English version of this page

Veiledning for søkere og medlemmer av bedømmelseskomiteer om dokumentasjon, vurdering og vektlegging av kvalifikasjoner


Del 1 Kvalifikasjonsprofil

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det vedtatt en kvalifikasjonsprofil som tar sikte på å vise bredden i den type kvalifikasjoner som skal vurderes ved ansettelse i vitenskapelige stillinger og klargjøre vektleggingen på de ulike typene av kvalifikasjoner som inngår i denne profilen.

Hensikten med denne kvalifikasjonsprofilen er

  • å understreke at UiO er avhengig av at institusjonens vitenskapelige personale har kvalifikasjoner for det brede spekter av virksomhet som kreves av et universitet,
  • at dette kommer til uttrykk i de kriterier som legges til grunn ved vurdering av dem som ansettes i slike stillinger og
  • at den enkelte ansatte får uttelling for den innsats de legger ned og de resultater de oppnår i hele bredden av sin virksomhet ved universitetet.

1.1 Områder av kvalifikasjoner som skal vurderes ved ansettelse/opprykk

Nedenfor er angitt de seks områdene der UiO etterspør kvalifikasjoner ved søknad på en vitenskapelig stilling:

  • Vitenskapelige kvalifikasjoner
  • Andre faglige kvalifikasjoner
  • Utdanningsfaglige kvalifikasjoner
  • Formidlingskvalifikasjoner
  • Kvalifikasjoner innen ledelse og administrasjon
  • Personlige kvalifikasjoner

Innen hvert kvalifikasjonsområde er det i Regler for ansettelse i professorater og førsteamanuensisstillinger § 9 b angitt underpunkter ment som eksemplifisering og presisering av hvilke kvalifikasjoner som er aktuelle innen vedkommende område. Utgangspunktet for Regler for ansettelse i professorater og førsteamanuensisstillinger ved UiO er de generelle kriteriene for ansettelse i kapittel 1 i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (lovdata.no). I forskriftens kapittel 2 (opprykksreglene) (lovdata.no) fastsettes det at kriteriene i kapittel 1 skal brukes ved vurdering av kompetanseopprykk.

1.1.1 Ved ansettelse

Ved rangering av søkere trekkes hele bredden av kvalifikasjoner inn og vurderes eksplisitt. Den sakkyndige komiteen vurderer normalt de første fem områdene, mens personlige kvalifikasjoner primært vurderes gjennom intervju og referanseintervju. Prøveundervisning kan tas i bruk for å vurdere søkerens utdanningsfaglige kvalifikasjoner.

1.1.2 Ved opprykk

Ved kompetanseopprykk foretas vurderingen primært ut i fra vitenskapelige, andre faglige og utdanningsfaglige kvalifikasjoner. Det som skal vurderes er om søkeren oppfyller de vitenskapelige/faglige og de utdanningsfaglige kvalifikasjonene som kreves for å være professorkompetent, eller tilsvarende for de øvrige stillingskategoriene. Kvalifikasjoner innen formidling, administrasjon og ledelse kan telle positivt, mens personlige kvalifikasjoner ikke vurderes ved opprykk.

1.2 Basiskompetanser

Ved UiO er det innført krav om at personer som ansettes i faste vitenskapelige stillinger skal dokumentere to typer basiskompetanse. ’Kompetanse’ brukes her om den formelle erklæringen om at vedkommende tilfredsstiller gjeldende krav til et stillingsnivå. Kvalifikasjoner brukes om de reelle kvalifikasjoner vedkommende har på ulike områder.

  • Vitenskapelig basiskompetanse
  • Universitetspedagogisk basiskompetanse

Begrensninger i basiskompetansen innen ett av disse kvalifikasjonsområdene kan ikke kompenseres ved kvalifikasjoner ut over basiskompetansen på det andre området.

Ved ansettelse i stilling som professor er det i tillegg til de to basiskompetansene stilt krav om at søkeren dokumenterer kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter på førsteamanuensisnivå innenfor enten formidlingskvalifikasjoner eller kvalifikasjoner innenfor administrasjon og ledelse. ”Ut over” vil i denne sammenhengen dels vise til at omfanget av slik virksomhet er større enn det som anses vanlig for mellomgruppestillinger i fagmiljøet og dels at kvaliteten av virksomheten og resultatene av den er klart høyere enn vanlig. Denne vurderingen vil måtte baseres på et visst skjønn og et kjennskap til det fagmiljøet stillingen er knyttet til.

1.2.1 Vitenskapelig basiskompetanse

Førsteamanuensis: Doktorgrad eller tilsvarende.

Professor: Betydelig vitenskapelig produksjon ut over det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes kompetanse for professorat er dokumenterte vitenskapelige / kunstneriske kvalifikasjoner på nivå med internasjonal og nasjonal standard for professorat i det aktuelle fagområdet.

1.2.2 Universitetspedagogisk basiskompetanse

Universitetspedagogisk basiskompetanse består av følgende elementer:

Gjennom egen undervisning/veiledning og gjennomført universitetspedagogisk utdanning (minimum 200 timer) skal følgende ferdigheter opparbeides og dokumenteres:

  • Grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning
  • Kunne reflektere over egen rolle samt diskutere og begrunne egne valg i planlegging, gjennomføring og utvikling av undervisning og veiledning
  • Kunne forankre sin universitetspedagogiske kompetanse i SoTL-kriterene:
    • Fokus på studentenes læring
    • En klar utvikling over tid
    • En forskende tilnærming
    • En kollegial holdning og praksis

Hvordan universitetspedagogisk kompetanse kan forankres i SoTL-kriteriene er nærmere beskrevet i pkt. 2.2.

Med «grunnleggende ferdigheter» menes at den enkelte kan ta i bruk de mest vanlige undervisnings- og veiledningsformer og har de ferdigheter som kreves for god planlegging og nødvendig videre utvikling, samt at man forstår, begrunner og vurder sin undervisning med utgangspunkt i egne og andres erfaringer, gjerne med referanse til relevant forskning.

1.2.3 Tilleggskvalifikasjoner for professor

Alle søkere må fylle kravene til vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse slik som angitt under punktene 1.2.1 og 1.2.2.

For professorater kreves i tillegg til universitetspedagogisk basiskompetanse som beskrevet ovenfor følgende dokumentert:

  • Et bredt spekter av ferdigheter innen planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
  • Bred erfaring fra veiledning, fortrinnsvis på master/ph.d-nivå
  • Et bredt spekter av ferdigheter innen systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
  • Innsats, ledelse og samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet

Et «bredt spekter av ferdigheter» tilsier både et større omfang og et høyere nivå av ferdigheter enn «grunnleggende kompetanse». Spekteret av ferdigheter må imidlertid sees i lys av oppgavene som er tilgjengelige over tid i det fagmiljøet der man er ansatt. Søkere til stilling som professor må i tillegg dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå innen enten formidlingskvalifikasjoner eller kvalifikasjoner innen administrasjon og ledelse.

Del 2 For søkere - utforming av søknad og dokumentasjon

2.1 Utforming av søknad

En søknad på en vitenskapelig stilling vil normalt inneholde følgende deler:

  • En søknad som redegjør for søkerens utdanning og praksis samt en begrunnelse for å søke stillingen
  • Kopier av vitnemål og attester som dokumenterer dette.
  • En CV som mer detaljert viser hva søkerne har av utdanning og hva vedkommende har arbeidet med. «Andre faglige kvalifikasjoner» omtales her og dokumenteres enten ved vitnemål / attester (se ovenfor) eller gjennom faglige publikasjoner (se nedenfor)
  • En liste over vitenskapelige / faglige publikasjoner
  • Et utvalg av et (begrenset) antall av disse publikasjonene som søkerne mener på best mulig måte dokumenterer deres vitenskapelige / faglige kvalifikasjoner. Antallet vil vanligvis være angitt i utlysningen.
  • Eventuelle prosjektbeskrivelser mv. som dokumenterer forskningsplanlegging, forskningsledelse og miljøskapende arbeid innen forskning, erklæringer om spesialistkompetanse, refereevirksomhet etc. og oversikt over vurderingsarbeid
  • En pedagogisk mappe, som gir en samlet og systematisk framstilling av søkerens utdanningsfaglige kompetanse
  • Omtale og dokumentasjon av kvalifikasjoner innenfor formidling, administrasjon og ledelse

2.2 Generelt om dokumentasjon av ulike kvalifikasjoner

Det er søkerens ansvar å dokumentere sine kvalifikasjoner på de områder som reglene krever på en måte som gjør det mulig for bedømmelseskomiteen å treffe korrekte beslutninger om vedkommendes kompetanse.

Vurderingen av de ulike kvalifikasjonsområdene skal bygge på en dokumentasjon som gjør det mulig å ta stilling til kvaliteten i dem. Under følger en nærmere beskrivelse med eksempler på hva som kan omfattes av de ulike kvalifikasjonsområdene. Det er lagt vekt på å formulere eksemplene slik at de dreier seg om aktiviteter og resultater av slike kvalifikasjoner og ikke om «evner» eller «forutsetninger». Dette er i tråd med praksis ved vurdering av vitenskapelige kvalifikasjoner, der det også er resultatene av kvalifikasjonene som legges til grunn ved vurderingen.

Det kan være hensiktsmessig å bygge opp dokumentasjon av egne kvalifikasjoner på følgende måte:

  • Beskrivelser av virksomhet og resultater
  • Dokumentasjon som eksemplifiserer og støtter beskrivelsene og
  • Refleksjon over ens virksomhet og kvalifikasjoner

Man bør søke å synliggjøre frem hva en har gjort, hvorfor en har arbeidet slik og hvilke resultater en mener det har gitt.

Beskrivelse, dokumentasjon og refleksjon bør vise hva man har gjort og oppnådd på de ulike områdene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater. Det vil også være naturlig ved en søknad på stilling ved UiO at en forsøker å relatere sine kvalifikasjoner til institusjonens forpliktelser på de aktuelle områdene.

2.2.1 Andre faglige kvalifikasjoner

Spesialistkompetanse i tråd med etablerte spesialistordninger på fagområdet (eksempelvis innen medisin og odontologi), kliniske kvalifikasjoner, museumsarbeid, kvalifikasjoner for annen profesjonell virksomhet. Punktet tar sikte på kvalifikasjoner en har tilegnet seg som profesjonell yrkesutøver på ulike områder (medisin, odontologi, psykologi, jus, undervisning, IKT, journalistikk, film, musikk osv.). Det er hensikten at formuleringen ikke skal tolkes innskrenkende på annen måte enn at det skal dreie seg om kvalifikasjoner som kan være relevante for arbeid i den stillingen en søker. Legg merke til at det i merknaden er klargjort at det også kan dreie seg om kunstnerisk virksomhet, der dette er relevant.

Vurderingsarbeid ved ansettelser og bedømmelse for grader. Dette er virksomhet der dyktige fagfolk gjerne blir benyttet og som derfor indikerer faglig kvalifikasjon. Gi gjerne en oversikt over slik virksomhet og eksemplifiser med (anonymisert eksempel).

Virksomhet som referee / anmelder i faglige / vitenskapelige tidsskrifter. Gjelder også redaktørvirksomhet eller medvirkning i redaksjonsgruppe eller lignende. Beskriv, dokumentér ved kopier fra tidsskrift-forsider og/eller eksemplifiserende referee-uttalelser eller anmeldelser.

Fagbøker, utstillinger og kataloger. Her kan det dreie seg om trykt materiell og utstillinger i tradisjonell forstand, men også om digitale versjoner av slike. Det kan også være aktuelt å vise til (og eksemplifisere) databaser, programvare eller lignende digitale produkter en har utviklet eller medvirket til. Disse vil ofte kunne gjøres tilgjengelig for bedømmerne via henvisninger til nettadresser der de finnes.

Bidrag til innovasjoner basert på forskning og faglig utviklingsarbeid. Bidrag til utvikling av nyskapinger av ulik art som tas i bruk i samfunnet, herunder oppfinnelser, patenter, programmer, modeller o.l.

2.2.2 Utdanningsfaglige kvalifikasjoner

Det anbefales at utdanningsfaglige kvalifikasjoner dokumenteres systematisk gjennom en pedagogisk mappe. En pedagogisk mappe bør inneholde følgende elementer:

  • En «utdanningsfaglig CV», som angir en kortfattet beskrivelse av søkerens erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering og utvikling av undervisning og veiledning, herunder omfang og nivå
  • Dokumentasjon på påberopte forhold
  • Egenrefleksjon knyttet til egen rolle som underviser, samt diskusjon og begrunnelse for egne valg i planlegging, gjennomføring og utvikling av undervisning og veiledning

Den pedagogiske mappen bør ikke være for omfattende, og som hovedregel vil et omfang tilsvarende 3-6 sider pluss vedlagt dokumentasjon være tilstrekkelig. Dersom det er angitt et annet krav til omfang i kunngjøringsteksten vil dette kravet være gjeldende. Også vedleggene bør begrenses til å dekke de mest sentrale punktene med representative eksempler. 

UiO vurderer utdanningsfaglige kvalifikasjoner basert på kriterier knyttet til Scolarship of Teaching and learning, SoTL:

  • Fokus på studentenes læring
  • En klar utvikling over tid
  • En forskende tilnærming
  • En kollegial holdning og praksis

Det forventes at søkere knytter egne erfaringer og refleksjoner til disse kriteriene.

Et fokus på studentenes læring kan for eksempel dokumenteres ved at søker redegjør for hvordan studenters læringsprosesser antas å utspille seg innenfor et gitt fagområde, og deretter knytter disse antagelsene til egen praksis. Det kan også dokumenteres ved at man systematisk diskuterer sammenhengene mellom eget undervisningsdesign og implikasjoner for studentenes læring. Videre vil det kunne komme til uttrykk gjennom dokumentasjon av søkerens aktive og bevisste arbeid med utviklingen av egen undervisning der bruken av studentenes evaluering av undervisningen inngår på en systematisk og konstruktiv måte.

En klar utvikling over tid kan for eksempel komme til uttrykk gjennom beskrivelser av og begrunnelse for hvordan søkerens egen undervisningspraksis har utviklet seg, og hvilke prinsipper, refleksjoner og praktiske erfaringer som har vært sentrale for denne utviklingen.

En forskende tilnærming kan for eksempel dokumenteres gjennom beskrivelse av i hvilken grad søkeren er opptatt av systematisk å studere hvordan egen undervisning eller grunnenhetens studietilbud fungerer, hvorfor det fungerer slik og hva  som kan gjøres innenfor eksisterende rammer for å skape optimale læringsmulihgeter for studentene. I en slik refleksjon kanman også trekke på forskningsbasert kunnskap om for eksempel læring og undervisning i høyere utdanning generelt eller på eget fagområde spesielt.

En kollegial holdning og praksis kan eksempelvis dokumenteres gjennom beskrivelser av kollegialt samarbeid knyttet til undervisningsobservasjon/veiledning, kollektive utviklingsprosesser knyttet til revisjon av emner eller programmer, eller mer uformelle interaksjoner med kolleger knyttet til undervisning og veiledning. Her vil det for eksempel være mulig å vektlegge eget bidrag til et bredere fagmiljø, eller illustrere hvordan man trekker på kollegers erfaring og ekspertise i utvikling av egen undervisningskompetanse.

Den følgende liste angir både dokumentasjonsområder og -måter som kan benyttes for å dokumentere utdanningsfaglige kvalifikasjoner. Det understrekes at listen har mange punkter fordi den skal eksemplifisere muligheter for dokumentasjon, ikke fordi hvert enkelt punkt skal dekkes. Vurderingen skal foretas på et helhetlig grunnlag.

  • Universitetspedagogisk utdanning. Godkjent utdanning svarende til - og eventuelt ut over – kravet om universitetspedagogisk basiskompetanse – skal omtales. Annen utdanning med pedagogisk relevans kan også tas med. Det er viktig å få frem om/hvordan slik utdanning har ført til resultater i form av styrket / endret forståelse og praksis som universitetslærer.
    Eksempler på dokumentasjon: Vitnemål, kursbevis, oppgaver eller rapporter fra slik utdanning.
  • Utdanningsfaglig virksomhet. Søkerens eget arbeid med planlegging, vurdering og utvikling av egne undervisningsopplegg. Undervisning, veiledning, eksamensarbeid, utdanningsledelse, utvikling / utprøving av ulike former for læremidler (digitale læringsressurser og læringsomgivelser, kompendier, fleksible læreprogrammer etc.), utvikling av nye undervisningsformer, aktiv bruk av IT-kompetanse i utdanning og evaluering. Det er viktig å få frem variasjoner i undervisningsform, kvalitet og utvikling av virksomheten, ikke bare omfang. Arbeid med planlegging, evaluering og endring på disse områdene og begrunnelser for arbeidsmåten bør omtales. Arbeid med løpende evaluering av egen undervisning (med hjelp av kolleger, studenter o.a.) bør omtales. Resultater av slik evaluering (oppsummert og med konkrete eksempler som vedlegg) bør inngå, gjerne med vekt på konsekvenser av evalueringen for videre arbeid. Om en har medvirket i evalueringer av utdanninger / utdanningskvalitet ved egen eller andre institusjoner, bør dette kommenteres og dokumenteres.
    Eksempler på dokumentasjon: Eksempler på kursplaner, kursbeskrivelser, eksamensoppgaver m.v. som søkeren har vært ansvarlig for. Eventuelle tjenesteuttalelser. Eksempler på hvordan studentevalueringer har blitt brukt i eget fagmiljø over tid som ressurs i undervisningsplaner og gjennomføring.
  • Studieadministrasjon, deltagelse i utrednings- og utviklingsarbeid. Deltaking i styrer, komitéer, utvalg, foreninger, redaksjonsgrupper o.l. som har med studier og undervisning å gjøre. Arbeid med studiekvalitet og bidrag til utvikling av et aktivt digitalt læringsmiljø. Studieplanutvikling/revisjon, prosjekter en har initiert / ledet / medvirket i og som har til hensikt å utvikle, forbedre og digitalisere egen eller institusjonens pedagogiske virksomhet gjennom forsøk, evaluering og forskningspregete tiltak som gjerne er rapportert. Det er viktig å få frem hvorfor arbeidet ble igangsatt og hva det førte til. Deltaking i pedagogisk forsknings-, forsøks- eller utviklingsarbeid og/eller innsats i felles pedagogisk kompetanseoppbygging innen eget fagmiljø, bør dokumenteres.
    Eksempler på dokumentasjon: Redegjørelse for forsøk/utviklingsarbeid. Eksempler på evaluering og hvordan videreutvikling har skjedd på grunnlag av slik evaluering. Oppnevning, rapporter, innstillinger, tidsskrifter.
  • Utvikling av læremidler, herunder digitale læringsressurser. Dokumentasjonen bør konsentreres om læremidler som er lagt opp for å være til hjelp i brukernes læring mer enn om fagbøker (som benyttes som lærebøker). Hvis søkeren har stor produksjon av lærebøker og læremidler, legges det bare ved et representativt utvalg sammen med en oversiktsliste.
    Eksempler på dokumentasjon: Lærebøker, kompendier, oppgavesamlinger, illustrasjonsmateriell/modeller, videomateriell, studieveiledninger, populærvitenskapelige læremidler, oversikt (med lenke) av nettressurser du har utviklet eller medvirket til utviklingen av: for eksempel blogg, diagnostiske tester, MOOCs osv.
  • Deltakelse / medvirkning på konferanser mv. av pedagogisk eller fagdidaktiske art eller som forfatter / referee / redaksjonsmedarbeider i fagdidaktiske tidsskrifter. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å omtale eventuelle publikasjoner av pedagogisk eller fagdidaktisk karakter eller gjesteforelesninger om slike emner som en har holdt ved andre institusjoner.
  • Har en fått priser eller andre påskjønnelser for deler av sin utdanningsfaglige virksomhet, bør disse omtales og begrunnelser som måtte følge med skal dokumenteres.

I refleksjonen omkring det som beskrives og dokumenteres er det viktig å klargjøre hvordan en tenker omkring sin egen – og institusjonens – undervisningsfaglige virksomhet, hvordan en ser på læring, undervisning, studenter osv. på en måte som kan bidra til å forklare og begrunne den måten virksomheten har vært drevet og utviklet på i den kontekst en har arbeidet. Refleksjonen bør dekke SoTL-kriteriene, men vektingen mellom de fire kriteriene kan variere ut i fra stillingens nivå og funksjoner. Det er vanlig å redegjøre kort om ens eget læringssyn. Det vil også være naturlig at en redegjør for i hvilken grad en arbeider alene eller samarbeider med andre i denne delen av sitt arbeid – og hvorfor. Av særlig interesse for den grunnenheten en skal arbeide ved, vil være hvilke planer en har for videreutvikling av sin utdanningsfaglige virksomhet og kvalifikasjonene for denne og hvilke utviklingsområder en ser for seg selv på dette feltet.

2.2.3 Formidlingskvalifikasjoner

Utdanning for utadrettet virksomhet (kurs i forskningsformidling, mediekontakt, forskningsjournalistikk mv.), skal omtales her. Det er også viktig å omtale hvilke konsekvenser utdanningen har hatt for ens videre arbeid på dette området.

Typer, omfang, og hyppighet av slik formidling bør omtales og eksempler vedlegges. Det dreier seg her om formidling ut over eget fagmiljø, dvs. til grupper som selv ikke er fagkyndige på området. Dette kan – avhengig av fagfelt – foregå på ulike måter f.eks. gjennom bøker, artikler, intervjuer, medvirkning i media, utstillinger, ’åpne dager’ m.v. både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

I enkelte fag vil faglig eller skjønnlitterært oversettelsesarbeid falle inn under dette punktet. I andre fag kan kunstnerisk utøvelse også være aktuelt.

