Norges viktigste bygning

Observatoriet blir kalt  «Norges viktigste bygning», og endelig er den satt ordentlig i stand igjen. Dette var ingressen for et stort oppslag i Aftenposten den 18. november 2011 i forbindelse med at Observatoriet - den første bygningen som ble reist for Norges første universitet - var ferdig restaurert til fordums glans. Restaureringen og gjenåpningen av bygningen var et sentralt element i UiOs tohundreårsjubileum. Søndag 26. april inviterer vi til omvisning i Observatoriet. En slik omvisning hører naturlig hjemme i en UiO-festival som bærer tittelen «Kunnskap forandrer alt».

For når Observatoriet blir kalt «Norges viktigste bygning» så er det nettopp fordi kunnskapen som ble utviklet der, forandret så mye.

Vårt universitet ble grunnlagt i en tid da en av de største oppgavene var å sette Norge på kartet. Dette var viktig for en ung nasjon som søkte sin identitet. I 1814, etter en farefull ferd fra København over Skagerak, kommer Christopher Hansteen til det nyetablerte norske universitetet i Christiania som lektor i anvendt matematikk. I 1833 flytter han som professor inn i Observatoriet ved Solli plass. Hansteens viktigste oppgave var å bestemme Christianias lengde- og breddegrad. Hans observasjoner var så nøyaktige at de var offisielle tall i norske almanakker helt frem til 1978. Hvis vi tar med oss GPS til Observatoriet i dag, ser vi at han bommet på lengdegraden med kun 191 meter. Hansteen satte Norge på kartet – og det gjorde han med den aller største nøyaktighet.

Observatoriet er viktig – ikke bare fordi bygningen dannet rammen omkring banebrytende forskning – men også på grunn av bygningens symbolverdi. Det unge og fattige Norge prioriterte Observatoriet fremfor andre bygninger. Selve slottsbygningen måtte vente og sto ikke helt ferdig før i 1849. Samfunnets gryende forskningsambisjoner manifesterte seg i prioriteringen av Observatoriet. Som kjent var Hansteens egne ambisjoner formidable. På en plate på grunnsteinen til Observatoriet hadde han latt skrive «Et nos petimus astra» - vårt motto som nå har fått sin oppfølger i tittelen på rapporten fra vårt Strategic Advisory Board: Build a ladder to the stars.

Nå er Norge på kartet – bokstavelig og forskningsmessig. Nå er det andre samfunnsoppgaver som må håndteres. Ikke minst er tiden kommet for å bringe fagdisiplinene sammen for bedre å forstå liv og livsprosesser og for å utvikle nye og grønnere næringer basert på forståelsen av liv. Vi snakker om livsvitenskap - arenaen der de tradisjonelle fagdisiplinene fysikk, matematikk, farmasi, kjemi, biologi og medisin møtes og integreres. Livsvitenskapen rommer de muliggjørende teknologiene som vil være en nødvendig plattform for nye næringer innen landbruk, havbruk, industri og helse og som vil kreves for å tenke nytt rundt helseutfordringene i vårt eget land og globalt. Vår demografiske utvikling med en aldrende befolkning fremtvinger mer forskning på aldringsprosesser i seg selv og på de sosiale og teknologiske nyvinningene som kreves for at aldring skal bli så vellykket som mulig, både for samfunn og individ.

Observatoriet ble kalt Norges viktigste bygning – ikke på grunn av bygningen som sådan, men fordi bygningen dannet rammen rundt banebrytende forskning som svarte på 1800-tallets utfordringer. Vårt livsvitenskapsbygg vil bli viktig fordi det vil danne rammen rundt forskning, utdanning og innovasjon som svarer på det 21. århundres største utfordringer. Det går en linje fra Observatoriet til dagens UiO.

Denne linjen vil være tydelig i årets UiO-festival: Kunnskap forandrer alt.

..........................................................................................................................................

Kronikken min om Observatoriet skrevet 18.nov. 2011 kan leses her.

Nylig kom det ut en bok om Observatoriet for unge lesere. Les mer om den på Morten Dæhlens blogg her.

Lenke til hele programmet for UiO-festivalen: http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/

 

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 23. apr. 2015 14:07 - Sist endret 5. juli 2016 13:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere