Tråder som rytme

Veven av Synnøve Anker Aurdal i Niels Henrik Abels hus kalles både Havets rytme og Rytmiske bevegelser.

© S.A.Aurdal / BONO 2010

Det er ikke tilfeldig at rytme er fellesnevneren i titlene på denne billedveven. Musikk og poesi var viktige inspirasjonskilder for tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) som i et intervju fra 1964 slo fast at ”vår tids rytme betyr både komposisjon og fargevalg”. Dette er det bærende innholdet i UiOs teppe. Vekslingen mellom store former og rette og buede 'streker' gir puls til en fast komposisjon – som et tema med variasjoner i glødende rødt. ”For meg er fargene det viktigste. Det er alltid fargene som inspirerer og som gir meg lyst til å komponere”, sa Anker Aurdal. Og ”rød er utpreget glad”.

Anker Aurdal videreførte arven etter Hannah Ryggen. Begge bidro til at tekstilkunst etter hvert fikk status som selvstendig kunstart. Med sin store utstillingsaktivitet, også i utlandet, markerte Anker Aurdal tekstilkunstens naturlige plass i kunstbildet. I 1982 representerte hun Norge på kunstbiennalen i Venezia.

UiOs teppe er fra 1969. I 1960-årene utviklet Anker Aurdal formspråket i retning av forenkling og større nonfigurative former. Samtidig tok hun i bruk nye materialer som nylon og glinsende snorer av metallperler i tillegg til ulltråden. Anker Aurdal var både vever og billedskaper. Ulike materialer underlagt en monumental komposisjon ble i UiOs teppe til et assosiasjonsskapende kunstverk uavhengig av hvilken tittel vi setter på det.

Av Ulla Uberg
Publisert 4. mai 2010 15:27 - Sist endret 9. aug. 2013 15:10