Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.

På Universitetsplassen møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Bildet kan inneholde: tekst, skrift, gul, linje, logo.

Episoder

  • 86. Hvorfor rammes så mange unge av klimaangst?

    Hva er egentlig klimaangst? Og hva gjør at særlig unge mennesker rammes? Hva er forskjellen på klimaangst og klimabekymring? Og kan angsten avhjelpes eller brukes til noe konstruktivt? I denne podkasten møter vi psykologistudent og klimaforkjemper Mia Chamberlain, som selv har vært rammet av klimaangst. Vi møter også psykologiprofessor ved UiO, Ole Jacob Madsen.

    Programleder er Gro Lien Garbo. 

  • 85. Norge glemmer sola når vi satser på fornybar energi

    På verdensbasis er solkraft en av de billigste og raskest voksende kraftkildene, men i Norge snakker vi mest om vann og vind. I denne episoden møter du Kristin Bergum ved Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi og  Josefine Selj ved Institutt for Energiteknikk.

    Programleder er Elina Melteig.

  • 84. Psykt normalt?

    Ungdom på videregående rapporterer økende omfang av psykiske plager. Sosiale medier viser en trend blant de unge på å si de har en mental diagnose. Men hva er forskjellen på en psykisk lidelse og noe som vi egentlig bør kunne takle?  I denne episoden av Universitetsplassen møter vi Jan Ivar Røssberg, professor i psykiatri, og Christian Ruud, sentralstyremedlem i Mental helse ungdom. Programleder er Thomas Olafsen.

  • 83. E-post og zoom kan være hackernes inngang til hele systemet

    I 2018 ble Stortinget hacket. Økende digitalisering er en fordel, men det er også en trussel. Hva gjør du hvis du blir utsatt for «deep fake», eller smarthuset låser deg ute? I denne episoden møtes professor Audun Jøsang og dr. Siri Bromander til samtale om digitale trusler, og hvordan vi kan forsvare oss mot de.  Programleder er Elina Melteig. 

  • 82. Den største helsetrusselen kan være en klode under press

    En ny studie viser at flere enn åtte av ti av jordas befolkning har blitt rammet av værhendelser. Et vær som har blitt mer ekstremt på grunn av menneskeskapte klimaforandringer. De fleste av oss forbinder ekstremvær med store katastrofer som flom og orkan. Men dette påvirker oss også på mange andre måter. 

    For å snakke om mulige løsninger inviterte vi Kristian Rødland fra Folkehelseinstituttet og UiO, og Vebjørn Bakken, direktør ved UiO Energi.

    Programleder er Thomas Olafsen.

  • 81. Danning i klima- og demokratikrisa si tid

    Dersom samfunnskritiske, «plagsame» folk blir for lojale mot styresmakter og andre autoritetar, set dei borgarrettane våre på spel. Kva er utdanninga si rolle i danning? Og kva med di og mi? Filosof Inga Bostad leier forskargruppa Humaniorastudiar i pedagogikk ved Institutt for Pedagogikk og den tverrfakultære forskargruppa Den nordiske utdanningsmodellen, og hun har lenge vore opptatt av danning. I denne episoden møter ho filosof Arne Johan Vetlesen, som i 2019 stilte som ekspertvitne for den kontroversielle sivil ulydigheits-gruppa Extinction Rebellion. Dei svarer blant anna på kor rebelsk eit danna menneske kan tillate seg å vere.

    Programleiar er Monica Bjermeland.

  • 80. Akademisk frihet: Kultur for formidling

    Hvordan kan man skape en kultur for formidling? I denne episoden møter du rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, førsteamanuensis Anine Kierulf, prorektor Åse Gornitzka, professor Anders Ravik Jupskås og daglig leder tankesmien Civita Kristin Clemet. Ordstyrer er Aslak Bonde.

    Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetet i Oslos 210-årsdag 2.september.

  • 79. Akademisk frihet: Sikkerhetspolitikk og forskning

    Autoritære styrer vinner stadig mer innpass og forskningsfriheten er truet mange steder. Vil sikkerhetspolitikken true nødvendig forskningssamarbeid?

    I denne episoden møter du kommentator i Aftenposten, Therese Sollien, stortingspolitiker fra AP Jette Christensen, og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av tre episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

  • 78. Akademisk frihet: Trusler og hets

    Forskere som forsker på kontroversielle temaer eller miljøer kan oppleve hets og trusler. Hva kreves av støtte og ledelse, og hvilken pris har det å være i offentligheten? I denne episoden møter du Anders Ravik Jupskås fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, kommentator i Aftenposten, Therese Sollien, daglig leder i tankesmien Civita Kristin Clemet og jurist Anine Kierulf fra institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Ordstyrer er Aslak Bonde.

    Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

  • 77. Akademisk frihet under press

    Hvorfor er det viktig i et demokrati at forskerne har akademisk frihet? Hva truer den akademiske friheten i dag? I denne episoden møter du jurist Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo, daglig leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, og prorektor Åse Gornitzka, Universitetet i Oslo. Ordstyrer er Aslak Bonde.

    Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

  • 76. Antibiotikaresistens; en stille medisinsk katastrofe?

    Det var farligere å bli syk i «gamle dager». Men vi er nå på vei mot «gamle dager» dersom vi ikke får bukt med antibiotikaresistens. I denne episoden diskuterer Roger Simm, forsker fra Det odontologiske fakultet, og Ernst Kristian Rødland, overlege fra FHI og forsker ved Det medisinske fakultet, utfordringene knyttet til vår tids forhold til antibiotika.

    Programleder er Astrid Skiftesvik.

  • 75. Antirasistisk aktivisme i litteraturen

    De siste årene har unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn skrevet om rasisme, feminisme og medborgerskap. Camara Lundestad Joofs bok Eg snakkar om det heile tida har prydet bestselgerlister, den er gjort om til teater og blitt satt på pensum i skolen. Hvorfor egner litteraturen seg som arena for antirasistisk aktivisme? Hvordan skriver unge forfattere om rasisme? Og hvordan lar norske forfattere seg inspirere av afroamerikansk litteratur? Elisabeth Oxfeldt forsker på minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur, og i denne episoden møter hun Camara Lundestad Joof til en samtale om litterær aktivisme. 

    Programleder er Mari Lilleslåtten.  

    Les mer om forskningen på prosjektsiden til Oxfeldts forskningsprosjekt og i bokkapitlet «Skamløshetens tid er her for å bli». Minoriserede kvinder tager til orde i skandinavisk samtidslitteratur

  • 74. Det er fortsatt menneskerettigheter som mangler i Grunnloven

    Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt i 1948, men først i 2014 fikk Grunnloven en ny oppdatert del om menneskerettigheter. I denne podkastepisoden får du høre om hvorfor ikke alle de sentrale menneskerettighetsprinsippene ble tatt inn.

    Du får også høre om brudd på menneskerettigheter i dagens Norge, med vekt på vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag. 

    I podkasten deltar jus-professorene Dag Michalsen Og Ola Mestad samt historieprofessor Hanne Hagtvedt Vik, alle fra UiO.

    Programleder er Jorunn Kanestrøm.

  • 73. Klima: – Vi bør både redusere etterspørsel og kutte produksjon av olje

    – Verden har i flere tiår forsøkt å redusere etterspørselen etter fossile brensler - uten å få det til. Nå er det på tide å forsøke fra den andre siden og også og kutte produksjonen, sier økonomiprofessor Karine Nyborg. I podkasten Universitetsplassen diskutere hun og klimaforsker Bård Lahn viktige klimaspørsmål.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 72. Klimatoppmøtet 2021: Verden trenger et taktskifte

    I sommer kom klimarapporten som fikk FNs generalsekretær til å erklære kode rød for menneskeheten. Nå er vi fremme ved klimatoppmøtet i Glasgow, omtalt som det viktigste siden verdens land signerte Paris-avtalen i 2015. UiO-forsker Trude Storelvmo og CICEROs forskningsdirektør Jan Fuglestvedt bidro begge til klimarapporten. De snakker om nye funn og hva de håper kommer ut av forhandlingene i Skottland.

    Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi.

  • LIVE: Grønn morgen, Norge!

    Vi har teknologi som kan drive verden i grønn retning, men å ta den i bruk er ikke alltid like enkelt. De unge forskerne Christina Nadeau, Halvor Høen Hval, Susanne Normann og Christian Palacios Haugestad diskuterer hva som skal til for at klimaløsninger blir realisert. Ordstyrer er Torkjell Leira fra Klimahuset.

    Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

     

  • LIVE: Grønt diktatur

    Klimaendringene skjer fort. Vi vet hva vi må gjøre for å fikse det, men hvor går egentlig grensen mellom personlig frihet og alles felles beste?  Du hører professor Benedikte Moltumyr Høgberg, stipendiat Bård Lahn, forfatter Bjørn Vatne og MDG-politiker Eivind Trædal diskuterer hvor grensen går før den beste intensjonen ender i diktatur. Ordstyrer er Beate Nossum fra byrået Footprint.

    Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

  • 71. Putins Russland: Autoritær politikk og tradisjonelle verdier

    Siden 2012 har Russland gått i stadig mer autoritær retning. De som snakker Vladimir Putin imot, anklages for å true tradisjonelle russiske verdier eller stemples som utenlandske agenter. Russlandsforsker Pål Kolstø møter Lene Wetteland fra menneskerettighetsorganisasjonen Den norske Helsingforskomité for å diskutere hva som ligger i retorikken om tradisjonelle verdier, hva konsekvensene av Putins politikk har vært – og hva russerne egentlig mener om Putins verdier. 

    Programleder er Mari Lilleslåtten.

  • 70. CO2-lagring som en økonomisk mulighet

    Norge har lagret CO2 i 25 år. Teknologien og kompetansen har eksportverdi, men samfunnsendringene som skal til er bøygen som må overvinnes. I denne episoden møter du forsker Rikke Bruhn ved Institutt for geofag og Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, nettidskriftet til Norsk klimastiftelse.

    Programleder er Elina Melteig.

  • LIVE: Ung under pandemien: 8760 timer på hybelen

    Hva har pandemien gjort med hver enkelt av oss - og med samfunnet? Hvordan har det for eksempel vært å tilbringe 8760 timer på hybelen? Vi snakker om psykisk helse, om mestring og om hvor grensen går for hva man må og kan tåle når man er ung og student. Du hører Martine Antonsen, Maika Marie Godal Dam, Omid Ebrahimi, Trine Waaktaar og Jan Ivar Røssberg.

    Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

  • LIVE: Den norske idealborgeren

    En ideell borger deltar aktivt i arbeidslivet og i demokratiet, men samfunnet er designet på en måte som gjør at ikke alle kan delta på lik linje. Denne episoden tar for seg hvordan forestillinger om idealborgeren også fører til diskriminering og utenforskap.

    Du hører filosof Pål Antonsen, sosiolog Arnfinn Midtbøen, teolog Kaia Rønsdal, funksjonshemmingsforsker Jan Grue, litteraturforsker Louisa Layne og professor i informatikk Tone Bratteteig.

    Ordstyrer er Vilde Sagstad Imeland, journalist i Morgenbladet.

    Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

  • LIVE: Sofie kupper Norge

    Hvor robust er egentlig det norske demokratiet? I høst lanserte Universitetet i Oslo podkasten Sofie kupper Norge der komiker Sofie Frøysaa og forsker Sofie Høgestøl samarbeider med demokratiforskere ved UiO om en oppskrift på å gjøre Norge til et diktatur.  

    Podkasten ble lansert under kunnskapsfestivalen «En ny start» på Universitetsplassen, og i denne episoden får du to debatter fra lanseringen. Først ut er Sofie og Sofie som går løs på diktaturoppskriften sammen med TV2-journalist Kadafi Zaman, professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen og forsker ved Senter for ekstremismeforskning, Cathrine Thorleifsson. 

    Datainnbrudd, desinformasjon og ny teknologi. Hvordan er egentlig Norge og norske medier rigga hvis onde krefter vil påvirke stortingsvalget og det norske demokratiet? Det spurte Sofie Høgestøl medieforsker Petter Brandtzæg, sjefredaktør i VG, Gard Steiro, NRK-korrespondent Tove Bjørgaas og TV2-journalist Kadafi Zaman om i del to av episoden.

  • 69. Finnes universets begynnelse?

    «The big bang» er teorien om hvordan verden har oppstått. Alternativet er at det alltid har eksistert, men det medfører rare paradokser. Hilberts hotell og mystiske kvantefelt er bare begynnelsen. Hør astrofysiker Trygve Leithe Svalheim og filosof Øystein Linnebo diskutere om verden har blitt til, eller om den har vart evig.

    Programleder er Elina Melteig. 

  • LIVE: Ta knekken på konspirasjonsteoriene

    Konspirasjonsteorier er gift for demokratiet – og ofte god underholdning. Er demokratiet vårt rusta for å stå imot konspirasjonsteoriene? Denne episoden tar for seg hva konspirasjonsteorier egentlig består av, hvilke mekanismer som bidrar til å spre dem, og hva som bør gjøres for å motarbeide dem.

    Du hører jurist Anine Kierulf, statsviter Cathrine Holst, sakprosaforsker Johan Tønneson og religionshistoriker Terje Emberland.

    Ordstyrer er Fredrik Sjaastad Næss fra podkasten Konspirasjonspodden.

    Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31. august - 2. september.

  • 68. Norske forskere ser etter tegn til liv på Mars

    Spor av liv på Mars betyr at vi ikke er alene i universet. Forskerne leter i spenning, og et av instrumentene ombord på roveren Perseverance er RIMFAX – utviklet og bygget i Norge. Professor Svein-Erik Hamran har ledet prosjektet, og sammen med Marianne Vinje Tantillo ved Norsk romsenter snakker vi om hva forskerne egentlig ser etter, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i Mars-forskningen.

    Programleder er Elina Melteig. 

  • 67. Hva fungerer i en valgkamp?

    50 prosent av velgerne bestemmer seg i løpet av valgkampen. Hva kan politikerne gjøre for å påvirke borgerne til å velge sitt parti? Rune Karlsen forsker på politisk kommunikasjon, Sigbjørn Aanes har drevet valgkamp for Høyre og Erna Solberg i en årrekke. De diskuterer hvordan partiene kan vinne velgernes gunst, i et fragmentert mediebilde hvor sosiale medier er viktigere enn noensinne.

    Programleder er Mari Lilleslåtten.

  • 66. Hvordan kan vi forebygge selvmord?

    I fjor tok 639 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 639 mennesker for mange – og utgjør 1,6 prosent av alle registrerte dødsfall i fjor. Menn er overrepresentert i denne statistikken. Hva kan vi gjøre som samfunn, både som enkeltpersoner og som hjelpeapparat, for at færre ser selvmord som en utvei?

    I denne episoden av podkasten Universitetsplassen møter vi professor i psykiatri Lars Mehlum og erfaringskonsulent Torbjørn Mohn-Haugen.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 65. Hva står på spill ved årets Stortingsvalg?

    Valg og valgkamp har preget gater og medier de siste månedene. Den 13. september er stortingsvalget, og den verste spenningen over. Men hva står på spill fram til det – og også i tiden etterpå?  

    I denne episoden av podkasten Universitetsplassen møter vi Bernt Aardal og Elin Haugsjerd Allern, begge statsvitere og professorer som forsker på norske valg og norske partier.  

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 64. Hvilken relevans har internasjonale domstoler for deg og meg – og demokratiet vårt?

    Mange som bor i Norge har opplevd å få saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler? Barnevernsakene hvor Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å ha lagt for lite vekt på familiegjenforening er gode eksempler på hvordan en internasjonale domstol kan bidra til økt rettssikkerhet for både barn og familier.

    I denne podkastepisoden kan du høre om barnevernsakene og om internasjonale domstolers rolle og betydning for velfungerende demokratier. I podkasten deltar professor i filosofi Andreas Føllesdal og professor i jus Geir Ulfstein. Begge er direktører for PluriCourts som studerer internasjonale domstolers legitimitet. Begge ble også nylig tildelt forskningsprisen ved UiO.

    Programleder er Jorunn Kanestrøm. 

  • 63. Er vi klare for den neste krisen, Spurkland og Jahre?

    Pandemien har vist hvor viktig det er at forskjellige fagfelt lærer av hverandre og samarbeider. Ligger det kunnskap i immunologi og logistikk som vi kan dra nytte av neste gang en krise oppstår?

    Under pandemien har vi, naturlig nok, blitt opptatt av immunologi. Mangel på smittevernutstyr og distribusjon av vaksiner har vist oss hvor viktig logistikken er. To forskjellige fagområder som begge har til felles at vi merker det hardt på kroppen når de svikter.

    I denne episoden av Universitetsplassen har immunolog Anne Spurkland invitert Marianne Jahre, professor i logistikk, til samtale. Programleder er Thomas Olafsen.

  • 62. Hvorfor er innovasjon og forskning på innovasjon så viktig?

    Innovasjon er ord som er på manges lepper - i akademia – i næringslivet og i det offentlige. Men hvorfor er innovasjon så viktig?  Hva inneholder egentlig begrepet? Og hva har samfunnsfagene å bidra med?

    Vi møter årets vinner av Universitetet i Oslos Innovasjonspris; økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit Moe og sjeføkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon Øystein Dørum. 

    Programleder er Gro Lien Garbo

  • 61. De unge stemmene i klimasaken

    Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?

    Nora Sulejmani (19) og Adrian Espelata (16) snakker med forsker Ole Andreas Kvamme og formidler ved Klimahuset, Marianne Guriby.

    Programleder er Elise Koppang Frøjd. Episoden er produsert av Shane Colvin/UiO.

  • 60. Nye kostråd basert på forskning og bærekraft

    Til neste år får du nye råd om kosten din. Et unikt prosjekt med 300 forskere og stor oppdatering av kunnskap. De nye kostrådene skal ikke gjelde for bare Norge, men også for Norden og Baltikum. Leder for prosjektet med nye kostråd i de nordiske og baltiske landene er professor Rune Blomhoff. I denne podkastepisoden forteller han om hvordan prosjektet er utformet, og hvorfor det vekker så stor oppsikt.

    Programleder er Thomas Olafsen.

  • 59. 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet?

    22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har nå mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya. Hør samtalen mellom universitetslektor Silje Førland Erdal, som forsker og underviser på 22. juli terroren, og Lars Gudmundsson, som er formidlingsansvarlig ved Læringssenteret på Utøya.

    Hva vet vi om undervisningen på 22.juli-terroren? Hva innebærer det at lærere og elever reiser til Utøya? Og hvordan snakke med barn og unge om dette vanskelige temaet?

    Programleder er Elise Koppang Frøjd.

  • 58. 10 år etter 22. Juli: Hvilket spillerom har høyreekstreme holdninger i norske medier?

    Etter terroren og massedrapet 22. juli 2011 fulgte debatter om hvordan mediene skulle håndtere høyreekstreme holdninger. Anders Behring Breiviks høyreradikale tankegods hadde sirkulert på avgrensede forum på nett, og mange argumenterte for at det heller burde imøtegås i avisspaltene. 10 år senere har mediene langt høyere bevissthet og kunnskap om høyreekstremisme – men hvilke vurderinger gjør de? Og er det godt nok?

    Anna Grøndahl Larsen har forsket på hvor og hvordan høyreekstreme aktører kommer til orde i norske nyhetsmedier. Hun møter Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten.

    Programleder er Mari Lilleslåtten.

  • 57. 10 år etter 22. juli: Høyreekstremt tankegods lett tilgjengelig på nett døgnet rundt

    Høyreekstremt tankegods er tilgjengelig på ulike nettsteder 24 timer i døgnet, ofte med et budskap pakket inn i humor og ironi. Mens 22. juli -terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest ufrivillig snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods. Dette bekymrer antropolog og forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) og Harald Klungtveit, redaktør for nettstedet Filter Nyheter. Begge følger de høyreekstreme miljøene på nett med argusøyne. De to møtes i podkasten Universitetsplassen.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 56. 10 år etter 22. juli: Trenger vi et nytt oppgjør med terroren som rammet Norge?

    22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste viktige spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert og faktabasert? Og bør ti-årsmarkeringen for den verste terroren på norsk jord være en anledning til å få fram mer av de menneskelige og politiske konekvensenen av terroren- og til å ta et langt bredere oppgjør?

    Ja, mener professor, kriminolog og rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik og professor og sosiolog Cathrine Holst, som begge er gjester i podkasten Universitetsplassen.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 55. 10 år etter 22. juli: Behandling av traumer krever lengre oppfølging enn antatt

    10 år etter terroren på Utøya viser en studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke fått den hjelpen de trenger og har krav på. Er det likevel håp om bedring? Hva kan samfunnet gjøre bedre? Og hva kan vi som enkeltpersoner bidra med når slike kriser inntreffer?

    I studio har vi fått med oss professor Grete Dyb. Hun er psykiater og står bak en studie som har fulgt de overlevende tett etter terroren.

    Programleder er Thomas Olafsen.

  • 54. 10 år etter 22. juli: Prøver å fange opp potensielle soloterrorister

    At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya for 10 år, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker både for analytikere og forskere som nå følger terror-trusselen nøye, blant dem Siv Sørensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX). De to møtes i podkasten Universitetsplassen.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 53. 10 år etter 22. juli: Økt hets mot politikere hemmer rekrutteringen

    - Mange unge kvier seg for å engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun også ble drept etter hun overlevde massakren på Utøya for ti år siden. Trusler og hets mot politikere har økt kraftig de siste årene, viser forskning som professor og leder for Senter for ekstremismeforskning (C- REX) Tore Bjørgo står bak. Politikeren og forskeren møtes i podkasten Universitetsplassen.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 52. 10 år etter 22. juli: Demokratifortellingen utfordres

    Rett etter terroren 22. juli for ti år siden gikk «hele Norge» i rosetog. Mange opplevde at både nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen på lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, ifølge Anders Ravik Jupskås, forsker og nestleder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX) og Anne Talsnes, formidlingsansvarlig på 22. juli-senteret. De to møtes i podkasten Universitetsplassen. 

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 51. Klimastreikende elever og skolen: Hvordan undervise i bærekraft?

    Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen - elever fra hele krever nå politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft - nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?

    - Skolestreiken er unik i skolehistorien. Tidligere foregikk denne typen markeringer innenfor skolens rammer, sier Ole Andreas Kvamme.

    Han forsker på etikk og bærekraft i skolen og er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ved Universitetet i Oslo.

    Hør samtale mellom Ole Andreas Kvamme og Marianne Guriby, molekylærbiolog, lærer og formidler ved Klimahuset, der hun underviser unge mennesker om klimaendringer. Klimahuset er et nytt utstillingsbygg ved Naturhistorisk museum på Tøyen, som feiret ettårsbursdag forrige uke.

    Programleder er Elise Koppang Frøjd.

  • 50. Små steder, store spørsmål: Penger, gull og gud

    Alle bruker det, men få vet hva det er: Sosialantropologen Tian Sørhaug snakker om penger, og hva som vil skje når kontantene forsvinner fra samfunnet. Sørhaug er gjest i sjette episode av Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen.

    Programledere er Ståle Wig og Thomas Hylland Eriksen, begge fra Sosialantropologisk institutt ved UiO.

  • 49. Likheter og forskjeller mellom hjernen og kunstig intelligens

    Hjerneforskerne og de som forsker på kunstig intelligens finner inspirasjon hos hverandre for å bedre kunstig intelligens og samtidig forstå hjernen bedre. Professor i nevrovitenskap, Marianne Fyhn, og Klas Pettersen fra NORA, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium møtes til en samtale i podkasten Universitetsplassen.

    Programleder er Elina Melteig. 

  • 48. Skeive: -Det handler om retten til å eksistere

    Opplever du at du eksisterer dersom ingen anerkjenner din eksistens? Dette samt debattklima i sosiale medier, «homoterapi» og retten til et tredje kjønn er noen av temaene som drøftes i denne podkastepisoden om skeives rettigheter.

    Programleder er Jorunn Kanestrøm. 

  • 47. Hvorfor trenger vi naturfag i skolen?

    Husker du naturfagundervisningen på skolen? Kanskje du samlet blader, utførte eksperimenter og skrev hypoteser? Men hva lærte du egentlig? Bare ferdigheter – eller lærte du også et tankesett?

    I podkasten «Universitetsplassen» har forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Hege Kaarstein, og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset, en samtale om naturfaget; hvilke konsekvenser kan det få at norske elever har lavere naturfaglig kompetanse, sammenlignet med andre nordiske land. Hva inneholder naturfaget i dag og hvilke tiltak kan styrke naturfagskompetansen?

    Naturfag er like viktig for kulturen vår og knyttet til samfunnsutviklingen som for eksempel norskfaget, understreker Samset. Som eksempel trekker han frem at det å diskutere vindkraft krever masse kunnskap.

    Programleder er Elise Koppang Frøjd.

  • 46. Hva gjør barna egentlig på iPaden?

    Bruker ikke barna veldig mye tid foran skjerm? Og hva driver de egentlig med? Norske foreldre bekymrer seg for barnas skjermbruk, men hva og hvor mye de bekymrer seg varierer med inntekt og utdanningsnivå. Medieforsker Eiri Elvestad deler funn fra rapporten Digitalt foreldreskap, og sammen med Live Nelvik, NRK-programleder og bekymret mor, diskuterer hun hva foreldre skal gjøre med alle skjermene.

    Les mer i rapporten Digitalt foreldreskap

    Programleder er Mari Lilleslåtten.  

  • 45. Hvordan virker kreftbehandling på kroppen?

    Kreft berører oss alle. Kampen for å bekjempe sykdommen er brutal. Men hvordan virker kreftbehandlingen på kroppen? Hva slags bivirkninger kan man vente seg? Og klarer vi å ta vare godt nok på pasienten slik dagens kreftbehandling er organisert? Det er tema i denne podkasten hvor oralkirurg Bente Brokstad Herlofson fra Det odontologiske fakultet og Rikshospitalet snakker med Sigrun Myhre, rådgiver og spesialsykepleier fra Kreftforeningen.

    Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng.

  • 44. Kan en grønn omstilling bli rettferdig?

    Skal vi lykkes med en grønn omstilling må den oppleves rettferdig. Hvis ikke vil tiltakene stoppe opp i protester og politisk splittelse. Men for å stanse klimaendringer og naturødeleggelse trengs det store inngrep. Kommer vi noen vei hvis ingen skal berøres og alle skal få sitt? Hør forsker Anders Tønnesen fra CICERO og UiO-senteret Include i samtale med politiker Eivind Trædal fra MDG om utfordringene med å få til en rettferdig omstilling til et grønnere samfunn.

    Programleder er Hilde Holsten.

  • 43. Barnefattigdom i Norge - barnehagen er ett av tiltakene som hjelper

    Barnefattigdommen i Norge øker og har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som påvirker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen.

    Hør Henrik Zachrisson fra Universitetet i Oslo og Ivar Frønes fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)/ Universitetet i Oslo snakke om barnefattigdom, utviklingsfattigdom og barnehagens aktive ingredienser - som motvirker konsekvensene av fattigdommen.

    Programleder er Elise Koppang Frøjd.

  • 42. Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden

    Den globale temperaturøkningen er i ferd med å skape alvorlig ubalanse i det sinnrike samspillet mellom klima, natur og miljø. Stadig flere har begynt å snakke varmt om hydrogen som en viktig klimaløsning. Om blått, grått og grønt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen egentlig, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen? Kjemiker Truls Norby og jurist Catherine Banet diskuterer og gjør oss klokere.

    Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi.

  • 41. Små steder, store spørsmål: Et samfunn på syre

    Psykedelika er på vei inn i det gode selskap. Hvilke muligheter skjuler seg i små syrelapper, magiske sopper og andre psykedeliske stoffer? To ledende eksperter på temaet, sosiologen Willy Pedersen og sosialantropologen Anna Marie Høifødt, snakker om hvordan et samfunn med psykedelika kan se ut i serien Små steder, store spørsmål, en podkast fra Universitetsplassen

    Programledere er Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig, begge sosialantropologer ved UiO.

  • 40. Vi trenger en offentlig samtale om hva vaksinepasset skal brukes til

    Hvilket vaksinepass bør vi få i Norge, og hvorfor er det slik at vi også kan miste litt frihet ved å innføre vaksinepass? Og hva med fattige land, hvordan kan rike lands vaksinasjonsprogrammer og vaksinepass påvirke dem? Hør Kristin B. Sandvik og Anne Kjersti Befring fra Det juridiske fakultet drøfte nasjonale og globale problemstillinger rundt vaksiner og vaksinepass.

    Programleder er Jorunn Kanestrøm.

  • 39. Er biomaterialer kroppens indre plaster?

    Ting går i stykker. Også i kroppen. Men medisinsk forskning har gjort det mulig å erstatte ødelagte deler med biomaterialer. I denne episoden forklarer forsker Håvard Haugen og stipendiat Badra Hussein hva biomaterialer er, hvordan de brukes og ikke minst hvordan det forskes på nye biomaterialer for å lage nytt bein.

    Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng. 

  • 38. Små steder, store spørsmål: Skal vi ta en kaffe?

    Det røde kaffebæret fra Etiopia har forandret verden, og knapt noen drikker så mye kaffe som nordmenn. Barista Tim Wendelboe og sosialantropolog Runar Døving snakker om hva kaffen betyr og hva den gjør i serien Små steder, store spørsmål, en podkast fra Universitetsplassen

    Programledere er Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig, begge sosialantropologer.

  • 37. Romantikk og begjær – oppfinnelser fra middelalderen?

    Romantisk kjærlighet er faktisk en oppfinnelse fra middelalderen! Idéhistoriker Line Cecilie Engh og samlivsterapeut Sissel Gran tror det moderne mennesket kan ha mye å lære om kjærlighet og begjær fra middelalderens munker og trubadurer. I denne episoden diskuterer de hva dagens romantiske idealer er basert på, og hva som egentlig ligger i uselvisk, ekte kjærlighet.

    Programleder er Mari Lilleslåtten.

  • 36. Små steder, store spørsmål: Hvilken klasse tilhører du?

    Ulikheten er mindre i Norge enn praktisk talt alle andre land. Betyr det at klasse ikke finnes i landet vårt? Sosiologen Maren Toft peker på hvilke typer ulikhet som faktisk gjelder i Norge – også former for ulikhet som ikke mange er klar over i serien Små steder, store spørsmål, en podkast fra Universitetsplassen

    Programledere er Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig, begge sosialantropologer ved UiO. 

  • 35. Hvorfor har Sverige og Norge håndtert pandemien så ulikt?

    - Individualismen står sterkt i Sverige. Det er lite tradisjon for at staten blander seg inn i hvordan den enkelte lever sitt liv. I Norge er det et sterkere «vi» og mindre sperrer for statlig innblanding, sier professor i sosiologi Cathrine Holst. Sammen med professor i statsvitenskap Jostein Askim diskuterer hun norsk og svensk håndtering av pandemien i denne episoden av podkasten Universitetsplassen.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 34. Pandemiens pris

    Hvilke dilemmaer innebærer det å skulle veie effekter av smitteverntiltak opp mot lønnsomhet og menneskelige omkostninger? Har kanskje tapet av sosial kontakt blitt vel så tyngende -  for de fleste av oss -  som nedgangen i økonomien. Hva er egentlig pandemien pris?

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 33. Små steder, store spørsmål: Hva er likheten mellom et menneske og en vulkan?

    I 2021 er menneskets fotavtrykk synlig over hele planeten, og stadig flere omtaler denne tidsalderen som antropocen; menneskets epoke. Historikeren Kristin Asdal og geologen Henrik Svensen diskuterer hvordan overgangen til antropocen vil påvirke blikket på verden, i og utenfor vitenskapen, i serien Små steder, store spørsmål, en podkast fra Universitetsplassen

    Programledere er Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig, begge sosialantropologer ved UiO.

  • 32. Pandemien preger gravide

    Det er ikke det samme å være gravid nå sammenliknet med før pandemien, men hvor annerledes er det? Professor ved Farmasøytisk institutt, Hedvig Nordeng, er med på å kartlegge forskjellene. I podkasten Universitetsplassen møter vi Nordeng i samtale med Elise Koppang Frøjd, som er gravid og venter sitt tredje barn.

    Programelder: Elina Melteig 

  • 31. Små steder, store spørsmål: Hvordan formidling av forskning ble spenningslitteratur

    Katharina Vestres bok "Det første mysteriet" handler om de ni månedene fra celledelingen til fødsel. Boka er en internasjonal suksess og viser hvordan formidling av forskning kan bli spenningslitteratur. Katharina Vestre er stipendiat ved Institutt for biovitenskap og første gjest i serien Små steder, store spørsmål, en podkast fra Universitetsplassen. Programledere er Ståle Wig og Thomas Hylland Eriksen, begge fra Sosialantropologisk institutt ved UiO. 

  • 30. Gravides vanskelige valg: Ukjente medisiner eller ubehandlet sykdom

    Alle mennesker har blitt født. Likevel er det mye vi ikke vet om kvinnehelse og graviditet. Hør podkasten Universitetsplassen med professor Hedvig Nordeng, UiO, og Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, for å vite mer om dette.

    Programleder er Elina Melteig. 

  • 29. Hvorfor klarer vi ikke å gi alle barn den helsehjelpen de har krav på?

    I Norge er alle barn beskyttet av barnekonvensjonen, hvor prinsippet om lik rett til helsehjelp er essensielt. Likevel klarer ikke vi som samfunn å gi alle barna den hjelpen de trenger. Dette gjelder spesielt de sårbare barna, noe som er blitt enda tydeligere under pandemien. Hva skal til for at vi som samfunn skal klare å gi alle barn den helsehjelpen de har krav på uavhengig av sårbarhet?

    Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng. 

  • 28. Hvor kommer grammatikken fra?

    Bli med til Stillehavet, Russland og Himalaya når vi snakker om grammatikk i Universitetsplassen. Åshild Næss forsker på grammatikk, og hun har lært seg et lite stillehavsspråk for å grave dypere i det store spørsmålet om hvorfor grammatikken fungerer som den gjør. For hvorfor har noen språk så enkel grammatikk, og noen så avansert? Finnes det noe alle språk har til felles? Reisebokforfatter Erika Fatland elsker å lære språk og grammatikk, og hun deler erfaringer fra en lang karriere som grammatikkpugger på russisk, fransk, tysk, arabisk og mange flere språk.

    Programleder: Mari Lilleslåtten.

  • 27. Trenger vi nye tilnærminger til natur– og klimaspørsmål?

    Har fakta og forskning kommet til kort i møtet med de store globale utfordringene -  som naturmangfold og klima? Og kan erkjennelsen av egen og naturens sårbarhet gi oss et nytt blikk på disse presserende spørsmålene? I denne podkasten utforsker professor og sosialantropolog Marianne Elisabeth Lien og professor og teolog Sturla Stålsett spørsmål som sårbarhet, ærbødighet og tro  - i forhold til naturen - fra sine faglige og personlige ståsteder.

    Programleder er Gro Lien Garbo.

  • 26. Etikk og vaksinasjon

    Tredje juledag 2020 ble den første dosen med vaksine mot koronavirus gitt. Siden vi ikke hadde nok doser til alle, måtte vi prioritere. Hva var viktig å tenke på? Hva er det vi faktisk gjør når vi prioriterer vaksinedoser?

    Gjester: Reidun Førde, lege og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Jasper Littmann, assisterende direktør for Folkehelseinstituttets koronavaksinasjonsprogram. Programleder er Thomas Olafsen.

  • 25. En tryggere verden med forskning på risiko

    Kan vi forutse finanskriser eller pandemier? De fleste ønsker en trygg tilværelse, og derfor forsker matematikere på risiko. Risiko i finans har vært et viktig verktøy for å forstå omfanget av eller sannsynligheten for finanskriser. Nå har investorene også fått øynene opp for klimarisiko, og hvordan dette kan påvirke finansmarkeder. Når vi forsøker å kalkulere risiko er de matematiske modellene til hjelp. Innen både smittespredning og finans kan slike modeller bidra til en større forståelse av verden og tryggere valg.

    I denne episoden hører vi matematikkprofessor Fred Espen Benth, UiO, i samtale med økolog og evolusjonsbiolog Anne Maria Eikeset fra Oljefondet. Programleder er Elina Melteig.

  • 24. Hva gjør koronapandemien med vår opplevelse av tid?

    Fryktelig raskt og ulidelig langsomt. Slik har mange opplevd året etter covid-19 traff verden. Hva skjer egentlig med følelsen av tid, når en krise setter livet på hodet? Hvordan erfarer vi tid med færre sosiale holdepunkter enn før? Og hvordan skal vi forstå pandemien i et større historisk perspektiv? Camilla Stoltenberg har brukt all sin tid på koronapandemien. Helge Jordheim forsker på tid. I denne episoden av Universitetsplassen møtes de til en samtale om koronaens tid.

    Programleder er Mari Lilleslåtten.

    Livstider er et tverrfaglig forskningsprosjekt om tid og historie. Prosjektet ledes av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. På temporalities.uio.no formidler forskerne innsikter fra prosjektet.

  • 23. Etter katastrofen

    Leirskredet i Gjerdrum satte en støkk i en hel nasjon på tampen av fjoråret. 10 mennesker mistet livet, 1200 ble evakuert. Hva skjer med de berørte - og samfunnet rundt - når katastrofen rammer? Hva er viktig for mennesker i sjokk de første døgnene?  Og på lengre sikt?  Og hva har vi lært om menneskelige reaksjoner etter tidligere katastrofer, som tsunamien og 22. juli-terroren?

    I denne podcasten deler to eksperter på feltet sin erfaring. Tine Jensen er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Ane Heiberg Simonsen er spesialrådgiver i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region øst. Programleder er Gro Lien Garbo, kommunikasjonsrådgiver ved UiO.

  • 22. Kan en fisk fra marka gi flere organer for donasjon?

    Flere hundre nordmenn venter på nye organer. Nærmer vi oss nye metoder som kan gi flere organer? Kan en vanlig karpefisk hjelpe oss? Samtidig må vi stille de riktige etiske spørsmålene.

    Medvirkende: Kåre-Olav Stensløkken, professor i fysiologi og Marius Timmann Mjaaland, professor i teologi, begge ved Universitetet i Oslo. Programleder: Thomas Olafsen, UiO.

  • 21. Ekstremister på rehab?

    Ekstremister og terrordømte soner i norske fengsler. Hvem er de egentlig, hvordan får vi dem tilbake til samfunnet, og kan vi tilgi?

    Medvirkende: Professor Tore Bjørgo fra C-REX Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo og fengselsbetjent Per Anders Magnes fra Kongsvinger fengsel. Programleder: Maria Korkunc.

  • 20. Rettsstat under press

    Marie Simonsen fra Dagbladet møter Hans Petter Graver til en prat om demokratiet. Tar vi rettssikkerheten for gitt, og hva skjer dersom vi ikke passer på? Selv i demokratiet Norge hvor barn går i tog for å hylle grunnloven, er vi vitne til foruroligende trekk når åpenhet trumfes av hemmelighold fra norske myndigheter, mener Graver. Episoden er en del av Oslo Peace Days

  • 19. Hvordan kan vi avskaffe sult innen 2030?

    Nesten 700 millioner mennesker opplevde daglig sult i 2019, og nær en av tre er feilernærte. Begge tallene ventes å øke. Hva er egentlig sult? Hva er årsakene til at noen land ikke kan brødfø sin egen befolkning? I år får FNs matvareprogram Nobels fredsprisen for sin innsats. Professor Dan Banik, Senter for utvikling og miljø, UiO, og Lise Albrechtsen fra Utenriksdepartementet diskuterer hvordan FNs bærekraftsmål om å avskaffe sult kan være mulig innen 2030. Programleder er Catharina Bu fra Tankesmien Agenda. Denne episoden er en del av Oslo Peace Days.

  • 18. Torturert og glemt?

    Mange nordmenn forholder seg ikke til tortur annet enn i TV-serier og filmer. I Norge finnes det derimot flere titalls tusen ofre for tortur, som ikke har et skikkelig rehabiliteringstilbud. Hva er egentlig tortur? Hvem er torturofrene? Og hva slags hjelp har de behov for? I episoden møter du Nora Sveaass, professor emeritus ved Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo og Moa Nyamwathi Lønning, senioranalytiker i Røde Kors. Programleder er Maria Korkunc. Denne episoden er en del av Oslo Peace Days

  • 17. Universitetsplassen LIVE: USA-valg: Kampen om internettets sjel

    Da Trump vant valget i 2016 var det med slagordene Make America Great Again og Build That Wall. Han anklagde kritiske medier for fake news og kom unna med sexistiske og rasistiske uttalelser. Twitter-presidentens motstander i årets valgkamp er kjent for å kløne det til på talerstolen og å være for old school for sosiale medier. Står denne valgkampen om internettets sjel, hvor Trump er den onde og Biden den gode? Hvor mye av valgkampen styres av Fox News og CNN, og hvor viktig blir sosiale medier i dette valget?

    Gjermund Stenberg Eriksen og Shaun Matheson fra NRK- podkasten Trump mot verden stiller som gjesteprogramledere i denne USA-utgaven av Universitetsplassen. På scenen får de besøk av professor i retorikk, Kjell-Lars Berge, og professor i medievitenskap, Gunn Enli.

    Opptaket er gjort 16. september 2020 med live-publikum på Union371 på Blindern, til arrangementet Dobbel dose Trump sammen med NRKs Trump mot verden.

  • 16. Universitetsplassen LIVE: Trenger vi et etisk råd for kunstig intelligens?

    Digitalisering og utviklingen av kunstig intelligens endrer fag og vil påvirke verden vi lever i. Det gir oss muligheter, men også store utfordringer. Hvordan forholder vi oss til etiske dilemmaer i årene som kommer når behovet for effektive teknologiske løsninger potensielt trumfer etikk og åpenhet?

    Ishita Barua, kunstig intelligens-forsker ved medisinsk fakultet, UiO og Mali Hole Skogen fra IKT-Norge slår alarm og ber Norge skynde seg med å etablere et etisk råd for kunstig intelligens. Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar i mot utfordringen.

    Programleder: Marius Lorentzen, journalist i E24 og programleder for E24- podden.

  • 15. Universitetsplassen LIVE: Psykisk helse og pandemi

    Siden 11. mars har verden endret seg dramatisk. Hjemmekontor, hjemmeskole, lite klemming og fysisk kontakt. Hva med de som fra før har få å spille på og som følte seg isolert? Hvem takler det, hvem takler det ikke, og er vi mentalt klare dersom det kommer kraftigere tiltak igjen?

    Deltakere: Espen Røysamb, professor ved Psykologisk institutt, UiO, Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Eline Skår, skribent og blogger (https://elineredderverdenlitt.blogg.no/)

    Programleder: Sondre Hølaas.

  • 14. Universitetsplassen LIVE: Livsvitenskap: Nytt kunnskapsmiljø for helseinnovasjon i Oslo

    Hva tenker helsedirektør Bjørn Guldvog om potensialet i helseinnovasjon i Oslo?

    Koronakrisen har vist at helsekriser angår alle sektorer og må håndteres globalt. Flere land satser på å utvikle kompetansemiljøer innen livsvitenskap. Livsvitenskapsbygget ved Universitetet er under bygging og der skal tverrfaglige forskningsmiljøer skape grensesprengende forskning, utdanning og innovasjon. Hva er livsvitenskap og hvordan kan det bidra til å håndtere de store helse- og miljøutfordringene vi står overfor?

    Helsedirektør Bjørn Guldvog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland møter viserektor Per Morten Sandset (UiO). Progamleder: Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin.

  • 13. Universitetsplassen LIVE: Klimakrisen og det grønne skiftet: Hvilke muligheter har vi i havet?

    Nina Jensen (REV Ocean) og Espen Barth Eide (Ap) møter havrettsekspert Catherine Banet (UiO) og Vebjørn Bakken (UiO: Energi) for en prat om Norges mulighetene under og over havoverflaten.

    Hydrogen, havvind og karbonfangst og -lagring (CCS) er tre mulige satsinger for Norge i havrommet. Hva ligger til rette for en slik næringsutvikling? Og hvilke trusler mot sårbar natur og miljø vil det kunne medføre?

    Programleder: Aslak Bonde

  • 12. Universitetsplassen LIVE: Norden i verden 2020

    Den nordiske modellen beundres, misunnes – og avskys – internasjonalt. Hvordan bygger Norden sin merkevare, og hvordan oppfattes “the Nordic way” egentlig? Med ulik håndtering av covid-19-pandemien og økt press for klimaløsninger - endres bildet av Norden i verden?

    Hilde Sandvik, programleder for podkasten Norsken, svensken og dansken, Sunniva Engh, Førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie og konservering, UIO og leder av forskningsprosjektet Nordic Civil Societies, og Malcolm Langford, professor ved Det juridiske fakultet (UiO) og leder av forskningsprosjektet Nordic Branding.

  • 11. Universitetsplassen LIVE: Fredsnasjonen Norge i FN´s sikkerhetsråd

    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet (UiO) og jusstudent Gidske Dekker-Olsen om Norge i Sikkerhetsrådet.

    Hva vil Sikkerhetsrådet bety for Norges rolle i verden og hva mener Norge med å knytte konflikt og klima sammen som satsingsområde i Sikkerhetsrådet? 

    Programleder Kjetil Hanssen, Aftenposten.

  • 10. Universitetsplassen LIVE: Fake news: løgn og bedrag i sosiale medier

    Hvor farlige er falske nyheter?

    Ståle Grut (NRKbeta) og Petter Bae Brandtzæg, medieforsker ved UiO tar for seg informasjonskrigen i sosiale medier. Enten redaksjoner lyver bevisst, om sensasjonelle oppslag fra suspekte kilder sprer seg i sosiale medier eller tradisjonelle medier lar seg lure av trolling, kan fake news påvirke demokratiet og en åpen offentlig debatt. Hvordan kan de avsløres og stoppes?

    Programleder er Hedda Ovidia Stølen.

  • 9. Universitetsplassen LIVE: Kunnskapsnasjonen Norge

    Statsminister Erna Solberg, rektor Svein Stølen (UiO) og Runa Kristine Fiske (Studentparlamentet, UiO) tar tempen på kunnskapsnasjonen Norge.

    På spørsmål om hva Norge skal leve av i fremtiden, er svaret nesten unisont: Kunnskap. Men hva betyr egentlig det? Er det i det hele tatt mulig å vite hva slags kompetanse vi trenger? Hvilken kompetanse vil dagens studenter trenge for å lykkes i fremtidens (mer eller mindre) ukjente arbeids- og samfunnsliv, og hvilket arbeidsliv møter dem i andre enden?

    Programleder er Hedda Ovidia Stølen.

  • 8. Universitetsplassen LIVE: Når pandemien rammer verdens aller mest sårbare

    Bård Vegar Solhjell (Norad), Katerini Storeng, førsteamanuensis Senter for miljø og utvikling (UiO) og Maria Korkunc, journalist og statsviter ser med lupe på hvordan koronapandemien rammer hardt og de mest sårbare hardest.

    Hvilke konsekvenser har dette for bærekraft fremover, og hvordan sørger vi for at det vi har oppnådd ikke går til spille?

  • 7. Universitetsplassen LIVE: USA-valg: En splittet supermakt på vei mot valgurnene

    Gjermund Stenberg Eriksen (Trump mot verden NRK), Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet (UiO) og Tore Wig, professor ved Institutt for statsvitenskap (UiO) tar tempen på Trump, USA og verden.

    I november er det valg i USA. Vil Donald Trump få en periode til eller blir det demokratene og Joe Biden, som går av med seieren? Hva har årene med Trump gjort med USA, med amerikanerne og med USAs rolle i verden? Og hva vil en eventuelt gjenvalg ha å si? 

  • 6. Universitetsplassen Live: Ytringsfrihet 2020

    Kjetil B. Alstadheim (Aftenposten), Kjersti Løken Stavrum (Ytringsfrihetskommisjonen) og førsteamanuensis Anine Kierulf ved Det juridiske fakultet, gjør opp status for ytringsfrihet i 2020.

    Hvordan er den anonyme Facebook-gruppen Sørlandsnyhetene et mikrokosmos for de store og globale problemstillingene som angår ytringsfrihet i dag, hvordan forholder tech-gigantene seg til utfordringene og hvordan sørger vi for god ytringskultur og at meninger slipper til i samfunnsdebatten?

     

  • 5. Ensom ulv -  et lite treffende begrep om dagens terrorister

    - Enten det gjelder 22. juli-terroristen, Christchurch-terroristen, eller al-Noor-moske- terroristen, så er betegnelsen «ensom ulv» misvisende. Dagens høyreekstremister har et stort nettverk av meningsfeller å støtte seg på, understreker terrorforsker Cathrine Thorleifsson og redaktør av Filter Nyheter og forfatter av boken Nynazister blant oss Harald S. Klungtveit.

    De synes det er urovekkende at høyreekstremt tankegods ser ut til å ha blitt «mainstream» og at grensen for hva det er lov til å si, stadig blir utvidet

  • 3. Klima- og koronakrise: Bra for jorda - dårlig for oss? 

    I Kina sank partikkelforurensningen med opptil 30% og folk i Beijing kunne glede seg over blå himmel. Innbyggerne i Nepal kan for første gang på flere tiår se toppen av Mount Everest bade i soloppgangen.

    I Venezia kan man igjen observere fisken svømme i det klare vannet. Jordkloden har fått en pustepause. Kan koronakrisa bli naturens Greta Thunberg? Dag O. Hessen (professor i biovitenskap ved UiO) inviterer Thina Saltvedt (sjefsanalytiker i Sustainable Finance i Nordea) til samtale om framtiden og klimautviklingen etter korona.  

  • 4. PRIDE: Hvordan står det til med likestillingen for lesbiske mødre i Norge i dag? 

    Det er nå Pride, en feiring av skeivt mangfold, kultur og historie, men også en anledning til å sette fokus på forskjellsbehandling og diskriminering. I 2013 kom det et forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Men hvordan står det egentlig til med dette vernet, fungerer det i praksis? Jusprofessor Anne Hellum inviterer medmor Nina Bahar til en samtale om lesbiske medmødres rettslige stilling i Norge i dag.  

    - Mange får seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at de ikke har samme rettigheter som andre grupper. Uoverensstemmelser mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningens vern og annen rettighetslovgivning skjer i praksis for alle grupper som er omfattet av vernet, sier Anne Hellum. 

    Nina Bahar kan bekrefte dette. Da hun som fersk medmor fikk fødselsattesten i posten og oppdaget at kona var registrert som enslig mor ringte hun sykehuset med en gang – her måtte det vel ha skjedd en glipp? 

  • 2. Hvem har skylda for at vi er hekta på mobilen?

    Vi bruker mobilen på do, ser Netflix til søndagsfrokosten og sjekker Facebook på jobb. Forholdet til media har alltid vært ambivalent, men når tech-bransjen kjenner deg bedre enn din egen mor, er det da på tide med en digital detox?

    Medieforsker og professor Trine Syvertsen ved Universitetet i Oslo møter tech-gründer Vinoth Vinaya for å snakke om hva bransjen gjør for å holde på oppmerksomheten din, og til hvilken pris.

  • 1. Kan korona-bråstoppen gjøre oss mer solidariske?

    Da bremsene ble satt på og Norge ble stengt ned 12. mars lærte vi at kjeden aldri er sterkere enn det svakeste ledd. Vi fikk en opplevelse av å være én familie. Det samme skjedde 22. juli. Vi står gjerne samlet som nasjon når noe alvorlig skjer.  Pustepausen koronapandemien har gitt oss kan gjøre Norge blir et mer bærekraftig og solidarisk samfunn og gi oss en større nærhet til hverandre, mener Thomas Hylland Eriksen, professori sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.