Oppblomstring av feministisk engasjement

Temaet for Universitetet i Oslos feiring av den internasjonale kvinnedagen i år er ”De nye feminismene» og utgangspunktet for arrangementet er oppblomstringen av feministisk engasjement i den norske offentligheten de siste årene. At engasjementet er stort, understrekes av det gode oppmøtet til vårt arrangement i Gamle festsal i dag – på en søndag kl. 11.

Ellen Aanesen holdt hovedforedraget. Hennes foredrag om selvbestemt abort minnet oss om at seiere i likestillingskampen ikke må tas for gitt, og at det kommer – og kan komme – angrep fra mange hold. Hennes foredrag var et historisk tilbakeblikk og en maktanalyse i ett sveip. Med full rett ble det satt søkelys på rollen til kirken og legestanden – min egen stand.

Jeg brukte Aftenpostens oppslag i dag – om Elise Ottesen-Jensen – som utgangspunkt for min innledning under dagens engasjement. Oppslaget gir en treffende beskrivelse av hvordan det viktige arbeidet for kvinners rettigheter og helse ikke bare har fått liten oppmerksomhet, men er blitt hindret av lover, uforstand og fordommer. Aftenposten beskriver hvordan Elise Ottesen-Jensen – kanskje bedre kjent under pseudonymet Ottar – måtte navigere for å unngå straffeforfølgelse når hun holdt foredrag med politi på første rad. Vi kan lese om hvordan det gikk da hun ble foreslått til Nobels fredspris i 1972: At Nobelkomitéen ikke fant noen verdige vinnere dette året. Og vi får servert historien om at Sandnes – som i dag  omfatter Høyland der Ottesen-Jensen ble født – har oppkalt en gate etter Sandnes-jenta Julie Ege. Ikke et vondt ord om Ege – men valget mellom de to kvinnene sier vel alt om hva som har hatt oppmerksomhet i det norske samfunnet – og hva som ikke har hatt det.

Siden temaet i dag er oppblomstringen av feministisk engasjement, drister jeg meg til å hevde at dette engasjementet bør få et enda sterkere internasjonalt perspektiv. Hvis feminisme i stort er å bedre kvinners situasjon ser man lett de store utfordringene i landene som er blitt hengende etter i den økonomiske og politiske utviklingen. Disse utfordringene bør og skal vi engasjere oss i. Og disse utfordringene kommer oss tett inn på livet gjennom økende migrasjon. Feminisme i et migrasjonsperspektiv står for meg som en av de vanskeligste og viktigste problemstillingene vi nå står overfor, også i vårt eget land.

Debatten i dag fant sted i den salen der «Lov om Kvindens Myndighed» ble vedtatt i 1863. For det var her i Gamle festsal våre folkevalgte møttes, i årene før Stortingsbygningen stod ferdig i 1866.  Gjennom loven av 1863 ble ugifte kvinner over 25 år gitt full myndighet. Et skritt på veien mot alle de lovene som gir bakteppet for dagens diskusjon.

Takk til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, til foredragsholderen Ellen Aanesen, til de sterke stemmene i panelet (Oda Faremo Lindholm, Susanne Skjørberg, Victoria Wæthing og Noor Jdid), og til debattleder Marina Tofting.

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 8. mars 2015 12:29 - Sist endret 15. juni 2015 12:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere