Kreeringstale 8. juni

Kjære kandidater – dere som i dag blir doktorer. Kjære veiledere, venner og familie. Kjære alle sammen. Velkommen til kreeringsseremoni i Universitetets aula.

Dette er en merkedag for dere alle. For dere kandidater markerer vi at dere har nådd endepunktet i utdanningsløpet. En doktorgrad er den høyeste utdannelsen et universitet kan gi. Nå har vi ikke mer å tilby dere, bortsett fra den seremonien vi arrangerer her i kveld.

Kreeringen i Aulaen markerer også avslutningen av et stort forskningsarbeid. For min egen del var kreeringen en milepæl. Tidsregningen gikk over til å være før og etter doktorgraden. Kanskje blir det slik også for dere?

For venner og familie er dette også en milepæl. De er stolte av dere – det vet jeg. Men jeg vil også tro at mange av dem nå ser frem til å få noe mer tid sammen med dere. Denne kreeringen markerer en avslutning, men kanskje også en begynnelse?

Jeg står også selv ved et veiskille. Etter åtte år som rektor ved Norges høyest rangerte universitet, nærmer min rektorgjerning seg slutten. Gjennom disse årene har kreeringene vært høydepunkter for meg. I dag er det med stolthet og en anelse vemod at jeg for aller siste gang kreerer doktorgradskandidater ved Universitetet i Oslo. Når jeg gjør opp regnskapet for disse åtte årene, er det en egen kolonne for doktorgradskandidater. I min tid som rektor har jeg hatt æren av og gleden av å kreere ikke mindre enn 3.698 kandidater! Det er et antall vi alle er stolte av.

Vi vet godt hvor mye arbeid som ligger bak en doktorgrad – ikke bare for kandidatene, men også for veilederne og for alle andre støttespillere ved og utenfor universitetet. I dag vil jeg rette en spesielt stor takk til dere – til dere vi kan kalle støtteapparatet. Dere har bidratt til at UiO med rette kan kalles et ledende europeisk universitet.

En av de viktigste målestokkene på kvalitet er hvordan vi lykkes i konkurransen om de mest ettertraktede forskningsmidlene i Europa – fra det Europeiske Forskningsrådet (ERC). I ERC er det kun kvalitet som teller. I dag åpnet jeg en workshop for potensielle nye søkere til ERC. Det var nesten fullt auditorium. Til dere som fortsetter med forskning på UiO: Jeg håper dere er å finne i dette auditoriet ved fremtidige korsveier. For det å få et kvalitetsstempel fra Det europeiske forskningsrådet vil være et stort løft for deres karriere - og en stjerne i margen for både arbeidsmiljø, fakultet og universitet. Universitetet i Oslo har nå 39 bevilgninger fra ERC, halvparten av det totale antallet i Norge. Disse 39 bevilgningene viser at UiO holder mål som et internasjonalt ledende universitet.  

I dag feirer vi kandidater og kunnskap i et av verdens mest spektakulære og historiske rom -  Universitets aula.  Her ble Nobels fredspris delt ut mellom 1947 og 1989. På denne scenen stod både Mor Theresa og Martin Luther King. Og her kan vi beundre elleve monumentale malerier av en av verdens mest berømte kunstnere i sin opprinnelige kontekst. Hver av dem som blir kreert i dag, kan finne seg igjen i minst ett av maleriene på disse veggene – uansett om det dreier seg om historie og humaniora, kjemi, fysikk, medisin eller andre fagfelt. Edvard Munchs elleve malerier er en hyllest til kunnskap og opplysning – til enlightenment. Munch danner den perfekte rammen rundt en kreeringsseremoni.  

Det er derfor paradoksalt at vi beveger oss mot et samfunn som karakteriseres som postfaktuelt og der begrepet «post-truth» har fått offisiell status. 

- Welcome to the death of the age of reason, sier den fiktive amerikanske presidenten Frank Underwood i serien House of Cards. Velkommen til opplysningstidens slutt.  Ja, det er ikke bare fiktive presidenter som bryter ned den respekten for kunnskap som det har tatt århundrer og generasjoner å bygge opp.

Vi ser i dag at viktige beslutninger tas på falskt grunnlag og at det er økende mistillit til eksperter og forskere – de som danner fortroppene i vårt store sivilisasjonsprosjekt. Mistilliten får geopolitiske dimensjoner. Angela Merkel utrykte det nylig slik:

Tiden da vi kunne stole fullstendig på andre er litt over. Vi europeere må virkelig ta vår skjebne i våre egne hender.

Merkels utsagn tok meg tilbake til Nansens Nobelforedrag i 1922:  

Hvad er grunnstemningen i folkene rundt om i Europa? Det er vel for en stor del haabløshet, eller ogsaa mistillit til alt og alle, og saa hat og misundelse; og hatets dragesed saas fremdeles daglig mellem folkene, mellem klassene.

Men paa haabløshet, mistillit, hal og misundelse bygges ingen fremtid.

Jeg synes disse ordene passer skremmende godt på det Europa og den Vesten vi ser i dag. Autoritære strømninger næres av en dyp mistillit mellom land og kulturer.  

Nansen nådde ikke frem med sine advarsler og sine oppfordringer til det internasjonale samfunnet. Vi kjenner historien og dens tragiske utvikling. Samfunnet maktet ikke å følge Nansens oppfordring om å finne:

«…forstaaelse først og fremst av selve sykdommens aarsak og vesen, forstaaelse av strømningene som gaar gjennem tiden, av hvad som arbeider i folkedypet - kort sagt, forstaaelse av hele det tilsynelatende saa forvirrede og forvillede europeiske samfunns psykologi

Hvordan finner vi i dag denne forståelsen? Hvordan kan vi best finne motvekt mot den mistilliten som preget vår verden? Motvekten finnes i kunnskap og engasjement og i den akademiske friheten som dere er viktige forvaltere av. Det er den akademiske friheten som gir rom for den kritiske holdningen vi som akademikere skal ha. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som må til for å opprettholde kvaliteten på de institusjonene som utgjør selve ryggraden i et velfungerende demokrati. 

De siste årene har nettopp akademisk frihet vært et tema som har preget mange av mine kreeringstaler. Det er ikke uten grunn. Den akademiske friheten er grunnpilaren vårt universitet bygger på, og den er grunnpilaren i ethvert demokrati. De siste årene viser oss at den akademiske friheten ikke kan tas for gitt. Både her hjemme og utenlands ser vi tendenser i retning mer styring og mindre frihet. Makt og myndighet stiller spørsmålstegn ved hva akademikere skal kunne mene noe om eller hvilke temaer vi skal gå inn i. Dette er en farlig utvikling.

Akademisk frihet er forutsetningen for nye og radikale gjennombrudd og avgjørende for at samfunnsutviklingen skal kunne bygge på rasjonalitet og kunnskap - ikke på dogmer og forførende ideologier. Frihet til å kritisere statlige og private institusjoner – og statsmyndighetene selv – er en betingelse for at institusjoner og styring holder nødvendig kvalitet.

Da nobelprisvinneren Joseph Stiglitz sto ved denne talerstolen for nesten nøyaktig fire år siden, snakket han om ulikhet. Ulikhetene han advarer oss mot, er blitt tydeligere de siste årene. Migrasjon gir oss et dystert innblikk i de ekstreme ulikhetene i verden. Det samme gjør den urettferdige fordelingen av tilgang på god helse. Nærmere to av tre mennesker på denne kloden – fem milliarder mennesker -  har ikke tilgang på kirurgiske helsetjenester når de trenger det. Og vi er ulikt rammet av klimaendringene. I en slik situasjon må vi som akademikere kunne kritisere den politikken som har ført oss hit. Dette kan vi ikke gjøre uten akademisk frihet.

Denne akademiske friheten er således ikke et privilegium for de få, men et gode for de mange.

En universitetsutdanning vil alltid dreie seg om kjernen i enhver sivilisasjon - å sikre at hele vår intellektuelle, vitenskapelige og kulturelle arv videreutvikles, foredles og overføres fra en generasjon til den neste. Det er nettopp denne overføringen denne kreeringsseremonien dypest sett dreier seg om og er et symbol på. Dere – og de totalt 3.698 kandidatene som er kreert over de siste åtte årene – er en del av den massive motvekten mot mistillit og «post-truth» og en viktig del av vårt store sivilisasjonsprosjekt. Utdanning og forskning skal trumfe uforstand. Så når jeg står her i dag, er jeg like stor optimist som Munch var, da han dekorerte Aulaen i opplysningens tegn. Og optimist er jeg, selv om våre politikere er bekymret for at utdanning koster. For jeg har tro på at de vil lytte når jeg sier som Derek Bok: If you think education is expensive, try ignorance.

Jeg ønsker dere lykke til videre på ferden. Gratulerer med dagen! 

Publisert 8. juni 2017 18:00