Sentrumsbygningene (SE01-SE07)

Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811 etter økende krav om at Norge måtte ha egne selvstendige, nasjonale institusjoner. Planen var å oppføre universitetet på Tøyen, men bl.a. på grunn av det dansk-norske statsbankerott i 1813 og Norges atskillelse fra Danmark ble dette ikke gjennomført, så det var under den svensk-norske kongen Karl Johan at planleggingen og utbyggingen skjedde.

SE01 - Domus Media, SE02 - Domus Academica, SE03 - Domus Biblioteca, SE04 - Professorboligen, SE05 - Gymnastikkbygningen, SE06 - Historisk museum, SE07 - Frederiks gate 3

Slottsarkitekten, Linstow, hadde laget en reguleringsplan for ”Slottsveien” fra de sentrale byområder og opp til Slottet, med en monumental plass der Universitetsplassen nå ligger. Det ble besluttet å anlegge universitetet her, med tre bygninger omkring denne plassen. Området, som er begrenset av Karl Johans gate, Universitetsgaten, Kristian IVs gate og Frederiks gate, kalles Sentrumsanlegget.

Norge hadde fått sin første akademisk utdannete arkitekt; Christian Heinrich Grosch. Han hadde allerede gjort seg bemerket med flere bygninger av høy kvalitet og ble derfor valgt til å tegne sentrumsanlegget, på betingelse av at han
konsulterte og samarbeidet med datidens store arkitekt, Karl Friedrich Schinkel i Berlin. Prosjekteringen pågikk i flere år, og det klassisistiske formspråket fikk gradvis en mer ledig utforming.

Grunnsteinen ble nedlagt i 1841, og byggingen av de tre bygningene; Domus Media, Domus Academica, og Domus Bibliotheca foregikk parallelt. De stod ferdige i 1852, og alle universitetets fakulteter kunne flytte inn. Senere (1856) ble
anlegget komplettert med to mindre bygninger, Professorboligen og Gymnastikkbygningen, i Universitetshagen.

Sentrumsanleggets tre hovedbygninger er tegnet i samme nyklassisistiske stil etter greske forbilder. De har alle pussete fasader med gavlmotiv mot Universitetsplassen og svakt valmete tak med båndtekking.

F.v. Domus Biblioteca, Domus Media og Domus Academica. (Foto: UiO)

I Domus Academica lå sentrale funksjoner som rektors kontor, møterom og ”Aulaen” som i dag kalles Gamle festsal. Stortingsbygningen var enda ikke ferdig, så de 11 første årene fungerte Gamle festsal som møtesal for Stortinget.

Anlegget ble i 1875 utvidet med et kjemisk-metallurgisk laboratorium i Frederiks gate 3 (SE07), tegnet av Georg Andreas Bull. De bygningsmessige rammer var likevel sprengt. For å avhjelpe plassproblemene ble først Historisk museum (SE06), tegnet av Henrik Bull, ferdigstilt i 1902 for å huse de kulturhistoriske samlingene. Senere ble museene på Tøyen bygd i perioden 1904–17 for de naturvitenskapelige samlingene.

Historisk musem og Fredriks gate 3 (Foto: Mårten Teigen/UiO)

Til 100-årsjubileet fikk universitetet Aulaen som et tilbygg til Domus Media, denne rehabiliteres til 200-årsjubileet i 2011. I 1913 flyttet Universitetsbiblioteket fra Domus Bibliotheca til nytt bygg ved Solli plass.

Den videre utbyggingen av universitetet har foregått på Blindern, planleggingen av den startet i 1920.

Uteområdene i sentrum

Universitetsplassen (Foto: UiO)

I forbindelse med Sentrumsanlegget er det to tydelig definerte uterom; Universitetsplassen mot Karl Johans gate, begrenset av Domus Media, Domus Academica og Domus Bibliotheca og Universitetshagen bak og på begge sider av Domus Media. Disse uterommene har helt forskjellig karakter og funksjon: Universitetsplassen er formell, utadvent og urban, mens Universitetshagen har et mer privat preg. Universitetsplassen fikk sin nåværende utforming etter en arkitektkonkurranse i 1930-årene som ble vunnet av Bjerke og Eliassen.

Universitetshagen, som nå er fredet av Riksantikvaren, har gjennom flere år blitt opprustet med ulike tiltak og reparasjoner. Dette har vært nødvendig på grunn av skader og ødeleggelser etter byggearbeider og bruk av tunge maskiner på gressflater og skiferbelegg. Det er en målsetting for universitetet at denne viktige og eksponerte byhagen i hjertet av hovedstaden er satt ordentlig i stand.

De gamle trærne i hagen er grundig klassifisert og blir nå årlig stelt. Automatisk vanning av gressplener og blomsterbed er etablert, og man søker stadig å bedre veksten ved hjelp av jordprøver og ulike gartnerfaglige tiltak. (13.3 Landskapsarkitekter) Gjerdet rundt Universitetshagen kommer opprinnelig fra Rikshospitalet i Akersgata.

Universitetshagen (Foto: UiO)

Kunsten i sentrum

Universitetet har en stor kunstsamling. Denne og de store utsmykningene bidrar til å markere universitetet også som en kulturinstitusjon. I sentrum inngår følgende uteskulpturer som viktige kvalitetsskapende elementer i anlegget:



Av utsmykningene ved Universitetet i Oslo er antakelig Edvard Munchs Aulamalerier (1914–16) de som er mest kjent. Aulaen ble oppført til universitetets 100 årsjubileum i 1911. Først i 1916 ble maleriene overrakt universitetet, da etter en langvarig strid – den såkalte ”Aulastriden”. Det hele startet med en åpen konkurranse i 1909 om utsmykning av aulaen. I 1910 var det en ny konkurranse, denne gang lukket, der Emanuel Vigeland, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen deltok i tillegg til Edvard Munch. Og i 1911 var det nok en konkurranse, men da bare mellom Emanuel Vigeland og Edvard Munch. Da hadde Munch utarbeidet skisser i full størrelse til alle de 11 bildefeltene.

I 1914 fikk Munch oppdraget med å dekorere Aulaen, og maleriene fikk sin endelige form i perioden 1914–1916. Motivene er fra venstre: Kjemien, Historien, Nye stråler, Kvinner som vender seg mot solen, Våknende menn i lysflommen, Solen, Genier i lysflommen, Menn som vender seg mot solen, Høstende kvinner, Alma Mater, Kilden.

Universitetets aula med Munchmaleriene. (Foto: UiO)

Bygninger på Byantikvarens gule liste

Byantikvarens gule liste er en oversikt over registrerte, verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo. Alle universitetets bygninger i sentrum – hele sentrumsanlegget; SE01–05, inklusive Universitetsplassen og Universitetshagen, samt Historisk museum og Frederiks gate 3 – står på denne listen.

 

 

Publisert 7. okt. 2014 15:01