English version of this page

Pedagogisk kompetanse - veiledning for søkere og sakkyndige

Fastsatt av Kollegiets arbeidsutvalg 8. desember 1989


1 Innledning

Vitenskapelige og pedagogiske kvalifikasjoner skal prinsipielt vurderes på samme måte. Begge områder krever dokumentasjon og vurdering mot eksplisitte kriterier. Denne veiledningen er utarbeidet for å bidra til en utvikling av tradisjoner for vurdering av pedagogisk kompetanse. Slik vurdering kan ikke støtte seg til de prosedyrer, regler og sedvaner som er godt innarbeidet når det gjelder vurdering av den vitenskapelige kompetanse.

Det er søkerens ansvar å dokumentere egen kompetanse på en måte som gir det beste grunnlag for en saklig, kvalitativ vurdering. Tilsvarende stilles det krav til den sakkyndige komité om eksplisitt redegjørelse for vurderingsgrunnlag, kriterier og konklusjoner i samsvar med denne veiledningen. Det kan imidlertid være nødvendig å tilpasse veiledningen til spesielle forhold (faglig, institusjonelt og/eller organisatorisk) ved ulike fakulteter/grunnenheter. Vurderingen må også sees i sammenheng med eventuelle spesielle forhold i forbindelse med den aktuelle undervisning, jfr. stillingsbetenkningen.

2 Hva menes med pedagogiske kvalifikasjoner?

Pedagogiske kvalifikasjoner omfatter dyktighet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Slike kvalifikasjoner viser seg dels i lærerens "egen" undervisning, men også i arbeid med å legge til rette læringsmulighetene ved egen grunnenhet og gjennom støtte og stimulans til kolleger i deres undervisningsarbeid. Kvalifikasjonene kan også komme til uttrykk gjennom forsknings- og utviklingsarbeid som gjelder studie- og undervisningsforhold så vel som i populariserings- og informasjonsvirksomhet.

Undervisning kan, som forskning, ikke vurderes utelukkende som teknisk dyktighet. Det er også kvalifiserende å kunne begrunne og reflektere over sin undervisningspraksis i lys av relevant pedagogisk teori og systematisert erfaring.

3 Dokumentasjon av pedagogiske kvalifikasjoner

Den følgende liste over måter som kan benyttes for å dokumentere pedagogiske kvalifikasjoner, angir både dokumentasjonsområder og -måter. Det understrekes at listen har mange punkter fordi den skal eksemplifisere muligheter for dokumentasjonsmåter, ikke fordi det enkelte punkt skal dekkes. Vurderingen skal foretas på et helhetlig grunnlag.

3.1 Pedagogisk utdanning

Det vises til reglenes punkt 2 med merknad. I tillegg vil ytterligere kurs i (universitets)pedagogikk være kvalifiserende. Praktisk-pedagogisk utdanning eller omfattende utdanning i pedagogikk kan tillegges vekt.

Eksempler på dokumentasjon: Vitnemål, kursbevis, oppgaver eller rapporter fra slik utdanning.

3.2 Undervisning, eksamensarbeid

Søkerens erfaring med slikt arbeid bør dokumenteres m.h.t.

  • Omfang og art (fag, institusjonstype, kurs, nivå m.v.)

  • Form (variasjon og hovedtyngde m.h.t. Undervisnings- og eksamensformer, veiledning, fjernundervisning m.v.)

Eksempler på dokumentasjon: Eksempler på kursplaner, kursbeskrivelser, eksamensoppgaver m.v. som søkeren har vært ansvarlig for. Eventuelle tjenesteuttalelser. Studentevaluering.

3.3 Planlegging, vurdering og utvikling av egne undervisningsopplegg

Søkerens eget arbeid med dette dokumenteres både m.h.t. karakteristiske trekk ved hvordan arbeidet har foregått og hva resultatene av det ble.

Eksempler på dokumentasjon: Redegjørelse for forsøk/utviklingsarbeid. Eksempler på evaluering og hvordan videreutvikling har skjedd på grunnlag av slik evaluering.

3.4 Læremidler

Dokumentasjonen bør konsentreres om læremidler som er lagt opp for å være til hjelp i brukernes læring mer enn om fagbøker (som benyttes som lærebøker). Hvis søkeren har stor produksjon av lærebøker og læremidler, legges det bare ved et representativt utvalg sammen med en oversiktsliste.

Eksempler på dokumentasjon: Lærebøker, kompendier, oppgavesamlinger, illustrasjonsmateriell/modeller, videomateriell, studieveiledninger, populærvitenskapelige læremidler.

3.5 Studieadministrasjon, utredningsarbeid

Deltaking i styrer, komitéer, utvalg, foreninger, redaksjonsgrupper o.l. som har med studier og undervisning å gjøre.

Eksempler på dokumentasjon: Oppnevning, rapporter, innstillinger, tidsskrifter. Spesiell innsats i forbindelse med fellesarbeider må klargjøres og eventuelt dokumenteres.

3.6 Forskning, forsøks- og utviklingsarbeid

Deltaking i pedagogisk forsknings-, forsøks- eller utviklingsarbeid og/eller innsats i felles pedagogisk kompetanseoppbygging innen eget fagmiljø, bør dokumenteres.

Eksempler på dokumentasjon: Planer, rapporter, uttalelser.

4 Vektlegging ved vurdering

4.1 Kvalitet

Kvaliteten i søkerens undervisningsarbeid bør tillegges størst vekt i vurderingen av pedagogisk kompetanse. Følgende forhold vurderes:

Resultater: Det er vanskelig å vurdere kvaliteten av resultatene undervisningen har bidratt til, fordi så mange forhold utenfor lærerens innflytelse spiller inn. Det er imidlertid rimelig å vurdere kvaliteten av de undervisningsopplegg, læremidler, studieplaner, evalueringstiltak o.l. som søkeren har hatt (med)ansvar for.

Praktisk lærerdyktighet: Også på dette punkt er kvalitetsvurdering vanskelig. Den dokumentasjon læreren gir av sin egen undervisning (kursplaner, valg av undervisningsmetoder, utforming av øvings- og eksamensoppgaver m.m.) kan imidlertid vurderes kvalitativt Ð sett i forhold til (fag)didaktisk teori.

Refleksjon, vitenskapelig tilnærming: Det vil være et klart kjennetegn på kvalitet om søkeren dokumenterer refleksjon over egen praksis som universitetslærer. Forholder søkeren seg undersøkende, utprøvende og kritisk vurderende til sine undervisningsoppgaver, slik en i forskningssammenheng vil gjøre til faginnholdet i undervisningen? Viser søkeren innsikt i relevant teori og forskning om læring, undervisning og utdanning i eget fags vitenskaps- og kunnskapsteori og didaktikk? Analyserer og tolker søkeren egen praksis i forhold til slik teori?

4.2 Omfang

Et visst omfang av praksis fra undervisningsarbeid er selvsagt nødvendig for å kunne dokumentere kvalifikasjoner. Lang undervisningserfaring får økt betydning når det også dokumenteres at det har skjedd en utvikling i kvaliteten av undervisningen.

4.3 Bredde

Bredde eller variasjon i pedagogisk erfaring bør tillegges noe vekt ved vurdering og kan omfatte at man

  • Har undervist ulike målgrupper (også utenfor universitet/høyskole)

  • Har erfaring fra flere institusjoner (ikke minst utenlandske)

  • Er fortrolig med varierte undervisningsmetoder

  • Har deltatt i ulike former for pedagogisk virksomhet (f.eks. Veiledning, studieadministrasjon, utredningsarbeid, kursvirksomhet, læremiddelutvikling, utviklingsarbeid m.v.) I tillegg til ordinær undervisning.

4.4. Nivå

Faglig sett kan undervisning på et høyt studienivå sette større krav til kvalifikasjoner, men pedagogisk er det ikke nødvendigvis samme sammenheng mellom studienivå og kvalifikasjonskrav. Erfaring fra undervisning på flere nivåer innen universiteter og høyskoler, eventuelt også fra den videregående skole, kan tillegges vekt dersom det er relevant for den stilling som skal besettes.

4.5 Andre forhold

En del andre kvalifikasjoner kan også nevnes som verdifulle i forbindelse med vurdering av søkerens pedagogiske kompetanse:

  • Selvstendighet, samarbeidsevne, engasjement og initiativ

  • Dokumentasjon av utvikling (i motsetning til stagnasjon) i eget arbeid som universitetslærer.

Utarbeidet av Avdeling for studentservice og Informasjonsavdelingen ved Universitetet i Oslo 1990.

Publisert 14. sep. 2004 08:58 - Sist endret 25. nov. 2014 20:06