Muséene er et bærende element i vårt samfunnsoppdrag

Det er ikke uten grunn at flere av våre universiteter har muséer under sine vinger. For tilknytningen til universitetenes samfunnsoppdrag er åpenbar. Muséene formidler og engasjerer, og muséene inviterer til debatt og refleksjon. Og på universitetsmuseéne drives forskning på høyt nivå. Muséene er uløselig knyttet til universitetenes hovedoppgaver – forskning, utdanning og formidling. De er universitetenes viktigste åpning mot samfunnet – ikke minst mot barn og ungdom som på muséene søker og finner identitet og sammenheng.

Universitetsmuséene er ikke vedheng til universitetene, men en integrert del av dem. Det er derfor ganske besynderlig at de så til de grader har falt mellom stoler når det gjelder finansiering. Som påpekt i en tidligere blogg og i en kronikk i Klassekampen, faller museéne utenfor insentivsystemet for universitets- og høgskolesektoren siden dette ikke tar hensyn til verken samlinger eller besøkende.

Museumsfinansiering var blant sakene som var oppe til debatt i Stortinget i går – tirsdag 12. mai. Interpellasjonen fra Trine Skei Grande lød som følger:

«Universitetsmuseene spiller en viktig rolle i formidling av natur- og kulturhistorie, og forvalter samlinger med over ti millioner gjenstander. Museene opplever imidlertid uklar og uforutsigbar finansiering. Kvalitetsreformens finansieringsmodell tilgodeser i liten grad museumsdriften, og museene taper kampen om midlene over basisfinansieringen fra Kunnskapsdepartementet. Ved fremleggingen av finansieringssystemet varslet departementet at det ville komme en egen museumskomponent i insentivordningen. Det har ikke skjedd. Forslaget om å innføre insentiver både for samlingsforvaltningen og for formidlingen ble gjentatt i stortingsmeldingen om universitetsmuseer fra 2008, 'Tingenes tale', men ble ikke fulgt opp. Hvordan vil statsråden sørge for at det viktige samfunnsoppdraget universitetsmuseene har, blir tilstrekkelig og forutsigbart finansiert?»

I sitt innlegg påpekte Skei Grande at universitetsmuséene ikke har mulighet til å bruke  gaveforsterkningsordningene og at momsordninga og andre avgiftsordninger gjør at muséene «faller mellom alle de tre stolene de kunne ha sittet trygt på – om det er intensivbaserte ordninger, om det er gaveforsterkning, eller om det er moms».

Det er ingen enkel sak å konstruere et finansieringssystem som tar nødvendig hensyn til universitetsmuséenes betydning og behov. Jeg mener selv at vi ikke kan holde oss med et insentivsystem som er så finmasket at det dekker alle universitetets oppgaver. Det har også vist seg svært vanskelig å utarbeide et godt insentivsystem for formidling. Finansieringen av muséene må i stor grad bli et spørsmål om prioritering innenfor universitetenes basisbudsjett. Men utfordringene er store når vi ikke bare skal håndtere et lite tilpasset finansieringssystem, men også en bygningsmasse som  både er verneverdig og gammel. Det er arven etter Darwin som vi og andre universiteter nå konfronteres med: Europas naturhistoriske muséer (inklusive vårt eget) ble unnfanget da vår egen plass i utviklingen ble tydelig for oss – da vi kunne se oss selv i en større sammenheng. I mellomtiden har bygningene blitt gamle, verneverdige, og kostbare å restaurere.

I sin respons i Stortinget i går kom statsråden med en opplysning som gir grunn til optimisme. Med referanse til universitetsmuseenes omfattende forvaltningsoppgaver i henhold til kulturminneloven sa han følgende: «Som representanten Skei Grande er kjent med, forvaltes kulturminneloven av Klima- og miljødepartementet, utgifter til forvaltningsgraving samt deler av for- og etterarbeidet dekkes av utbygger, men forvaltningsoppgavene genererer også utgifter som museene ikke får dekket. Jeg er derfor i dialog med min kollega i KLD for å vurdere hvordan vi kan løse den utfordringen.»

Jeg er glad for at Trine Skei Grande har brakt finansiering av universitetsmuséene opp som sak i Stortinget. Saken fortjener en god debatt. Universitetene har selvsagt et selvstendig ansvar for å ivareta muséene og finansieringen av disse på best mulig måte i tiden som kommer. En viktig del av dette ansvaret er å sørge for at muséene blir enda tettere integrert i universitetenes samfunnsoppgaver. En like viktig del av dette ansvaret er å sørge for at dialogen med myndighetene fortsetter slik at vi ender opp med et finansieringssystem som er i tråd med muséenes samfunnsmessige betydning.

Hvorfor glemmes universitetsmuseene? Kronikk i Klassekampen 6. februar

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 13. mai 2015 18:45 - Sist endret 15. juni 2015 12:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere