Livsvitenskap som fossil avrusning

VEV - UiOs nye planlagte Livsvitenskapssenteret

 

Midt under den krigen som nådde Norge 75 år siden i dag, holdt fysiker og nobelprisvinner Erwin Schrödinger – han som ga navnet til Schrödingers katt – en forelesningsserie ved Trinity College i Dublin. Dette var i februar 1943, det var kaldt, og det ble advart om at temaet var vanskelig tilgjengelig. Likevel dro forelesningene mer enn 400 tilhørere.

Hva var temaet? Tittelen på forelesningsserien var What Is Life? Forelesningene ble utgitt som bok året etter, i 1944. Boka er fremdeles lesverdig. Fordi den var visjonær. Fordi den pekte frem mot det som i dag er vokst frem som en ny vitenskap: Livsvitenskapen.

Schrödinger hadde den visjonen vi nå prøver å realisere i vår satsing på livsvitenskap. Han ville forstå liv og livsprosesser ved å trekke inn kunnskap fra flere fagfelt inklusive fysikk, matematikk og kjemi. Dette var meget ambisiøst på Schrödingers tid. Men fullt mulig nå. Forutsetningen er at de forskjellige disiplinene snakker sammen og integreres gjennom reell tverrfaglighet. Biologi, biomedisin og farmasi må gå inn i et stadig mer intimt samarbeid med fysikk, kjemi, matematikk, informatikk og teknologifag. Det er nettopp dette samarbeidet som er fundamentet for livsvitenskapen.

Forståelsen av liv og sykdom er viktig i seg selv. Men livsvitenskap har et større potensial: Livsvitenskap er plattform for ny næring og omstilling til en grønnere økonomi. Vi må starte en kollektiv, fossil avrusning. Olje- og gassnæringen vil være en viktig næring for Norge i mange år ennå, men vi må snarest få flere ben å stå på.

I livsvitenskapen er innovasjonspotensialet stort. Livsvitenskap vil skape arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode. Helsesektoren vil i særlig grad høste gevinster fra livsvitenskapene. Ny kunnskap skal bidra til å redusere kostnadene i helsevesenet gjennom forebygging, sikrere og tidlig diagnose, effektiv behandling og god rehabilitering. Vår ambisjon ved UiO er å skape et verdensledende undervisnings- og forskningsmiljø for livsvitenskap i løpet av de neste 10 årene.

Allerede ser vi spennende resultater fra livsvitenskapen. Om lag 70 prosent av patentene som tas ut gjennom vårt innovasjonsselskap Inven2 kommer fra fagmiljøer knyttet til livsvitenskap. Medikamentet Xofigo – mot prostatakreft – er et eksempel. Det er utviklet fra Kjemisk institutt ved UiO og fra OUS, Radiumhospitalet og har skapt nærmere 160 nye arbeidsplasser bare i Norge. Produktet ble lisensiert inn av Bayer, og senere ble selskapet, Algeta, overtatt av Bayer for 17,6 mrd. kroner. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek.

Livsvitenskapssatsingen har et stort potensial for næringsutvikling. Dette ser vi ansatsen til i Norge, og veldig tydelig i Sverige. Ifølge den svenske regjeringen sysselsetter svenske selskaper innen livsvitenskap mer enn 40 000 mennesker og eksporterer for rundt 90 milliarder svenske kroner. Næringen er en del av den fremvoksende bioøkonomien, som blir et stadig viktigere – og ikke minst grønnere – alternativ til fossilbasert økonomi. Her har norske politikere noe å lære.

Norge har store muligheter til å utvikle nye og grønnere næringer fra grunnforskningen. OECD spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år, men det må tas grep for å utløse potensialet.

Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi. Nærings-, fiskeri, og landbruks- og matministeren har ansvaret for utarbeidelsen.

Men hvor er helseministeren i denne strategien? Helse, livsvitenskap og bioteknologi er sentrale elementer i en grønn økonomi. I sin strategiutforming bør myndighetene trekke inn vårt hjemlige BioVerdi-prosjekt, som gir konkrete forslag til hvordan man med en bevisst politikk og samarbeid mellom aktørene (FoU og utdanning, næring, kapital, myndighet) og sektorene (helse, marin, landbruk og industri) kan bidra til den omstillingen som vi må igjennom.

Vi kan ikke forutsi hva vi skal leve av i fremtiden. Men enhver fremtidig næring vil måtte bygge på en plattform av muliggjørende teknologier. Langtidsplanen sier at muliggjørende teknologier skal være ett av seks prioriterte satsingsområder. La denne satsingen bli en realitet!

I livsvitenskapen kobles disse teknologiene sammen på en måte som kan gi oss den grønne økonomien vi så sårt trenger. Spørsmålet om hva liv er, fenger like mye i dag som for 70 år siden. Og i dag er liv utgangspunktet for både forskning og næringsliv.  

Kommentar i E24s nye kronikkserie FREMTIDENS NORGE
Kommentar i E24s nye kronikkserie FREMTIDENS NORGE

 

 

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 9. apr. 2015 23:57 - Sist endret 15. juni 2015 12:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere