Ministermøte i Yerevan om fremtidens utdannelse

Hvor mange vet hva som skjuler seg bak forkortelsen EHEA? De aller fleste som leser denne bloggen, er medlemmer av EHEA. For EHEA står for the European Higher Education Area.  Her er Norge med, blant 46 andre land. EHEA er et ektefødt barn av Bologna-prosessen, som har farget norsk utdanningspolitikk de siste 15 årene.

Ministermøte i Yerevan

I går og i dag har Europas utdanningsministre satt hverandre stevne i Yerevan for å gjøre opp status for Bologna-prosessen og for å diskutere dens fremtid. Det vil si: Utdanningsministrene reiser ikke alene. Som vanlig er de del av og leder en større delegasjon. Og i år er jeg med – som «backbencher».

Det er en spesiell opplevelse å følge med fra andre rad når 47 land møtes og skal bli enige om hvordan Europas utdannelse skal se ut i årene som kommer. Ønsket om harmonisering må balanseres med et legitimt ønske om differensiering og særpreg. Men av og til kommer viktige prinsipper under debatt - som akademisk frihet og institusjonell autonomi, studenters medbestemmelse og involvering, samt hensynet til likestilling og mangfold.   

Vår egen delegasjonsleder – statssekretær Bjørn Haugstad – tok sterkt til orde for å vektlegge akademisk frihet. Ikke minst kom dette så viktige prinsippet opp da innlemmingen av Hviterussland ble satt under diskusjon. Det endte med at Hviterussland ble akseptert som medlem av EHEA. Men en rapport om utviklingen i landet skal legges fram på neste ministermøte. Her må noen følge med slik at utviklingen går i riktig retning!

En viktig del av øvelsen under et ministermøte er å bli enig om et kommuniké. Førtisyv land diskuterer setninger og formuleringer. Selvsagt er det meste avklart på forhånd. Men i den endelige teksten kom det inn endringer som lover godt for utdannings-Europas fremtid. Godt støttet av den norske delegasjonen ble det inkludert en formulering som understreker studentenes betydning: «We will support and protect students and staff in exercising their right to academic freedom and ensure their representation as full partners in the governance of autonomous higher education institutions.» Og hensynet til likestilling og mangfold ble styrket gjennom følgende setning: “We will enhance the social dimension of higher education, improve gender balance and widen opportunities for access and completion, including international mobility, for students from disadvantaged backgrounds.”

Dette er selvfølgeligheter, vil mange si. Jeg er uenig. Det er viktig at det gis slike signaler. Alt er ikke «på stell» i det europeiske utdanningslandskapet. Kommunikéet vil gi ryggdekning til de kreftene som ønsker å rydde opp.

Ministerkonferansen hadde et ikke så lite snev av pessimisme med hensyn til Bologna-prosessens fremtid og gjennomføring. Ikke overraskende, for det er ikke lett å opprettholde entusiasmen for et prosjekt som nå har rundet femten år og som ble unnfanget i et Europa som var svært forskjellig fra dagens. Kanskje på tide at vi reviderer visjonen for denne prosessen? At vi nå tenker mer på innhold og verdier enn på de tekniske sidene ved harmoniseringen av det europeiske utdanningssystemet?

Innhold og verdier ble berørt i en debatt der det – fortjenstfullt – ble fremhevet hvor viktig utdannelse er for at universitetene skal bli nødvendige bolverk mot ekstremisme og totalitarisme. Dette spiller rett inn i den hjemlige debatt om det planlagte senter for ekstremismeforskning (les mitt bidrag til denne her). Dette senteret må legges til et universitet for at forskningen skal få den nødvendige koblingen til utdanning. Og gjennom tilknytning til et universitet må det få tilgang til den tverrfagligheten som trengs for å forstå de komplekse mekanismene som gir næring til de totalitære strømningene i dagens Europa.  

Sjur Bergan – representant for Europarådet – satte utdanningen inn i det store perspektivet. Med referanse til Tironi sa han følgende: «The answer to the question ‘What kind of education do we need?’ lies in the answer to a different question: ‘What kind of society do we want?’ “

Så opplagt. Men likevel så viktig å huske på hver gang sentrale beslutningstagere fristes til å redusere universitetene til arenaer for kortsiktig, økonomisk gevinst i etterkrisens Europa.   

 

-------

The European Higher Education Area in 2015:
Bologna Process Implementation Report

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 15. mai 2015 12:49 - Sist endret 15. juni 2015 12:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere