Om bystene i Aulaen

De seks marmorbystene i Universitetes aula representerer både heder og minne. De er utført av fem ulike norske billedhuggere og tilhører Aulaens opprinnelige utsmykning.

Foto: Terje Heiestad/UiO.

Aulaen ble oppført til universitetets hundreårsjubileum i 1911. Med den nye festsalen markerte universitetet sin plass innen vitenskap og kultur. Det skulle være en sal «for felles erindring», slik rektor Waldemar Christopher Brøgger uttrykte det.

Gul silketapet

I 1911 var veggene uten kunst. De var kledd med gul silketapet. Først i 1916 var Edvard Munchs utsmykning på plass. Da var det allerede fem marmorbyster i salen. Den siste av de seks bystene ble satt opp i 1925.

Identiske sokler

Bystene tilhører Aulaens opprinnelige utsmykning og er plassert på identiske sokler i blankpolert granitt. Dette gir salen et høytidelig preg. Bruk av byster har en lang tradisjon i kunsthistorien. Byster kan tilhøre både en privat og en offentlig sfære. I begge tilfeller er bystens minnefunksjon sentral. Det må derfor være mulig å se hvem bysten avbilder.

Helhetlig uttrykk

Alle bystene i Aulaen er i hvit carraramarmor. Det gir et helhetlig uttrykk selv om de er utført av fem ulike norske billedhuggere. Bystene representerer både heder og minne og hver og en kan forsvare sin plass i universitetets festsal.

Publisert 23. okt. 2018 16:18 - Sist endret 9. des. 2018 15:27