responsibility for such injustice” (Young, I. Social Philosophy and Policy 23:102-130, 2006).

Denne måten å tenke på, knytter internasjonaliseringen tett til solidaritetsbegrepet og til kompetansebygging i de landene som har blitt hengende etter i den økonomiske utviklingen. Samtidig ser vi vårt ansvar for å bidra til den internasjonale kunnskapsallmenningen -  på en måte som sikrer at kunnskapen kommer frem dit den trengs. Åpen tilgjengelighet (open access) står sentralt i denne tenkningen.

Ja, selvsagt skal internasjonaliseringen styrke kvaliteten på utdanningen, tiltrekke talent og bidra til den økonomiske omstillingen i samfunnet, slik vi har hørt på møtet her i Tromsø idag. Men når vi skal kommunisere vårt hvorfor så treffer vel disse målene verken hjerte eller hjerne. Kanskje vi i større grad enn før skal sette internasjonaliseringen inn i et større perspektiv. Der vi tar innover oss både de mulighetene og det ansvaret det innebærer å være medlem av en sammenvevd verden.  

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 11. mars 2015 13:43 - Sist endret 15. juni 2015 12:30

Ubuntu som grunnlag for den andre vitenskapelige revolusjon

Den afrikanske verdensanskuelsen eller filosofien som kalles Ubuntu passer etter min mening som hånd i hanske på å definere global identitet og ansvarsfølelse. Digital delingskultur er nå i ferd med å skape en ny vitenskapelig revolusjon på 400 år, og Ubuntu er et perfekt verdigrunnlag for Vitenskap 2.0 mener jeg.

Folk i Europa har hatt den vitenskapelige revolusjon og opplysningstiden som ballast for sin identitet, mens afrikanere ikke har hatt den samme skriftkulturen og forbildene som har gjordt det så lett å følge strømmen for europeiske studenter. Som Ole Petter skriver så må man nå ut av komfortsonen, redefinere ansvar. Europa stiller nå på like bar bakke som hvem som helst andre.

Afrika og Europa og resten av verden må bygge en felles identitet fra bunnen av basert på globalt fellesskap. Ubuntu-filosofien egner seg utrolig godt fordi den passer bedre enn det meste til å favne digitale muligheter, og den går til bunnen i det menneskelige ved å vektlegge individet og fellesskapet i et hele. Individets genialitet blir satt pris på i fellesskapet når det deles. Michael Onyebuchi Eze har skrevet at ''A person is a person through other people'' strikes an affirmation of one’s humanity through recognition of an ‘other’ in his or her uniqueness and difference.
http://en.wikipedia.org/wiki/Ubuntu_(philosophy)

Ubuntu har gjennom det Sør-Afrikanske operativsystemet Ubuntu hatt en enorm påvirkningskraft de siste ti årene i den digitale utviklingen og internett. Tankegods fra Sør-Afrika har gjennom sin kulturelle påvirkning av internett blitt en del av den globale omleggingen fra abonnementssystemet innen vitenskapelig publisering, til den nye globale digitale vitenskapelige infrastrukturen basert på deling. Her er hovedlinjene som har mere afrikansk Ubuntu enn platt vestlig konkurransementalitet i seg:
http://cameronneylon.net/blog/principles-for-open-scholarly-infrastructu...

Jeg foreslår at Universitetet i Oslo tar Ubuntu som slagord for sin internasjonaliseringsstrategi!

Skrevet av: Pål M. Lykkja (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 12. mars 2015 10:48

Mye bra i ubuntu

Mye bra i ubuntu og i den filosofien ubuntu representerer. Faktisk stod ubuntu sentralt i de diskusjonene vi hadde i The Lancet-University of Oslo commission on global health (se nettsted under). Dette var en kommisjon jeg ledet og som trakk ubuntu inn i diskusjonene om solidaritet og ansvar på globalt nivå. Mye ville vært bedre dersom denne filosofien hadde hatt et større gjennomslag i vår kultur og i vårt politiske liv. http://www.med.uio.no/helsam/english/research/global-governance-health/

Skrevet av: Ole Petter Ottersen

anonym@webid.uio.no - 12. mars 2015 21:25

Nå kan du sjekke hvilke

Nå kan du sjekke hvilke varemerker som er tilgjengelige for registrering. Klikk her.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 14. mars 2015 17:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere