Tverrfaglighet og globale utfordringer

I en verden som fremdeles er i en tilstand av Piketty-feber trenger vi påminnelser om at det ikke bare er økonomiske ressurser som er gjenstand for en grotesk skjevfordeling, men at det også er uakseptable ulikheter innen helse. Hvor lenge du kan forvente å leve avhenger av hvilket land du er født i: Det er 21 år forskjell i forventet levetid mellom land. Og for noen få dager siden publiserte en internasjonal kommisjon en rapport i The Lancet der det vises til at fem milliarder mennesker – 2/3 av verdens befolkning – ikke har tilgang til sikker og økonomisk overkommelig kirurgisk behandling når de trenger det. Helseulikheter er en global utfordring. Og som for andre globale utfordringer: Tverrfaglighet er nødvendig for å forstå dem – og for å møte dem.  

Innlegg i dagens utgave av Dagsavisen

Det er tverrfaglighetens år på UiO. Og mange spør seg: Hvorfor en slik satsing på tverrfaglighet? Det er mange svar på dette spørsmålet. Men én viktig grunn gis av de globale utfordringene innenfor så forskjellige felt som klima, miljø, økonomi, energi og helse. Mange av de mest fundamentale spørsmålene for dagens forskning ligger innenfor disse feltene. Og her ligger også et stort ansvar for universitetene som utdanningsinstitusjoner. Vi skal utdanne morgendagens ledere – de som skal håndtere de globale utfordringene. Disse er så komplekse at de krever et intimt samspill mellom de tradisjonelle disiplinene.  

I Lancet-kommisjonen som publiserte sin rapport 27. april, var en rekke disipliner representert. Kommisjonen - ledet av Harvard-professoren John Meara - slår fast at det har vært store fremskritt i global helse over de siste 25 årene, men at mange ikke har fått ta del i utviklingen. I verdens fattigste områder har det skjedd en økning i dødelighet og sykelighet av vanlige tilstander som trenger kirurgi, og i lavinntektsland har utviklingen av trygg og livreddende kirurgi og anestesi stagnert eller gått tilbake. I fravær av kirurgisk behandling går mange liv unødvendig tapt på grunn av vanlige tilstander som blindtarmbetennelse, brokk og brudd, og som følge av medfødte misdannelser og kreftsykdommer slik som brystkreft og livmorhalskreft. Og som kommisjonen skriver: Behovet for kirurgisk behandling vil stige fram mot 2030, og denne stigningen vil være særlig markant i lavinntektsland. Disse utfordringene har det vært forbausende stille om, både i mediene og i samfunnsdebatten.

For det er enkeltsykdommer som har fått størst oppmerksomhet de siste årene. Dette påpekes både av Meara-kommisjonen og av kommisjonen som ble ledet fra Universitetet i Oslo og som publiserte sin rapport i The Lancet i fjor (The political origins of health inequity: prospects for change). Konsekvensen er at utviklingen av integrerte helsetjenester og helsesystemer har blitt nedprioritert. Selvsagt trenger vi fremdeles en målrettet innsats mot enkeltsykdommer som malaria, ebola og polio og mot ikke-infeksiøse sykdommer slik som diabetes og psykiatriske lidelser. Men denne innsatsen må balanseres med en innsats for å bygge opp et helhetlig helsevesen og et kompetent helsepersonell i de delene av verden som er blitt liggende etter i den økonomiske utviklingen. Norsk bistandspolitikk bør ta dette til etterretning.

Litt av forklaringen på at enkeltsykdommer har fått prioritet, ligger i tallenes magi. Det er mye enklere å tallfeste effekten av vaksiner på utbredelsen av infeksjonssykdommer enn det er å dokumentere effekten av investeringer i et helhetlig helsevesen. Uten muligheter for å dokumentere og tallfeste effekt er det erfaringsmessig lite entusiasme for å investere i helse.  Meara-kommisjonen skal ha honnør for at de tar utfordringen: De har beregnet seg fram til det antallet kirurgiske inngrep som trengs for å imøtekomme behovet fram til 2030 og hva dette vil koste. De argumenter godt for at investering i kirurgiske tjenester og helhetlige helsetjenester i lavinntektsland ikke bare vil redde liv, men også fremme økonomisk vekst.  

I dag og i morgen – 6. og 7. mai - arrangeres den årlige konferansen for Partnership for Change der jeg selv skal holde et foredrag. Stikkordet for konferansen er bærekraft. Meara-rapporten viser med all tydelighet at vi i diskusjonen om bærekraft må gi plass til de utfordringene vi ser innen global helse. Disse utfordringene er komplekse. Helse er ikke bare medisin og biologi, men tett sammenvevd med økonomi og miljø. Og ikke minst: Med globaliseringen er helse i større grad enn før blitt et spørsmål om hvordan vi organiserer oss og prioriterer på overnasjonalt nivå. Handelsavtaler og innsparingspakker må sys sammen slik at det ikke går utover helse. Diskusjonen rundt Kapitalen i det 21. århundre må ikke overskygge de store utfordringene vi står overfor når det gjelder helse i dette århundret.

--------

The Lancet Commission on Global Surgey

The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health

Partnership for Change Conference 2015 

 

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 6. mai 2015 23:16 - Sist endret 15. juni 2015 12:36

Open Science først skritt for allmenn utbygging av helse

Universitetene er de som sitter på de viktigste nøklene når det gjelder rask respons på epidemier tror jeg er rimelig å si. Og med det overtaket som mikroorganismer har på mennesker nå for tiden så vil vel dette aktualiseres mer og mer. Tilgang til faglitteratur blir nok bare viktiger og viktigere, her er ett eksempel på hvorfor:

Da Ebola-viruset slo til i Vest-Afrika så var den "conventional wisdom" at det ikke kunne være Ebola siden dette ikke skulle være i Vest-Afrika med unntak av en hendelse i 1994. Når man begynte å grave i tidsskriftene så var det likevel massevis av funn av dette viruset i Vest-Afrika de siste årene fra litteraturen. Denne informasjonen var i praksis ikke tilgjengelig for leger og eksperter i Guinea, Liberia og Sierra Leone fordi hver artikkel koster ca. en halv ukeslønn, og man trenger tilgang til kanskje flere hundre eller tusener. Dødstallene steg raskt som følge av treg respons fordi man var sikker på sykdommen ikke hadde med Ebola å gjøre.
https://www.techdirt.com/articles/20150409/17514230608/dont-think-open-a...

Opphavsrett og prestisjejakt blant forskerne er også en årsak til at man ikke deler på analysene og prøvene man tar, og den tapende part er som regel de som trenger forskningen mest:
"The rapid dissemination of results during outbreaks is sporadic at best."
http://www.nature.com/news/data-sharing-make-outbreak-research-open-acce...

Løsningen er kort fortalt figur 3 her: http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scienti...

Skrevet av: Pål M. Lykkja (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 7. mai 2015 09:02

Tekniske stillinger og opprykk

Når vi snakker om ulikheter, hva med tekniske personal ved UiO med Dr grad? det ser ut at vi blir behandlet ulik de som har akademiske stilling mht opprykk

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 8. mai 2015 08:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere