Mottakelse av nye studenter ved UiO 2009

Rektor Ole Petter Ottersens tale på aulatrappen 11. august 09

Kjære studenter!


Velkommen til Universitetet i Oslo. Dette er en stor dag for dere. Dagen i dag er starten på et studium ved landets største, eldste og fremste universitet. Og samtidig - på denne dag - unnfanges det samfunnet som skal formes og utvikles av dere.
 

Dette er også en stor dag for meg som ny rektor og for universitetets og fakultetenes øvrige ledelse. Her sitter prorektor og våre to viserektorer. Her sitter de åtte dekanene som leder hvert sitt fakultet. Og her sitter medlemmene av universitetets styre og universitetsdirektøren. Vi har alle våre kapper på. De brukes sjelden. Men de brukes ved store anledninger som denne for å uttrykke det som ikke så lett kan uttrykkes med ord: at en ny fase i deres liv innledes med denne dag. Det seremonielle skal også symbolisere fellesskapet i ledelsen. Vi har et dyptfølt og felles ansvar for at dere som studenter skal få den aller beste plattformen for resten av deres livsløp. Våre kapper skal minne oss på vårt store ansvar. Våre kapper skal minne oss på at det i dag – foran oss – står tusener av studenter som har store forventninger til Universitetet i Oslo.

Men husk: vi har et ansvar sammen med dere. Den største endringen fra videregående skole til universitetet er kravet til eget engasjement. Universitetet skal formidle kunnskap. Men det gode universitet skal gi dere mye mer enn faktisk kunnskap. Det skal gi dere evne til kritisk refleksjon. Det skal stimulere deres evne til å løfte blikket slik at dere kan se alle sidene ved en problemstilling. Et universitet kan ikke lykkes i dette hvis ikke dere som studenter er villig til å strekke dere. Her kommer deres ansvar inn. Universitetet skal så – men det er dere som er jordsmonnet.

De årene som dere skal tilbringe ved universitetet er kanskje den eneste perioden i deres liv der dere kan bruke all energi til å erverve og reflektere over kunnskap. Bruk denne tiden godt! Ha porene åpne for alt det som universitetet har å tilby! Bruk fadderordningen og universitetets og studentorganisasjonenes nettsider til å finne faglige, kulturelle, sosiale og sportslige nettverk som appellerer til deres interesser. Universitetet er som en verden i miniatyr med et utall av tilbud og aktiviteter, men som med verden i stort kreves kunnskap for å finne fram. Så spør, let og utforsk. Når jeg ser tilbake på de seks årene jeg selv studerte ved Universitetet i Oslo må jeg erkjenne at jeg ikke var helt klar over hvor kort, forgjengelig og unik tiden ved et universitet er. Mitt sterke råd til dere: Bruk tiden godt! Utnytt mulighetene! Til det beste for dere selv og det samfunnet dere skal forme.

Jeg var nettopp på Gålå og så oppsetningen av Peer Gynt ved Gålåvatnet. En stor opplevelse. Les Peer Gynt igjen. Dette verket kan ikke leses ofte nok. Verket kan tolkes på så mange måter. Det finnes ingen fasit. Slik er det også med de utfordringene dere selv vil møte i eget livsløp. Det vil ikke finnes noen oppskrift på hvordan disse utfordringene best skal møtes. Kunnskap alene holder ikke. Dere må ha en indre beredskap, en evne til å vurdere, reflektere. Det er denne kjernen som manglet i den løken som Peer Gynt skrelte i verkets kanskje mest berømte scene. Og det er denne kjernen universitetet ønsker å gi dere. Dette er kanskje den fornemste og vanskeligste oppgave et universitet har: å bidra til å utvikle den kjernen som utgjør personligheten i dere. Det er denne kjernen – mer enn faktisk kunnskap alene – som avgjør hvilket livsløp dere får og hvordan dere lykkes i yrkeslivet. Og det er summen av alle disse kjernene som bygger fremtidens samfunn.

I fremtidens samfunn vil universitetene bli stadig mer internasjonale. Så jeg vil gjerne benytte anledningen til å si velkommen også til de mange studentene som ikke har norsk som sitt morsmål:

As the new rector of the University of Oslo I am particularly proud to welcome our international students here on the University Square this morning. Our founding fathers at this university, nearly 200 years ago, were themselves educated abroad. The academic world was then, and is even more so now, international. As foreign students you bring with you your cultural traditions, perspectives and contacts. We look forward to having you among us so that we may profit from your contributions to our academic environment. At the same time, we will do our best to try to fulfill your expectations while at UiO.

UiO skal være et engasjert universitet som deltar i samfunnsdebatten og tar opp de nye utfordringene vi står overfor. Bare dersom vi erkjenner det gjensidige forholdet til samfunnet omkring, kan vi ha håp om å beholde vår relevans og få styrket våre budsjetter. Vi må utvikle oss og ikke lene oss kun på fortiden. Dere som studenter må hjelpe oss med dette. Mangt et feiltrinn tas ved at man står stille, skrev den danske presten og forfatteren Kaj Munch.

For å trekke trådene tilbake til Peer Gynt: Et engasjert universitet skal ikke være seg selv nok. Vi i UiO-ledelsen ønsker å ha dere studenter med på lag når vi tenker internasjonal solidaritet. Vi vil ha dere med når vi ønsker at Norge skal si klart fra når menneskerettighetene er truet, som ved overgrepene mot opposisjonen i Iran, kneblingen av demokratibevegelsen i Burma og de massive overgrepene vi ser (særlig mot jenter og kvinner) i Kongo. Uavhengig av offisiell politikk skal Universitetet og dets studenter ta stilling og reagere når grunnleggende verdier krenkes. Menneskerettighetsbevegelser har ofte sprunget ut av universitetsmiljøene og har sin viktigste grobunn i disse. Med sin stolte historie og forankring i fredsprisbyen Oslo må vårt universitet gå foran og bidra til å bygge internasjonale solidaritetsnettverk. Vårt universitet må også støtte forskning i utviklingsland som en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet.

En av de viktige menneskerettslige spørsmål ledelsen ønsker å engasjere seg i er likestilling. På studentnivå er likestillingen kommet langt. Det er langt flere jenter enn gutter som studerer her. Vi ser likevel at det er en klar overvekt av gutter på realfag, og vi ser at guttene dominerer statistikken over forskere som får professorstatus. UiO har over tid gjennomført et målbevisst arbeid med å jevne ut disse forskjellene, men vi ønsker at også dere deltar i arbeidet med å gi begge kjønn like muligheter til å nå karrieremessige og vitenskapelige mål.

Universitetet i Oslo skal ha brede kontaktflater. Vi har allerede avtaler med 100 av verdens 200 beste universiteter. Vi ønsker at mange av dere tar et studieopphold i et annet land for å lære, og se ting fra andre synsvinkler – og på den måten kan komme tilbake med sterke stimulanser og samtidig berike vårt eget studiemiljø. Verken i studiene eller i forskningen vil vi kunne møte den internasjonale konkurransen uten å være tydelig internasjonalt orientert. Et kjennetegn ved det gode universitet er mangfold. Mangfold i betydning faglig bredde så vel som kulturell bakgrunn.

Det er et paradoks at vi som lever i ett av verdens rikeste land i utilstrekkelig grad blir rustet ut til å delta internasjonalt. Vi blir aldri en ledende kunnskapsnasjon uten at vi har mange forskningsmiljøer og utdanningsløp i den europeiske toppklassen. Vi har en god del å skilte med på Universitetet i Oslo, men myndighetene satser ikke nok på at vi skal bli enda bedre. Våre venner i nabolandene stiller seg hoderystende til dette når de vet hvilke muligheter vi egentlig har. Med vår enorme oljerikdom burde vi investere like mye i forskning og utdanning her hjemme som i utenlandske aksjer. Med magre budsjetter får vi ikke den kvaliteten på utdanningen som dere som dyktige studenter har krav på! Vi står foran et stortingsvalg der vi håper studentene engasjerer seg slik at kunnskapssamfunnet Norge blir en realitet og ikke en utopi. Står Norges vel 200 000 studenter samlet i kravet om styrkede basisbevilgninger for universitetene er dette en stemme som våre politiske partier ikke kan ignorere. Det første valgmøtet ved Universitetet finner sted allerede i morgen klokken 13, i Gamle Festsal i bygget til venstre for meg. Gamle festsal tar cirka 300 mennesker så hvis dere alle kommer blir det stinn brakke! På møtet i morgen og på andre arenaer: gjøre deres stemme gjeldende. En investering i forskning og høyere utdanning er avgjørende for Norges fremtid.

Vi kan ikke kjøpe oss til lettvinte løsninger med vår pengerikdom. Vi må sten på sten bygge opp den innsikten som er nødvendig her i Norge. Universitetets første rektor Waldemar Brøgger la ikke fingrene imellom da han i 1904 skrev følgende: ”Det Land, som ikke er istand til at utfolde et selvstændigt videnskabeligt Liv, men nøier seg med kun at leve paa Laan fra andre, vil ende i tilsvarende Grad at blive materielt afhængig av andre Lande.”

Problemstillingen er så visst aktuell også i dag.

Finanskrisen demonstrerte en tenkning der øyeblikkets lykke ble malen for perspektivet. Men når oljealderen går mot slutten må vårt samfunn leve av den oppsamlede kunnskap og kompetanse i Norge. Da må det anlegges et betydelig lengre perspektiv på det å investere i kunnskap: Å kaste inn milliardene i våre universiteter når oljebrønnene går tomme for å redde kvelden, er å jage illusjoner. Det tar tid å utvikle kunnskap. Krisetider er tider å tenke nytt, fremme entreprenørånden og se fremover. Ingen av vår tids store utfordringer, som for eksempel klima- og energikrisen, kan løses uten langt sterkere satsing på forskning. Klimakrisen krever at man i tillegg til å snakke om månelandingsprosjekt faktisk satser tilsvarende det amerikanerne gjorde. Kennedy lot handling følge ord. Bruk valget til å fortelle våre politikere at vi forventer det samme av dem.

Jeg ønsker dere velkommen til Universitetet i Oslo fordi jeg vet at det er verken oljen, fisken, skogen eller teknologiske nyvinninger som er Norges viktigste ressurser. Det er dere. Den viktigste kapitalen en nasjon har å bygge framtiden på er mennesker som har kunnskaper til å forvalte det vi har og det vi vil få i framtiden på en bærekraftig måte.

Som jeg har påpekt tidligere: Universitetet skal ikke bare utdanne men også videreutvikle et læringsmiljø som bidrar til å danne. Ordet danne høres kanskje gammelmodig ut men bærer fremtiden i seg. Sammen med de andre ledende universitetene i verden tar Universitet i Oslo inn over seg at kunnskap har mange dimensjoner og at den kjernen vi alle bærer i oss ikke kan bestå av faktisk kunnskap alene. Vår prorektor – Inga Bostad – har gjort et nybrottsarbeid når det gjelder dannelse i høyere utdanning og vil arbeide sammen med dekanene og øvrig ledelse for at utdanningen ved Universitetet i Oslo skal få de dimensjonene som trengs for å gi dere studenter det aller beste utgangspunktet for deres fremtidige livsløp. Som universitetets leder er jeg svært opptatt av at utdanningen vår skal bidra til å styrke holdninger som fostrer toleranse og motvirker likegyldighet, fordommer og urettferdighet, både her i landet og internasjonalt. Jeg utfordrer dere til å være med på dette og skape en kraft for dette! Jeg tror at mange av dere vil vende tilbake hit for å få faglig påfyll og ny inspirasjon. Også da håper jeg at engasjementet vedvarer og entusiasmen opprettholdes slik at Universitetet bidrar til å gjøre en forskjell. Det er det aller viktigste ved å være her! Da fyller universitetet sin funksjon i samfunnet.

Dear students, you will soon become a part of an institution comprising much more than than the buildings you see here on the main street of the capital city of Norway and on the campus at Blindern. The University of Oslo embraces research and educational activities from Beijing in the east to Paris in the west, from Athens and Rome in the south to Svalbard near the north pole. Our research stations are found in the woods, on the mountain tops, by the fjord and research vessels out at sea. Our aim is to be more ambitious about telling everyone about the exciting activities happening within our institution. Important decisions in Norway and internationally are dependent on the advances that are made here.

Jeg vil gjerne avslutte med et sitat fra Professor Drew Faust, fra en tale hun holdt for et par år siden ved en lignende anledning som denne da hun tiltrådte som rektor for Harvard University. Dette sitatet gjengir jeg både på engelsk og norsk, for å markere universitets internasjonale profil og ambisjon. Og for å gi honnør til Drew Faust for hennes unike evne til å understreke hvilket stort og felles ansvar som påhviler universitetenes lærere og studenter:

A university is not about results in the next quarter. It is not even about who a student has become by graduation. It is about learning that molds a lifetime, learning that transmits the heritage of millennia, learning that shapes the future.

Og på norsk i min egen frie oversettelse: Et universitets oppgave dreier seg ikke om resultater I neste semester – heller ikke om hvordan en student presterer ved avsluttet eksamen. Et universitet skal forme et livsløp. Det skal formidle kunnskap om hvordan vår kultur ble til. Og det skal formidle kunnskap som definerer vår fremtid.

Med dette er vi tilbake der vi begynte: På denne dag unnfanges det samfunnet som skal formes og utvikles av dere.

Velkommen til Universitetet i Oslo. Universitetets studieavdeling har nedlagt et stort arbeid i forberedelsene for å ta imot dere. Vi gleder oss til å dele med dere det ansvaret det er å legge fundamentet for fremtidens samfunn. Og husk at det å studere betyr å spørre, lete og utforske. Det er disse tre ordene som vil åpne dørene for dere ved landets største og fremste universitet.
 

Publisert 3. juni 2010 10:04 - Sist endret 10. des. 2013 15:32