English version of this page

Regler for ansettelse i professorater og førsteamanuensisstillinger ved UiO

Disse reglene trådte i kraft fra 17. mars 2005 og 30. april 2005, med senere endringer, senest etter vedtak i universitetsstyret 3. desember 2019.


§ 1 Generelt

1. Virkeområde

Reglementet gjelder for professor og førsteamanuensis. Reglene for ansettelse og kvalifikasjonskrav er like for professor I og II, med unntak av særregler for professor II i punkt 2 under, § 3, § 5 nr. 12, § 9.

Dosent og førstelektor er først og fremst opprykksstillinger og er derfor ikke tatt med i reglementet. Ved ansettelse i stilling som førstelektor følges de samme prosedyrene som for førsteamanuensis, men innenfor de rammer for vurdering av basiskompetanse som går fram i § 9 c. For dosent vises det til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger § 1-3 Kriterier for ansettelse i stilling som dosent (lovdata.no) og § 2-2 Framgangsmåte og kriterier for opprykk fra stilling som førstelektor til stilling som dosent (lovdata.no).

2. Fast ansettelse og åremål

Professorer og førsteamanuenser ansettes fast, med mindre det foreligger lovhjemmel for midlertidighet.

Professor II ved UiO ansettes normalt på åremål for en periode på fem år, dersom ikke spesielle grunner taler for at ansettelse i en bestemt bistilling bør være fast.

§ 2 Kunngjøring

Ledige stillinger skal normalt kunngjøres offentlig og bekjentgjøres via intern kunngjøring ved UiO.

Kunngjøringen består av kunngjøringsteksten og en mer utførlig stillingsbeskrivelse, enten som en to separate dokumenter eller som en felles tekst. Det foreligger generelle maler for utforming av kunngjøringstekster, hvor det blant annet framgår hvilke faste standardformuleringer som skal være med.

§ 3 Bestemmelser om unntak fra ordinær kunngjøring

1. Generelt

Ved ansettelse uten forutgående kunngjøring forutsettes det at en tenkt stillingsbeskrivelse legges til grunn.

Kunngjøring kan unnlates når vikarer og andre midlertidige tjenestemenn skal ansettes for kortere tid enn seks måneder, og for inntil ett år hvis det medfører vesentlig ulempe for arbeidsgiver om stillingen må kunngjøres.

Kunngjøring kan også unnlates ved ansettelse i eksternt finansiert stilling når særlige grunner taler for ansettelse uten konkurranse.

Kunngjøring kan videre unnlates når særlige grunner taler for det, men slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av tilsettingsorganet motsetter seg dette, jf. universitets- og høgskoleloven § 6-3 (4).

Ansettelse uten kunngjøring (både i egenfinansierte og eksternt finansierte stillinger) bør bare skje dersom det er grunn til å tro at det ikke finnes noen med samme eller sterkere kompetanse som kunne være aktuelle søkere dersom stillingen ble lyst ut.

Forslag om ansettelse uten kunngjøring av en mann til et mannsdominert fagmiljø forutsetter en sannsynliggjøring av at bare menn er aktuelle søkere til stillingen.

Kunngjøring kan begrenses til intern utlysning ved UiO dersom det foreligger særskilt begrunnelse som tilsier at stillingen ikke bør kunngjøres eksternt og det er hjemmel for å unnlate kunngjøring.

2. Professor II

Ved ansettelse i professor II-stilling skal personer med ønsket spisskompetanse kombinere hovedstilling ved annen institusjon med bistilling ved UiO.

Ved ansettelse i professor II-stilling på åremål kan det gjøres unntak fra nevnte betingelse for ansettelse uten kunngjøring (at dette bare bør skje dersom det er grunn til å tro at det ikke finnes noen med samme eller sterkere kompetanse som kunne være aktuelle søkere dersom stillingen ble lyst ut) og tillates ansettelse uten kunngjøring ut fra en nærmere faglig begrunnelse:

  • Det skal redegjøres for et spesifikt udekket faglig undervisnings- og forskningsbehov, og innstillingsmyndigheten må
    • enten dokumentere at den som foreslås tilsatt har åpenbar professorkompetanse, og sannsynliggjøre at det er usannsynlig at det finnes andre med like gode eller bedre faglige kvalifikasjoner innen det aktuelle felt som kunne tenkes å søke hvis stillingen ble lyst ut. Det bør presiseres at vurderingen skal foretas i forhold til en stillingsbeskrivelse som sikrer at det aktuelle faglige behov blir dekket, men som ellers har en bred utforming.
    • eller dokumentere at den som foreslås tilsatt har åpenbar professorkompetanse, og sannsynliggjøre at en gjennom tilsettingen får etablert kontakt til et viktig fagmiljø ved annet universitet eller høgskole, forskningsinstitusjon eller annen samarbeidspartner innen samfunns- og næringslivet. Dette gjelder også særlig faglig/kulturell kompetanse som ikke fanges opp av de generelle kompetansekriterier. Det må begrunnes at kontakten blir av en slik karakter at universitetet utover den ressurs den tilsatte selv representerer tilføres viktige veiledningsressurser eller faglige samarbeidspartnere.
  • Intern utlysning i det eksterne miljø (hos samarbeidspartner) skal vurderes før en foreslår ansettelse uten kunngjøring, særlig når et delformål ved en stilling er å styrke kontakten til et viktig eksternt miljø.
  • Ved forlengelse av tidligere ansettelse uten kunngjøring skal de samme kravene som lå til grunn for ansettelse uten kunngjøring ved den opprinnelige tilsettingen være oppfylt.

3. Krav til aktuelle fagområder

Følgende krav gjelder til aktuelle fagområder (både i ekstern- og egenfinansierte stillinger) ved ansettelse uten kunngjøring:

  • Undervisningsbehov er enten undervisning på områder der det kan dokumenteres at det for tiden er mangelfull dekning etter gjeldende studieplan, eller undervisning på fagområder der det er sterkt ønskelig med supplerende undervisning ut fra faglige behov som ikke er nedfelt i gjeldende studieplan (for eksempel knyttet til fagområder som en ønsker å utvikle, eller nye studietilbud en ønsker å etablere).
  • Forskningsbehov må dokumenteres, og sees i relasjon til fakultetets øvrige forskningsenheter på det aktuelle fagområdet. Det må legges avgjørende vekt på kandidatens evne til å danne eller forsterke et produktivt forskningsmiljø (gjennom inspirasjon, veiledning, internasjonale kontakter e.l.).

§ 4 Kunngjøringsprosedyre

1. Generelt

Tilsettingsmyndigheten kunngjør undervisnings- og forskerstillinger i henhold til universitets- og høgskoleloven § 6-3 (2). Medlem av fakultetets eller tilsvarende tilsettingsorgan kan likevel alltid kreve at universitetsstyret selv foretar kunngjøringen.

For sentre under universitetsstyret fremmer det aktuelle samarbeidende fakultet et forslag til utlysning og stillingsbeskrivelse overfor tilsettingsmyndigheten på grunnlag av forslag til fagfelt og stillingsbeskrivelse som er utformet av senterets styre eller det organ styret bestemmer.

I forbindelse med kunngjøringen skal det fattes vedtak om stillingsinnhold, eventuell kvalifiseringsperiode, stillingsbeskrivelse, om stillingen skal kunngjøres nasjonalt og/eller nordisk og internasjonalt:

2. Stillingsinnhold

Det tas stilling til hva stillingsinnholdet skal være. Utlysninger skjer på grunnlag av fagstrategiske og budsjettmessige prioriteringer.

3. Eventuell kvalifiseringsperiode

Når det er tvil om at det vil melde seg noen kompetent søker, tas det stilling til om det samtidig skal kunngjøres med mulighet for tidsbegrenset kvalifiseringsperiode. Se § 12.

4. Stillingsbeskrivelsen

Til kunngjøringen hører en stillingsbeskrivelse med nærmere presisering av fagområde/disiplin og ansvarsområde, arbeidsplikter og kvalifikasjonskrav og andre forhold som det vil bli lagt vekt på ved tilsettingen. Bl.a. kan det hvis ønskelig redegjøres for hvilke delområder innen søkernes øvrige kvalifikasjoner det vil bli lagt spesiell vekt på. Kunngjøring og stillingsbeskrivelse kan være slått sammen til ett dokument.

5. Hvilke land stillingen skal kunngjøres i

Det forutsettes normalt kunngjøring henholdsvis nordisk og internasjonalt på grunnlag av fagets innretning, hvis ikke faget i sitt innhold er orientert mot norske forhold.

6. Kjønnsrepresentasjon

For forsknings- og undervisningsstillinger der kvinner er underrepresentert i de stillingsgrupper som omfattes av en kvoteringsregel i UiOs tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten (§ 31), skal følgende standardformulering tas inn ved kunngjøring: ”Universitetet i Oslo ønsker flere kvinner i faste, vitenskapelige stillinger. Kvinner oppfordres derfor til å søke.” Tilpasningsavtalens inndeling i stillingsgrupper for kvotering er 1) vitenskapelige utdanningsstillinger, 2) vitenskapelige mellomgruppestillinger og 3) vitenskapelige toppstillinger. Det enkelte institutt vil normalt være basis, men hvis særlige forhold tilsier det, kan fakultet eller fagområde være kvoteringsgrunnlag.

7. Mangfold

UiO legger vekt på å få en balansert alderssammensetning, mangfold i arbeidsstyrken og integrering av grupper som har problemer med å få innpass i arbeidslivet. UiO vil arbeide for bevisstgjøring med tanke på å hindre diskriminering begrunnet i kjønn, alder, etnisitet eller funksjonsevne. Rekrutteringsarbeidet skal ha en bred og inkluderende tilnærming. Mal for kunngjøring skal derfor inneholde en mangfoldserklæring i tråd med UiOs politikk for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold. Ved behov for endring av mangfoldserklæringen skal UiOs Koordineringsgruppe for likestilling være rådgivende organ. Kvalifikasjonskravene må ikke utformes på en slik måte at bestemte grupper ekskluderes fra å søke.

8. Vilkår for fornyet kunngjøring

Dersom innstillings- eller tilsettingsmyndigheten ønsker å fravike kvalifikasjonskravene i kunngjøringen på et vesentlig punkt eller det foreligger feil som kan antas å ha betydning for søkningen, skal stillingen normalt kunngjøres på nytt.

Stillingen kan lyses ut på nytt dersom det har gått uforholdsmessig lang tid siden kunngjøring ble foretatt eller forholdene har endret seg vesentlig, videre dersom en finner at det ikke har meldt seg et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere og det må forventes at en ny utlysning kan endre dette forholdet.

§ 5 Kunngjøringsteksten

Opplysninger som kunngjøringen skal inneholde:

  1. stillingens fagområde og arbeidsplikter
  2. grunnenhet og lønn
  3. alternativ 1:
    at søkeren legger ved CV, fullstendig oversikt over utdanning og tidligere stillinger vedlagt kopier av vitnemål og attester, publikasjonsliste (oversikt over alle publikasjoner), fullstendig oversikt over og kort redegjørelse for de arbeider som særlig skal gjøres til gjenstand for kvalitativ bedømmelse vedlagt disse arbeider (Antallet bør ikke overstige 10*), pedagogisk mappe, samt oversikt over kvalifikasjoner knyttet til formidling, administrasjon og ledelse bilagt dokumentasjonen,
    alternativ 2:
    søkerne inviteres til i første omgang til å bare sende inn en kort, begrunnet søknad og CV med publikasjonsliste (Se § 7 for videre prosedyre.)
  4. at søkeren skal nevne de vitenskapelige/faglige arbeider eller deler av arbeider som vedkommende vil ha tillagt særlig vekt ved bedømmelsen
  5. regler og veiledninger for framgangsmåten ved tilsetting
  6. hvordan interesserte får tilgang til stillingsbeskrivelse
  7. at det vil bli lagt vekt på både vitenskapelig og utdanningsfaglig kompetanse
  8. eventuelt at det gis mulighet for tidsbegrenset ansettelse for å kvalifisere seg hvis det ikke melder seg noen kompetent søker (jf. § 10)
  9. at universitetet ønsker flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger og at kvinner oppfordres til å søke (dersom stillingen omfattes av kvoteringsreglene, jf. § 4 pkt. 6)
  10. en mangfoldserklæring, jf. § 4 pkt. 7
  11. at søkere som ved ansettelse ikke kan dokumentere universitetspedagogisk basiskompetanse, må skaffe seg denne i løpet av to år etter tilsetting
  12. hvilke språk det kan undervises på dersom stillingen skal kunngjøres utenfor de nordiske land. Dersom undervisningsspråket er norsk, bør det gå fram av kunngjøringen en forventning om at søkeren må kunne undervise på norsk (eller et annet skandinavisk språk) innen en nærmere bestemt tilsettingsperiode. Kravet frafalles normalt ved kunngjøring av professor II-stillinger, dersom det ikke er en særlig begrunnelse for å opprettholde kravet.
  13. at det som hovedregel skal benyttes intervju i tilsettingsprosessen, og at det kan være aktuelt å benytte prøveundervisning (jf. § 10)

*Det kan gjøres unntak fra dette punktet ved at fakultetet kan begrense sidetallet for de innleverte arbeider dersom det er enighet om en slik framgangsmåte på nasjonalt nivå for faget. Dette kan være aktuelt særlig for humanistiske fag.

§ 6 Søknadsfrist

Søknadsfristen er fire til seks uker, som fastsatt av fakultetet. Det er ikke anledning til å sende inn eller anmelde arbeider etter søknadsfristens utløp.

§ 7 Bruk av sorteringskomite

1. Sorteringskomiteens oppgaver

Før behandling av oppnevnte sakkyndig komite (se § 8) kan søknadene som en alternativ ordning gjennomgås av en sorteringskomité, som inviterer fra fem til ti av de mest interessante søkerne til å sende inn fullstendig søknad vedlagt utvalgte publikasjoner.

Sorteringskomiteen har to valg:

  1. Konkludere med at det er for få/ingen kvalifiserte søkere.
    Sorteringskomiteen kan beslutte at stillingen bør kunngjøres på nytt eller at den ikke bør kunngjøres på nytt på nåværende tidspunkt, jf. § 4 nr. 8.
  2. Gi et kort, begrunnet forslag til de sakkyndige om hvilke søkere som er aktuelle og bør gå videre i prosessen, uten å foreta noen form for rangering. Det skal gis en summarisk begrunnelse for hvorfor uaktuelle søkere ikke går videre i prosessen.

Dersom sorteringskomiteen er i tvil om at en søker er aktuell, bør søknaden alltid inkluderes. Alle søknader oversendes imidlertid til de sakkyndige, som står fritt til å vurdere flere søknader enn de sorteringskomiteen finner aktuelle.

Sorteringskomiteen skal i sitt arbeid være oppmerksom på UiOs målsetning om å rekruttere flere kvinner til vitenskapelige stillinger.

Merk at alle søkere, også de som ikke går videre, er part i saken og har krav på god informasjon i prosessen.

2. Oppnevning

Sorteringskomiteen oppnevnes av innstillingsorganet eller den som bemyndiges, og er et forberedende organ for innstillingsmyndigheten.

3. Krav til oppnevnelsen

  • sammensatt med henblikk på stillingskravene i kunngjøringen
  • minst tre medlemmer
  • minst to bør ha kompetanse på det aktuelle stillingsnivå
  • begge kjønn skal være representert

§ 8 Oppnevning av sakkyndige m. m.

1. Generelt

Søkerne skal bedømmes av oppnevnte sakkyndige som gir en vurdering av søkernes kvalifikasjoner, jf. kompetanseprofilen beskrevet i § 9, til innstillingsmyndigheten før den avgir sin innstilling. Det er viktig å merke seg rollefordelingen mellom den sakkyndige komiteen og innstillingsmyndigheten, og at den sakkyndige vurderingen bare er en del av innstillingsgrunnlaget. Innstillingsmyndigheten eller den som bemyndiges oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet.

2. Krav til oppnevnelsen

  • Minst tre sakkyndige.
  • Kompetanse på det aktuelle stillingsnivå. Minst én må ha professorkompetanse ved vurdering av søkere til mellomgruppestillinger.
  • Fortrinnsvis bare ett medlem fra Universitetet i Oslo, men for enkelte profesjonsfag vil det kunne være naturlig med to medlemmer fra to forskjellige fakulteter ved UiO.
  • For professorater så langt mulig ett medlem fra et annet land.
  • Begge kjønn representert blant de sakkyndige.
  • Utvalget sammensettes slik at det har kompetanse til å vurdere alle søkerne som faller inn under kunngjøringen.

Hvis det ikke er mulig med representasjon av begge kjønn, må det gis særskilt begrunnelse.

3. Habilitet

Det bør klargjøres at de sakkyndige ikke har nær tilknytning til noen av søkerne eller har særlig fordel eller ulempe av å bedømme noen av dem, jf. forvaltningsloven § 6 og 8. Et hvert kjennskap til søker medfører imidlertid ikke inhabilitet.

Når det settes sammen sakkyndige komiteer skal det legges vekt på veilederforhold eller nært faglig samarbeid innbefattet samforfatterskap. Medlemmene av komiteen skal opplyse administrator om slike forhold. Vurderingen fra komiteen bør i tilfeller der dette har vært et tema gjøre kort greie for spørsmålene som har vært drøftet og de konklusjoner som ble trukket. Ved tvil eller ved inhabilitet bør fakultetet kontaktes.

Både de som skal oppnevne sakkyndige og de som skal bli/er oppnevnt har ansvar for å si fra om det er særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til de sakkyndiges upartiskhet. Slik vurdering vil alltid være skjønnsmessig.

4. Arbeidsmåte ved bedømmelse

Sakkyndige utvalg skal ha en administrativ leder, og vedkommende bør komme fra fakultetet. Den administrative lederen for utvalget sammenkaller utvalget og administrerer de sakkyndiges arbeid.

De sakkyndige skal normalt arbeide som utvalg, men innstillingsmyndigheten eller den som bemyndiges kan i det enkelte tilfelle bestemme at de sakkyndige skal avgi individuelle vurderinger.

Utvalget avgir en felles vurdering til fakultetet. Er det dissens i utvalget, skal begrunnelsen for de forskjellige standpunkter framgå av uttalelsen.

5. Spesialsakkyndige

I tillegg til de ordinære sakkyndige og eventuelt etter forslag fra disse, kan det i særlige tilfeller utpekes én eller flere spesialsakkyndige til å vurdere deler av det materiale søkeren har sendt inn. Eventuelle spesialsakkyndige avgir individuelle vurderinger, som oversendes til veiledning for de ordinære sakkyndige.

6. Informasjon til søkerne

Når de sakkyndige er oppnevnt og har tatt imot vervet, skal alle søkerne underrettes om hvem som er oppnevnt.

7. Frist for de sakkyndige

De sakkyndiges vurdering skal normalt foreligge innen tre måneder etter oppnevning. Dersom vurderingen ikke kan leveres innen fristen, skal dette begrunnes overfor fakultetet.

§ 9 Sakkyndig vurdering

De sakkyndige skal avgi en veiledende vurdering, der minst tre av de søkerne som anses som kompetente i henhold til stillingsbeskrivelsen er rangert.

a) Kort redegjørelse for kompetanseprofilen

I kompetanseprofilen opereres det med følgende seks områder:

  • Vitenskapelige kvalifikasjoner (punkt 1.1 nedenfor)
  • Andre faglige kvalifikasjoner (punkt 1.2 nedenfor)
  • Utdanningsfaglige kvalifikasjoner (punkt 1.3 nedenfor)
  • Formidlingskvalifikasjoner (punkt 1.4 nedenfor)
  • Kvalifikasjoner innen ledelse og administrasjon (punkt 1.5 nedenfor)
  • Personlige kvalifikasjoner (punkt 1.6 nedenfor)

Annen relevant kompetanse kan tas i betraktning der kunngjøringsteksten gir grunnlag for dette.  De sakkyndige tar normalt bare i betraktning de fem første av disse kvalifikasjonsområdene. 'Personlige kvalifikasjoner' kan likevel tas i betraktning av de sakkyndige dersom det materiale komiteen har tilgang til, gir grunnlag for det. Ellers tas disse først i betraktning av innstillende og tilsettende myndigheter i tilknytning til intervju og/eller oppfølging av referanser. Innstillende og tilsettende myndigheter kan også gjøre supplerende vurderinger av andre kvalifikasjoner enn de personlige, jf. § 12 og 14.

b) Vurderingsgrunnlag

Søkerne skal vurderes med henblikk på

1.1 Vitenskapelige kvalifikasjoner

  • Egen forskning, initiativ til, oppbygging/ledelse av forskningsprosjekter/ forskningsgrupper eller medvirkning i slikt arbeid
  • Kvalifikasjoner på disse områdene kan erstattes/kompletteres av kunstneriske kvalifikasjoner i spesielle fag/ved spesielle stillinger der det framgår av kunngjøringsteksten

1.2 Andre faglige kvalifikasjoner kan blant annet være

  • Spesialistkompetanse i tråd med etablerte spesialistordninger på fagområdet (eksempelvis innen medisin og odontologi), klinisk kompetanse, museumsarbeid, kompetanse for annen profesjonell virksomhet
  • Vurderingsarbeid ved tilsettinger og bedømmelse for grader
  • Virksomhet som referee/anmelder i faglige/vitenskapelige tidsskrifter
  • Fagbøker, utstillinger og kataloger
  • Bidrag til innovasjon basert på forskning og faglig utviklingsarbeid
  • Kvalifikasjoner på disse områdene kan erstattes / kompletteres av kunstneriske kvalifikasjoner i spesielle fag / ved spesielle stillinger der det framgår av kunngjøringsteksten

1.3 Utdanningsfaglige kvalifikasjoner

Utdanningsfaglige kvalifikasjoner dokumenteres gjennom en pedagogisk mappe bestående av en oversikt over søkerens praktiske erfaring og kompetanse, dokumentasjon av påberopte forhold samt et kortfattet refleksjonsnotat knyttet til egen undervisningspraksis, læringssyn, oppnådde resultater, utviklingsarbeid og lignende.  Det forventes at dokumentert utdanningsfaglige kvalifikasjoner forankres i de fire kriterieområdene utledet fra Scolarships of Teaching and Learning (SoTL):

  • Fokus på studentenes læring
  • En klar utvikling over tid
  • En forskende tilnærming
  • En kollegial holdning og praksis

Dette er nærmere utdypet i Veiledning til søkere og medlemmer av bedømmelseskomite pkt. 2.2. Eksempler på utdanningsfaglige kvalifikasjoner som kan inngå:

  • Pedagogisk utdanning
  • Undervisning (på ulike nivå og i varierte former), eksamens- og vurderingsarbeid
  • Forskningsveiledning på ulike nivåer (bachelor, master, ph.d.)
  • Utdanningsledelse, arbeid med utvikling/revisjon/fornyelse av studieprogrammer/emner/andre undervisningsforløp
  • Ansvar for og/eller medvirkning til utarbeidelse av nye læringsformer
  • Aktiv bruk av IT-kompetanse i undervisning og evaluering, innovativ bruk av digitale læringsomgivelser og læringsressurser
  • Ansvar for og/eller medvirkning i utarbeidelse av lærebøker, digitale læremidler og andre læringsressurser
  • Utviklingsarbeid og forskning knyttet til egen /institusjonens utdanningsvirksomhet
  • Medvirkning i analyser og evaluering av utdanning og utdanningskvalitet ved egen eller andre institusjoner
  • Ledelse av/deltaking på konferanser av fagdidaktisk karakter og som forfatter/referee/redaksjonsmedarbeider i fagdidaktiske tidsskrifter
  • Kollegialt samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet

For ansatte ved universitetsmuseene kan kvalifikasjoner på disse områdene kan erstattes/kompletteres av museale formidlingskvalifikasjoner der det framgår av det framgår av kunngjøringsteksten.

1.4 Kvalifikasjoner for utadrettet faglig virksomhet (formidling)

  • Utdanning for forskningsformidling / oversettelsesarbeid mv.
  • Forsknings- og kunnskapsformidling ut over eget fagmiljø (lokalt, nasjonalt og internasjonalt)
  • Faglig og/eller skjønnlitterært oversettelsesarbeid
  • Faglig funderte bidrag til aktuelle situasjoner, debatter, konflikter og lignende i samfunnet gjennom ulike media
  • Ledelse av / medvirkning i offentlig utredningsarbeid mv.
  • Faglig virksomhet i / faglige bidrag til frivillige organisasjoners arbeid

1.5 Kvalifikasjoner for ledelse og administrasjon

  • Utdanning for ledelse / administrasjon
  • Virksomhet i administrative funksjoner eller som leder for slike (på ulike nivå / i ulike funksjoner) innen / utenfor høyere utdanning / forskning
  • Deltakelse i /ledelse av råd, styre, utvalg, arbeidsgrupper mv. innen og utenfor institusjonen

1.6 Personlige kvalifikasjoner

  • Personlig egnethet for arbeidet, avhengig av hvilken type arbeid stillingen innebærer (som for eksempel gode samarbeidsevner og positive bidrag til arbeidsmiljøet)

Underpunktene til de ulike kvalifikasjonene er ikke en uttømmende liste over hva som kan inngå i kvalifikasjonsvurderingen

For professor II-stillinger kan forskningsledelse og forskning dokumentert på annen måte enn gjennom tradisjonell publisering tillegges større vekt når forskningen er av høy kvalitet og kompetansen som dokumenteres er relevant for stillingen.

c) Krav om ’vitenskapelig basiskompetanse’

For alle vitenskapelige stillinger kreves det en vitenskapelig basiskompetanse.

For professor er dette kravet betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse.

Vitenskapelig basiskompetanse for førsteamanuensis er norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.

For enkelte vitenskapelige stillinger kreves i tillegg annen faglig basiskompetanse, for eksempel spesialistutdanning eller tilsvarende kvalifikasjoner i henhold til stillingsbeskrivelsen.

For førstelektor er kvalifikasjonsgrunnlaget tilsvarende førsteamanuensis. Arbeidsmengde og nivå på forsknings- og utviklingsarbeid skal tilsvare en doktorgradsavhandling. Jf. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (lovdata.no).

d) Universitetspedagogisk basiskompetanse

Universitetspedagogisk basiskompetanse ved UiO består av følgende elementer:

Gjennom egen undervisning/veiledning og gjennomført universitetspedagogisk utdanning (minimum 200 timer) skal følgende ferdigheter opparbeides og dokumenteres:

  • Grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning
  • Kunne reflektere over egen rolle samt diskutere og begrunne egne valg i planlegging, gjennomføring og utvikling av undervisning og veiledning
  • Kunne forankre sin universitetspedagogiske kompetanse i SoTL-kriterene:
    • Fokus på studentenes læring
    • En klar utvikling over tid
    • En forskende tilnærming
    • En kollegial holdning og praksis

Søkere til stilling som førsteamanuensis som ikke kan dokumentere dette ved ansettelse skal pålegges å oppfylle kravene innen to år fra tiltredelse. Dersom særlig grunner tilsier det kan også søkere til stilling som professor som ikke fyller kravene til universitetspedagogisk basiskompetanse gis en toårsfrist fra tiltredelse for å oppfylle disse. Hovedregelen ved ansettelse i professorater er imidlertid at kravet skal være oppfylt på ansettelsestidspunktet.

e) Tilleggskrav for professorat

I tillegg til kravene til vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse som angitt i punkt d) stilles enkelte tilleggskrav for ansettelse i professorat.  Disse ferdighetene må kunne dokumenteres på ansettelsestidspunktet.

For professorater kreves i tillegg til universitetspedagogisk basiskompetanse som beskrevet ovenfor følgende dokumentert:

  • Et bredt spekter av ferdigheter innen planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
  • Bred erfaring fra veiledning, fortrinnsvis på master/ph.d.-nivå
  • Et bredt spekter av ferdigheter innen systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
  • Innsats, ledelse og samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet

Søkere til stilling som professor må i tillegg dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå innen enten formidlingskvalifikasjoner eller kvalifikasjoner innen administrasjon og ledelse.

Kvalifikasjoner utover grunnkravene til stillingen teller med i den samlede vurderingen ved rangering av kompetente søkere. Det legges særlig vekt på kvalifikasjoner som er nært relatert til stillingens utlysningsområde.

f) Fremgangsmåten ved vurderingen

I sin vurdering av søkerne skal de sakkyndige etter en første gjennomgåelse av søkernes kvalifikasjoner finne fram til et begrenset antall søkere som en i henhold til stillingsbeskrivelsen finner kvalifiserte framfor de andre. De sakkyndige skal foreta en grundig vurdering av kompetansen til minst tre av søkerne, dersom så mange søkere anses kvalifiserte.

Den sakkyndige komiteen skal uttale seg om hva som skiller de utvalgte søkerne fra de øvrige. Det forutsettes derfor en kort omtale av samtlige søkere og deres kvalifikasjoner. En søker som trekker søknaden før den sakkyndige bedømmelsen foreligger vil normalt ikke bli omtalt, men omtale kan ikke fjernes med tilbakevirkende kraft.

Komiteen skal rangere de søkerne som etter en samlet vurdering og i henhold til stillingsbeskrivelsen anses best kvalifiserte for stillingen. Vanligvis skal minst tre søkere rangeres i den rekkefølge de bør komme i betraktning når det er flere kvalifiserte søkere til en stilling. I rangeringen av kompetente søkere trekkes hele bredden av kvalifikasjoner inn og vurderes eksplisitt. For ordinære professorater (ev. førsteamanuensisstillinger) vil, med mindre annet er angitt, vitenskapelige kvalifikasjoner tillegges vekt foran andre kvalifikasjoner. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner vil, med mindre annet er angitt i kunngjøringsteksten, tillegges vekt foran kvalifikasjoner innenfor områdene formidling, administrasjon og ledelse.

g) Praktisering av kvoteringsreglene

Dersom flere søkere ved utvelgelsen under anses å ha tilnærmet like kvalifikasjoner etter at både de vitenskapelige/faglige, utdanningsfaglige og de øvrige kvalifikasjoner er vurdert, skal en kvinnelig søker stilles foran en mannlig. (Jf. Hovedavtalen i staten.)

h) Eventuell kvalifiseringsstilling

Når det er kunngjort mulighet for kvalifiseringsperiode, skal de sakkyndige uttale seg om søkernes forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner for stillingen i løpet av perioden. Har det ikke meldt seg noen kompetent søker, skal de sakkyndige vurdere hvilken rekkefølge søkerne bør stilles i for en slik tidsbegrenset ansettelse i stillingen. Jf. § 13.

§ 10 Kommentarer og innsyn

1. Kommentarer fra søkere og andre

Kopi av hele vurderingen fra de sakkyndige sendes alle søkerne personlig, også søkere som ikke har gått videre etter behandling av sorteringskomite, før saken tas opp til behandling av innstillingsmyndigheten. Også vurderingen fra eventuelle spesialsakkyndige skal sendes søkerne. Søkerne har på dette trinn i prosessen mulighet til å kommentere vurderingen, med en frist på fjorten dager. Eventuelle kommentarer fra søkerne vil følge saken.

Søkerne har ikke rett til å klage over vedtaket i tilsettingssak (Jf. forvaltningsloven § 3 andre ledd).

For hovedstillinger kombinert med kliniske eller diagnostiske bistillinger ved sykehusene forelegges også kopi av søknadene og de sakkyndiges vurdering for den andre arbeidsgiveren til uttalelse, før saken behandles av innstillingsorganet. Dette skal også gjelde for bistillinger ved universitetet kombinert med andre hovedstillinger.

2. Innsyn

Den sakkyndige vurderingen kan sendes til interesserte på forespørsel. Dette skjer etter at merknadsfristen er ute.

§ 11 Innstillingsmyndighet

Jf. Normalregler for fakulteter og Normalregler for institutter og det enkelte fakultets administrasjonsreglement.

I henhold til universitets-og høgskoleloven § 6-3 (1) foretas innstilling til undervisnings- og forskerstillinger på fakultetsnivå når universitetsstyret tilsetter. Instituttnivået, eller et eget innstillingsorgan på fakultetet*, er innstillingsmyndighet når fakultetet har tilsettingsmyndigheten, jf. § 14.

For sentre under styret foretas innstilling til professorater av tverrfaglig karakter av innstillings- og tilsettingsmyndigheten ved det aktuelle samarbeidende fakultet, på grunnlag av forslag til fagfelt og stillingsbeskrivelse som er utformet av senteret. Det sakkyndige utvalgets bedømmelse vurderes av innstillingsmyndigheten ved senteret før fakultetet avgir innstilling til universitetsstyret.

Sentre under fakultetene tilpasses tilsettingsordningene ved det enkelte fakultet.

* ved fakulteter med flat struktur

§ 12 Innstillingen

1. Generelt

Ved alle tilsettinger skal innstillingsmyndigheten grunngi sin innstilling ut fra helhetlige vurderinger av faglige og samfunnsmessige behov og kjønnssammensetningen i miljøet. Innstillingsmyndigheten skal påse at kvoteringsreglene blir fulgt og at andre hensyn er ivaretatt etter gjeldende lover og regler.

Hovedgrunnlaget for enhver vurdering av søkere er kvalifikasjonskravene i punkt 1.1. til og med punkt 1.5 under § 9 Sakkyndig vurdering. Som et supplement til den sakkyndige vurderingen kan de ulike kvalifikasjonsområdene også vurderes gjennom intervju, prøveundervisning og referanseinterjvu.

Dersom innstillingsorganet finner at bedømmelsen ikke er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere søkerne, kan saken sendes tilbake til de sakkyndige for utfyllende opplysninger. Det kan skje på eget initiativ eller på grunnlag av merknader fra søkerne. Dette er aktuelt ved saksbehandlingsfeil eller når vesentlige opplysninger mangler, men bare i tilfeller der spørsmålet kan ha betydning for tilsettingssaken. En søker har ikke krav på å få sine merknader lagt fram for de sakkyndige. Dersom behovet for ytterligere opplysninger framgår allerede under saksforberedelsen, kan organets leder bestemme at disse skal innhentes før saken legges fram for innstillingsorganet.

Dersom innstillings- eller tilsettingsorganet finner at uttalelsen fra de sakkyndige overhodet ikke kan danne grunnlag for tilsetting, kan organet selv beslutte å starte helt på nytt med de sakkyndige. Dette er en løsning som bare bør brukes i helt spesielle tilfeller.

Ansettelse og forlengelse av ansettelse i eksternt finansierte stillinger er betinget av at fakultetet kan dokumentere et klart og erkjent behov for undervisning og/eller forskning på det aktuelle fagområdet.

2. Vurdering av personlig egnethet

Som et supplement til den sakkyndige vurderingen skal de søkerne som den sakkyndige komiteen har rangert som de beste også vurderes med tanke på personlig egnethet for stillingen. Hensikten er å få utfyllende opplysninger om søkerens kvalifikasjoner som medarbeider, miljøskaper og i forhold til samarbeid, og hindre tilsettinger som etter alt å dømme kan få en negativ effekt på fagmiljøet. Den enkelte søkers egenskaper i forhold til dette skal derfor vurderes og omtales. Som hovedregel skal det innkalles til intervju.

Så langt som mulig skal personlig egnethet dokumenteres. Dette kan for eksempel skje gjennom referanseintervjuer, attester, tildelingsbrev og prosjektrapporter, gjennom prøveundervisning, og det kan demonstreres gjennom intervju. Det er i den sammenheng viktig at en under intervju og referanseintervju stiller konkrete, etterprøvbare spørsmål.

Det er særlig to viktige prinsipper å ta hensyn til når det gjelder vurdering av personlig egnethet for en stilling:

  1. Egenskaper som vektlegges må ha relevans for arbeidet som skal utføres. Graden av relevans vil igjen være avgjørende for i hvilken grad egenskapene kan vektlegges.
  2. Hvis en vektlegger noe hos en av søkerne som vurderes, er en forpliktet til også å vurdere dette ved de andre søkerne.

Innstillingsmyndigheten eller den som bemyndiges oppnevner en faglig representativ intervjukomite på tre til fem personer til å foreta intervjuet, og kan videre bestemme at det skal gjennomføres prøveundervisning eller andre prøver.

Der fakultetet er tilsettende organ oppnevner instituttleder en komité som normalt skal bestå av instituttleder/stedfortreder for denne, én vitenskapelig tilsatt og én studentrepresentant. Dersom fakultetet skal innstille, oppnevner dekanen en komité som normalt skal bestå av dekanen/stedfortreder for denne, instituttleder/stedfortreder for denne og én studentrepresentant. Dersom stillingen ikke er en undervisningsstilling, bør studentrepresentanten kunne erstattes av et annet medlem. Komiteen kan suppleres.

2.1. Intervju

Intervju er et sentralt verktøy for å vurdere søkerens personlige egnethet. Intervjuet kan også brukes til nærmere avklaring av søkerens utdanningsfaglige kompetanse og videre forskningsplaner. Arbeidsgiver har på sin side ansvar for å klargjøre overfor søkerne eventuelle spesielle betingelser og andre forhold som er knyttet til stillingen.

Intervjukomitéen gjennomfører samtale med søkere og innhenter referanser, og utarbeider et kortfattet dokument som inngår som saksgrunnlag når det skal gis innstilling. I sin oppsummering av intervjuet må komiteen søke å holde fra hverandre konkrete (fakta)opplysninger om og fra søker og de kompetanse- og egnethetsvurderinger som gjøres etter intervjuet. Se eksempel på intervjuguide.

2.2. Referanseintervju

Referanseintervjuer brukes for å kontrollere de opplysninger som har blitt gitt om tidligere arbeidsforhold og de inntrykk en har dannet seg av søkeren. Normalt vil det være aktuelt å kontakte tidligere og nåværende arbeidsgivere. Kun personer som søkeren oppgir som referanser bør kontaktes. Søkeren kan imidlertid bli bedt om å oppgi supplerende referanser fra andre arbeidsforhold. Se eksempel på referanseintervjuguide.

2.3. Prøveundervisning

Hensikten med prøveundervisning er å dokumentere evne til å formidle forskningsbasert kunnskap tilpasset den relevante målgruppen. Prøveundervisning kan også gi bidrag til vurdering av personlig egnethet, eksempelvis gjennom å observere interaksjon mellom søkeren og studenter, eller til å vurdere søkerens digitale kompetanse gjennom bruk av ulike digitale læringsformer og læringsteknologier

3. Innstilling av leder for SFF/SFI uten kunngjøring

Når en professor har vært sentral nøkkelperson for å få SFF eller SFI til sitt område, vil kravene for ansettelse uten kunngjøring normalt være oppfylt. Relevante avsnitt av søknaden i forbindelse med godkjenningen av senteret tjener som dokumentasjon og legges ved saken. Det samme gjelder forlengelse uten kunngjøring hvis oppgavene fortsetter uendret utover første periode.

Det gjennomføres en oppstartsamtale med oppdragsgiver (dekan/instituttleder) i forbindelse med tilsettingen for å avklare pliktene i tilsettingen.

4. Rangering

Vanligvis skal tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning, når det er flere kvalifiserte søkere til en stilling.

Det skal gis en begrunnelse for rekkefølgen de innstilte søkerne er satt opp i.

Er det dissens i innstillingsorganet, skal de forskjellige standpunkter begrunnes og protokoll som viser stemmegivningen følge saken.

Det skal gis en skriftlig uttalelse om innstilte søkeres kvalifikasjoner og egnethet for stillingen på bakgrunn av

  • kunngjøringsteksten og stillingsbeskrivelsen
  • de sakkyndiges vurdering
  • vurdering av prøveundervisning
  • referat fra eventuelle intervjuer og innhentede referanser om personlig egnethet for stillingen

Innstillingsorganet må dermed vekte resultatet av de ulike vurderingene opp mot hverandre i den endelige rangeringen.  Selv om samme hovedregel om vekting av kvalifikasjoner legges til grunn, jf. § 9 f, kan en samlet helhetsvurdering gjøre at innstillingsorganet kommer til en annen rangering enn sakkyndig komite.

5. Unntak fra offentlighet

Innstillingsmyndighetens innstilling til tilsettingsmyndigheten er unntatt offentlighet i henhold til offentleglova § 25. Bestemmelsene om unntak fra offentlighet for innstillingsmyndighetens innstilling til tilsettingsorganet er ikke til hinder for å praktisere meroffentlighet etter nærmere avtale når det måtte være ønskelig. Vurderinger av personlig egnethet for stillingen må imidlertid unntas fra offentlighet. Søkers rett til innsyn går fram av forskrift til forvaltningsloven kapittel 5.

