Sats på EU – men vår stemme må bli hørt

I går arrangerte Kunnskapsdepartementet en høringskonferanse om ekspertutvalgets forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Ekspertutvalgets rapport har tittelen “Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill.”  Rapporten er god. Og langt på vei svarer den på de utfordringene sektoren står overfor.

Det er mye som kan kommenteres i forslaget til nytt finansieringssystem. Her vil jeg konsentrere meg om de anbefalingene som ekspertutvalget gir for å støtte institusjonenes satsing på EU-finansiering.  

Ekspertutvalget foreslår:   

«En indikator for inntekter fra alle EU-prosjekter (forskning, utdanning og regionale prosjekter) med fast stykkpris og åpen budsjettramme. ERC-midler gis dobbel uttelling sammenlignet med øvrige EU-midler.»

Ekspertutvalget sier videre: «For å lykkes med regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU mener ekspertgruppen det er behov for et forutsigbart insentiv som premierer deltakelse i europeiske programmer.»

Jeg er hjertens enig. Vi har fått en marsjordre fra regjeringen. Vi skal i perioden frem til 2020 hente inn 60 % mer fra EU enn det vi har gjort de siste årene. Denne utfordringen tar vi på strak arm. Men da trenger vi et nytt og mer velegnet finansieringssystem. Og det ser vi ut til å få. Jeg er spesielt glad for at utvalget foreslår en sterk insentivering av ERC-finansiering. Uttelling fra ERC (Det europeiske forskningsrådet) er en indikator for kvalitet – kanskje den aller fremste indikator for kvalitet i det europeiske forskningssystemet,  

Målet om 60 % økning i innhenting av midler fra EU er krevende, men riktig.  For den enkelte forsker gir EU-prosjekter faglig prestisje og tilgang til nettverk som gir muligheter utover de som finnes i forskerens eget miljø. For Norge betyr EU-forskningen at vi får tilgang til viktig ekspertise og kunnskap. Som jeg skriver i Dagsavisen: En analyse fra 2012, basert på 895 prosjekter med norske deltakere i EUs syvende rammeprogram, viste at Norge fikk tilgang til prosjekter med en totalverdi på 4903 M€ - tolv ganger mer enn de 422 M€ som norske forskere fikk utbetalt i direkte støtte.

Når ambisjonen er at Norge skal hente ut en betydelig andel av midlene som legges inn i Horisont 2020 må vår stemme høres når prioriteringene gjøres. Ikke minst: Det er viktig at våre egne forskere tar del i de ekspertgruppene som syr EUs forskningsprogram sammen. Stemmen fra Norge bør være klar på at Horisont 2020 må få et langt videre perspektiv enn kortsiktig økonomisk gevinst. Kvalitet og grunnforskning må ligge i bunnen, og samfunnsfag og humaniora må ikke bli salderingsposter. For mer enn noen gang trenger vi språklig og kulturell forståelse på tvers av landegrensene. Det er denne forståelsen som bygger tillit, holder markedene sammen og som kan skape den internasjonale samhandlingen som trengs for å møte de globale utfordringene som Horisont 2020 så fortjenstfullt er opptatt av.

 

Se Dagsavisen:

Marsjordre til norske forskere.

 

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 3. feb. 2015 22:57 - Sist endret 6. juli 2016 11:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere