Podcast: Hvordan virker kreftbehandling på kroppen?

Kreft berører oss alle. Hvert år blir en av tre nordmenn rammet av kreft. Heldigvis overlever stadig flere. Men kampen for å bekjempe sykdommen er brutal. For behandlingen av kreft består av kirurgi, cellegift, stråling og for noen immunterapi. 

Deltakerne i podcasten fotgrafert foran en liten innsjø

Fv. Sigrun Myhre og Bente Brokstad Herlofson. Foto: Marie Lindeman Johansen OD/UiO.

Men hvordan virker behandlingen på kroppen? Hva slags bivirkninger kan man vente seg? Og klarer vi å ta godt nok vare på pasientene slik dagens kreftbehandling er organisert?

Det er tema i denne podcasten hvor professor og oralkirurg Bente Brokstad Herlofson fra Det odontologiske fakultet /Rikshospitalet snakker med Sigrun Myhre, rådgiver og spesialsykepleier fra Kreftforeningen.

Hva er kreft?

–  Kreft er en samlebetegnelse for mange ulike kreftformer og sykdommer, forklarer Bente Brokstad Herlofson. Det finnes kanskje opp mot 200 forskjellige typer. De har mange fellestrekk, men så er det også noen ulikheter. Men det aller viktigste fellestrekket er ukontrollert celledeling. Da får man en opphopning av kreftceller, og de kreftcellene kan da invadere vevet under og spre seg til hele kroppen.

Pasientorganisasjon

For alle de menneskene som blir rammet av kreft årlig, finnes det en pasientorganisasjon. En organisasjon, som ikke bare er viktig for dem som berøres av kreft, men som også bidrar til at kreftforskningen drives fremover; nemlig Kreftforeningen.

– Kreftforeningen er en av de største bruker- og intresseorganisasjonene i Norge, sier Sigrun Myhre, rådgiver og spesialsykepleier fra Kreftforeningen. Vi er en folkebevegelse med over 15 000 medlemmer, 25 000 frivillige, 200 medarbeidere og tusenvis av støttespillere og givere.

Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og for bedre livskvalitet for pasienter og pårørende. Kreftforeningen gir over 200 millioner kroner til forskning hvert år og jobber aktivt politisk for å få gjennomslag for kreftsaken.

Hvorfor oppstår kreft?

– Vi kan ikke si helt sikkert hvorfor kreft oppstår, sier Herlofson. Men det vi vet er at faktorer som arv, miljø og livsstil spiller en rolle. Kreft kan også forårsakes av virus som f.eks humant papillomavirus (HPV) som kan føre til livmorhalskreft hos kvinner.

Nå viser det seg at dette viruset også kan føre til kreft i svelget. Hovedsakelig hos menn.

–  Vi har begynt å vaksinere unge jenter mot dette viruset, og nå også gutter. Og det vil bli spennende å se om denne vaksineringen vil har effekt mot utviklingen av kreft i svelget, forklarer Herlofson.

Behandlingsformer

Selve kirurgien har vært hjørnestensbehandlingen når det gjelder kreft. Men for mange er ikke dette nok, fordi man er usikker på om man har fått med seg alt av svulsten. Da brukes også stråling og cellegift i ulike kombinasjoner.

De siste årene er det også kommet til mer målrettet medikamentell behandling. Altså medikamenter som virker direkte på kreftcellen. Men et mulig paradigmeskiftet innenfor kreftbehandling er altså immunterapi. Denne behandlingsformen handler om å stimulere kroppens eget forsvarssystem for å bekjempe kreften.

Mange spørsmål

Kreftforeningen får mange spørsmål rundt de ulike behandlingsformene som finnes, og da spesielt mange spørsmål knyttet til immunterapi.

– Men hvem som egentlig kan få immunterapi vil være svært individuelt og ikke noe som Kreftforeningen kan ta stilling til. Vi kan bare gi råd om å ta dette opp med behandlende lege, sier Myhre.

– Det forskes nå mye på hvem som kan ha nytte av immunterapi. Bivirkningen må veies opp mot effekten, sier Herlofsen.

Bivirkninger

Det at kreftbehandling har bivirkninger er et uomtvistelig faktum for de aller fleste som får kreft. Men hvor plaget man vil bli varierer.

– Et underkommunisert område når det gjelder bivirkninger er de bivirkninger som rammer munnhulen, forklarer Herlofson. Mange pasienter og pårørende blir overasket over det. Her er det behov for mer kunnskap, forskning og  ikke minst samhandling mellom helseetatene. Tannhelsepersonell bør for eksempel inkluderes i oppfølgingen av kreftpasienter. Det er i dag manglende kommunikasjon mellom tannhelsetjenesten og den generelle helsetjenesten (primær- og spesialisthelsetjenesten).

– Jeg begynte å forske på dette for 25 år siden, forklarer Herlofson. Da gjorde vi en studie på  pasienter som hadde blitt behandlet for testikkelkreft. Det viste seg at mange av disse pasientene hadde hatt store plager i munnhulen som en konsekvens av kreftbehandlingen. Det var overaskende for mange at behandling av kreft utenom hode-hals kan føre til bivirkninger og plager i munnhulen.

Munnhulen er en del av kroppen

Kreftforeningen er også opptatt av at det er lite kunnskap om bivirkninger i munnhulen. Dette er ekstra viktig nå med alle de nye kreftmedisinene og kreftbehandlingsregimene som stadig blir aktuelt å benytte.  

– Munnen må bli sett på som en del av kroppen, sier Myhre. Vi får veldig mange henvendelser fra fortvilte pasienter som ikke får den behandlingen de trenger, rett og slett fordi de ikke har råd. Det er veldig bekymringsfullt.

Hør hele samtalen i podkasten Universtitetsplassen.

Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify. 

 

Publisert 4. juni 2021 11:04 - Sist endret 4. juni 2021 11:04