§ 13 Tidsbegrenset ansettelse   

Dersom det ikke har meldt seg noen kompetent søker, kan innstillingsmyndigheten foreslå tidsbegrenset ansettelse i stillingen i henhold til universitets- og høgskoleloven § 6-5 (1). Denne muligheten må ha vært nevnt i kunngjøringen. Vedkommende har krav på å bli tilsatt i stillingen dersom hun/han har oppnådd å kvalifisere seg. Det er en forutsetning at forholdene legges til rette slik at vedkommende får mulighet til å kvalifisere seg for stillingen i løpet av perioden.

Dersom det er helt nødvendig å foreta ansettelse på grunn av undervisningssituasjonen og det ikke har vært mulig å få søkere på grunnlag av universitets- og høgskoleloven § 6-5, kan det ansettes midlertidig i en lavere stilling vedkommende er kvalifisert for i henhold til universitets- og høgskoleloven § 6-5 (2).

§ 14 Tilsettingsmyndighet

1. Generelt

Tilsettingsorganet avgjør i siste instans hvilken søker blant de innstilte som er best kvalifisert for stillingen på grunnlag av innstillingen og kravene i kunngjøringen.

Når universitetsstyret ikke skal tilsette, foretas ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger av fakultetene.

Et eget sentralt tilsettingsorgan tilsetter for enheter uten fakultetstilknytning når fakultetet har innstillingsmyndigheten.

Tilsettingsmyndigheten har ansvar for å vurdere likestillingsaspektet ved tilsettingen.

Dekanen eller instituttlederen eller den som bemyndiges kan etter innstilling fra innstillingsmyndigheten selv foreta ansettelse i arbeidsforhold med kortere varighet enn ett år.

2. Forlengelser på fullmakt

Det åpnes for at forlengelser av professor II og førsteamanuensis II/førsteamanuensis 20 prosent stilling kan foretas av dekan på fullmakt fra fakultetsstyret.  Forutsetningen er at de samme kravene som lå til grunn for den opprinnelige tilsettingen er oppfylt, både ved ansettelse med og uten kunngjøring.

3. Professorater, professoropprykk og dosentopprykk

Det er vedtatt en betinget (delvis) delegering av tilsettingsmyndigheten for professorater fra universitetsstyret og styrets tilsettingsutvalg til fakultetene. Godkjenning av opprykk til professor og ansettelse og opprykk til dosent er i sin helhet delegert til fakultetene.

a) Saker som er delegert til fakultetene

  1. Kunngjøringer, med unntak av SKO 1404 professor for faglig ledelse
  2. Ansettelse av professor I (SKO 1013) med kunngjøring
  3. Ansettelse av professor II med og uten kunngjøring
  4. Forlengelser av professor II
  5. Opprykk til professor og avslag på søknad om opprykk til professor

Ansettelse i slike stillinger foretas av et organ (styre, tilsettingsutvalg eller lignende, ikke av enkeltperson).

Kopi av protokoll med tilsettings- og opprykksvedtak sendes sekretariatet for universitetsstyrets tilsettingsutvalg dersom protokollen ikke er tilgjengelig på nettet.

b) Saker som skal behandles av TU

  1. Kunngjøring av professor for faglig ledelse (SKO 1404)
  2. Ansettelse av professor for faglig ledelse (SKO 1404)
  3. Ansettelse i professor I-stilling (SKO 1013) uten kunngjøring ("kallelser")
  4. Andre saker som dekanen eller et innstillings- eller tilsettingsorgan på fakultetet ønsker å forelegge TU.

c) TUs tilsynsfunksjon for øvrig

  1. I saker som er delegert til fakultet og hvor én eller flere av søkerne kommer med en begrunnet innsigelse til saksbehandlingen, skal TU automatisk og uten ugrunnet opphold få tilsendt kopi av søkerens merknader samt en orientering om fakultetets behandling av denne. TU vil på dette grunnlaget avgjøre om det vil ta saken opp til behandling. Merknader som er avklart med søkeren trenger ikke oversendes til TU.
  2. Rektor kan kreve å få en hvilken som helst tilsettingssak fremmet for TU.

TUs tilsynsrolle som kontrollorgan i innstillings- og tilsettingsprosessen for delegerte saker gjelder både før og etter at tilsettingsvedtak er fattet i de aktuelle enkeltsakene. For å unngå unødige forsinkelser bør innsigelser som ønskes fremmet til TU oversendes snarest etter ta merknadsprosedyren er gjennomført og så langt det er mulig før ansettelsesvedtak er fattet.

§ 15 Tilsettingen

Tilsettingen foretas på grunnlag av innstillingen.

Tilsettingsmyndigheten kan på samme måte som innstillingsmyndigheten bestemme at det skal gjennomføres intervju og/eller prøveundervisning.

§ 16 Klage og omgjøring av vedtak

Vedtak om ansettelse kan ikke påklages etter forvaltningsloven og er også unntatt fra reglene om begrunnelse og omgjøring etter samme lov, jf. § 3 andre avsnitt andre setning i forvaltningsloven.

 Et vedtak i en tilsettingssak kan likevel omgjøres om vilkårene etter § 35 i forvaltningsloven er oppfylt og organet har bestemt at nevnte paragraf kommer til anvendelse. Omgjøring kan for eksempel skje om vedkommende ikke er underrettet om vedtaket eller hvis vedtaket lider av slike feil at det må anses ugyldig. Omgjøring før søker er underrettet kan være hensiktsmessig for eksempel i tilfeller hvor det framkommer avgjørende nye opplysninger etter at vedtaket er truffet. Et vedtak kan for eksempel være ugyldig om det er begått slike saksbehandlingsfeil at det er grunn til å tro at vedtaket hadde blitt et annet om feilene ikke var begått.

§ 17 Gyldighet

Disse reglene trådte i kraft fra 17. mars 2005 og 30. april 2005, med senere endringer, senest etter vedtak i universitetsstyret 3. desember 2019.

Publisert 14. sep. 2004 08:58 - Sist endret 28. jan. 2020 14:48