Tale til seremoni for doktorkreering 3. desember 2010

Kjære doktorander,

Kjære veiledere, familie og venner,

Kjære alle sammen,

Velkommen til denne seremonien. I dag markerer vi at målet er nådd for et stort, interessant og hardt arbeid. Dere har hver for dere disputert og feiret etter disputasen med veiledere, venner og familie. Nå er det Universitetet i Oslo som bekrefter at dere har avlagt den vitenskapelige prøven.

Som rektor ved Universitetet i Oslo er jeg stolt over det dere har oppnådd og som gjør at dere møter her i dag. Gratulerer med vel utført arbeid! Vi håper at dere også kjenner stolt tilhørighet til UiO og de miljøene dere har arbeidet i for å ta doktorgraden.

Det sies ofte at doktorander er Universitetets viktigste og mest avanserte produkt! Det er mye riktig i dette, men samtidig skaper ordet ”produkt” uheldige assosiasjoner. For Universitetet er ikke en alminnelig produksjonsbedrift. Noe av det fascinerende ved et Universitet er at vi som arbeider der – og samfunnet rundt oss – deltar i en evigvarende diskusjon om hva Universitetet er – og hva det bør være. Denne diskusjonen inspirerer, tvinger oss til å reflektere, og ansporer oss til å bli stadig bedre. Det er et privilegium å ha en arbeidsplass som er definert ved sin udefinerbarhet.

Men dette er også en utfordring.

Selv om vi ikke er en bedrift som selger et definert produkt til et definert marked så behandles vi ofte deretter. Myndighetene måler oss på – og finansierer oss etter - hvor mange studiepoeng, artikler og doktorander vi produserer. Og for tiden sitter dekaner og universitetsledelsen i møte etter møte for å bestemme hvilke indikatorer og måltall vi skal legge til grunn for vår aktivitet. Dette er et genuint dilemma. Javisst skal vi levere. Samfunnet og skattebetalerne har krav på dette. Men samtidig skal vi skape noe som ikke så lett kan måles.

Et universitet er et sted for ”cultivation of mind”, som det så treffende er sagt. I vår diskusjon om måltall minnes vi på Einsteins berømte ord: ”Everything that is counted does not necessarily count. Everything that counts cannot necessarily be counted.” “Cultivation of mind” kan vanskelig måles. Myndighetene har nettopp nedsatt et utvalg som skal se på de sosiøkonomiske resultatene av investeringene i det norske universitetssystemet. Jeg håper dette utvalget har Einsteins kraftfulle uttalelse i bakhodet når det finsliper sine konklusjoner.

Så hva er et universitet, og hva bør det være? Jeg er sikker på at dere alle som sitter her har tenkt over dette. Men John Henry Newman investerte hele sitt liv i dette spørsmålet. Han var rektor ved Universitetet i Dublin på 1800-tallet og hans tanker om universitetenes oppgaver - nedfelt i hans bok ”The idea of a University” - har påvirket generasjoner.

I Newmans ånd er et universitet å definere som følger:  “It is a place where inquiry is pushed forward, discoveries verified and perfected, and error exposed by the collision of mind with mind, and knowledge with knowledge”.

Er det ikke interessant at han bruker ordet “collision” – collision of mind with mind? “Collision” er jo en kraftig – endog voldsom – kontakt mellom ting. Jeg tror ordvalget ikke var tilfeldig. Newman så at ny kunnskap og innsikt skapes i konkurranse og debatt og at det kan gå hardt for seg når mening står mot mening. Sammen med mine kolleger i universitetsledelsen og våre dekaner var vi nylig i Firenze der vi forsøkte å komme under huden på de mekanismene som drev fram den enorme oppblomstringen av kunnskap og kultur som definerte renessansen.

Vi fikk til fulle bekreftet at konkurranse – ja, rivalisering – var avgjørende. Leonardo da Vinci og Michelangelo ble drevet fram av den andres suksess. Renessansen var karakterisert av en fruktbar ”collision between minds”. Og her hjemme var jo Bjørnson og Ibsen konkurrenter – til gjensidig forargelse og inspirasjon. Uten sammenligning for øvrig: Jeg er sikker på at alle de doktorgradene som vi markerer i dag har vokst ut av en kritisk, konstruktiv og kanskje opphetet debatt – kronet av en ”collision of minds” i form av en livlig disputas. Slik skal det være på et universitet.

150 år etter Newman skriver Jeffery Boulton om Universitets natur, og vi hører et ekko av Newmans tanker: “The space of university endeavour is essentially one where discoveries cannot be determined in advance and where the consequences of the encounter between minds, between a mind, a problem and evidence, and between the minds of successive different generations are profoundly and marvellously unpredictable. They are the very conditions of creativity.”

“Profoundly and marvellously unpredictable.” Kan man vakrere beskrive den frie grunnforskningens natur. Da Geim og Novoselov gjorde sitt lekne fredagskveldseksperiment med en blyant og et limbånd – et eksperiment som brakte dem årets nobelpris I fysikk – hvem kunne forutsi at deres oppdagelse av en ny form for kull nå spås bred anvendelse blant annet i mobiltelefoner?

Ja, et universitet skal levere og gi samfunnet svar på komplekse spørsmål. Men det skal også fungere som en vitenskapelig ursuppe.

Hva tenker jeg på? I sitt berømte og kontroversielle ursuppe-eksperiment fra 1953 forsøkte Stanley Miller og Harold Urey å etterligne forholdene i urtidens atmosfære og verdenshav for å forklare hvordan liv oppsto. De utsatte en gassblanding for gnister som skulle tilsvare lynnedslag og ut av suppen kom komplekse organiske molekyler – selve byggesteinene for liv. Et universitet skal være som ursuppen – det skal romme alle de forskjellige ingrediensene som trengs for å frembringe viktige og uforutsigbare resultater. En rektor skal være ”ursuppens høye beskytter” – sikre den frie grunnforskningen og forsøke å gi de gnistene som trengs for at det utav sin institusjon kommer funn ”som er marvellously unpredictable”.

I denne forbindelsen er det interessant å reflektere over at et av vitenskapshistoriens mest berømte feilslåtte eksperimenter faktisk fant sted akkurat i denne sal. Kristian Birkeland – som vi finner på 200-kronersseddelen – skulle demonstrere en elektrisk kanon her i Gamle festsal men det skjedde en kortslutning som ga opphav til gnister og en illeluktende gass.

Det sies at gassen ødela den hvite skjorten til Fridtjof Nansen som bivånet eksperimentet fra første benk! Men eksperimentet viste at det var mulig å fiksere nitrogen fra luften. En oppdagelse som ga støtet til etableringen av Norsk Hydro og norsk kunstgjødselindustri. Som i Miller og Ureys eksperiment: En gnist skapte forutsetning for liv. Helt uforutsigbart.

Så hva er altså et universitet? Vi skal levere kandidater og doktorander til samfunnet. Vi skal besvare komplekse spørsmål. Men vi skal også være et arnested for the ”marvellously unpredictable”.

Og mitt håp er at dere alle bærer med dere videre denne dualiteten. Jeg ønsker at dere skal bruke den faktiske kunnskapen dere har skaffet dere til å lykkes i deres karriere. Men jeg har også et brennende ønske om at dere skal beholde den nysgjerrigheten, åpenheten og lekenheten som skaper det uforutsigbare og som er selve nøkkelen til kreativitet.

Samfunnets store utfordringer - og den omstillingen av samfunnet som dere vil få ansvaret for - kan bare møtes gjennom kreativitet. Som skal legemliggjøres av dere.
Så når dere tenker tilbake til tiden på universitetet skal dere ikke bare se på den pent innbundne avhandlingen i bokhyllen. Dere skal tenke på at det viktigste produktet av deres tid på universitetet er den beredskapen dere har tilegnet dere til å møte indre og ytre utfordringer – gjennom en ”cultivation of mind”.

Et universitets mest fornemme oppgave er gi dere “….the force, the steadiness, the comprehensiveness and the versatility of intellect, the command over [your] own powers, the instinctive just estimate of things as they pass before [you], which sometimes indeed is a natural gift, but commonly is not gained without much effort and the exercise of years.”
Gjett hvem som skrev dette. Ingen andre enn John Henry Newman. Som prøvde å definere det udefinerbare.

Nå har dere et godt utgangspunkt for å skrive den boka som skal definere dere selv. Gratulerer, og lykke til videre.

 

 

Publisert 6. des. 2010 10:44 - Sist endret 6. des. 2010 10:57