Medvirkning i aktuell offentlig debatt og bidrag til belysning av saker som står sentralt i mediebildet – eller bidrag til å sette viktige saker på dagsordenen – er betydningsfulle bidrag i universitetets utadrettede virksomhet, og skal omtales og dokumenteres.

Det kan også være naturlig her å dokumentere ens medvirkning i (eller ledelse av) offentlig utredningsarbeid der en inngår som fagperson. Det samme gjelder ens faglige medvirkning i frivillige organisasjoners arbeid.

Har en fått priser eller andre påskjønnelser for deler av sin utadrettede virksomhet, skal disse selvsagt omtales og begrunnelser som måtte følge med skal dokumenteres.

Refleksjonen på dette området bør dokumentere ens egen forståelse av dette arbeidets art og betydning, hvordan en arbeider med det og hvorfor en arbeider slik og hvilke erfaringer en har gjort gjennom denne delen av sitt arbeid som vitenskapelig ansatt. Det vil også være av betydning å redegjøre for videre planer på dette området og for hvordan en tenker seg å utvikle sin kompetanse på dette feltet.

2.2.4 Kvalifikasjoner innenfor ledelse og administrasjon

Utdanning for ledelsesoppgaver, spesielt innen høyere utdanning og forskning, enten det gjelder formelle utdanningsenheter eller mer kortvarige kurs, skal omtales og dokumenteres her. Det er viktig at konsekvenser av slik utdanning for ens arbeid med ledelse og forvaltning blir trukket frem.

Praksis i funksjoner som innebærer ledelse: leder av enhet, representant i styringsorgan, arbeid i stilling/funksjon som medfører ledelse av en sektor av enhetens virksomhet (f.eks. leder av studieprogram), ledelse av eller medvirkning i arbeidsgrupper og tilsvarende oppgaver utenfor høyere utdanning skal omtales. Det er viktig at en klargjør egen rolle, oppgaver og resultater av slikt arbeid

Refleksjonen over denne typen virksomhet bør knyttes til hvordan en ser sin egen rolle og ansvar i denne delen av sitt arbeid som vitenskapelig ansatt, hvilke erfaringer en har gjort som resultat av det arbeidet en har deltatt i, hva som har vært ens intensjoner i slik arbeid, hvordan en har forsøkt å realisere disse og hva en mener å ha oppnådd. Av spesiell interesse vil være hvordan en ønsker å forholde seg til slike ledelsesoppgaver i fremtiden og hvordan en vil videreutvikle sine kvalifikasjoner for dem.

Del 3 For bedømmelseskomite - vurdering og vekting av kvalifikasjoner

3.1 Generelt

Søkerne har krav på saklig og rettferdig behandling på alle trinn i saksbehandlingen, inkludert i de sakkyndiges bedømmelse.

Formålet med den sakkyndige bedømmelsen er å danne grunnlag for den videre behandlingen av ansettelsessaken i universitetets organer. Bedømmelseskomiteen bør derfor ikke gjøre mer enn å oppfylle det egentlige formålet, nemlig å gi grunnlag for den videre saksbehandlingen ved universitetet.

3.2 Arbeidsmåte ved bedømmelsen

I sin vurdering av søkerne skal bedømmelseskomiteen ifølge Regler for ansettelse i professorater og førsteamanuensisstilliner § 9 bokstav f) " (…) finne fram til et begrenset antall søkere som en i henhold til stillingsbeskrivelsen finner kvalifiserte framfor de andre". Den sakkyndige komiteen skal uttale seg om hva som skiller de utvalgte søkerne fra de øvrige, og det må derfor gis en kort samtale av samtlige søkere og deres kvalifikasjoner. Denne omtalen bør være kortfattet. Omtalen av det begrensede antallet søkere som finnes kvalifisert framfor de andre skal være en mer omfattende og helhetlig vurdering og av de ulike kvalifikasjonsområdene. Når det gjelder en søker som ikke hører til det "begrensede antallet", har bedømmelseskomiteen ingen plikt til å ta standpunkt til om vedkommende er kvalifisert til stillingen.

Det er vanlig at medlemmene av den sakkyndige komiteen fordeler søkerne mellom seg, slik at hver av komitemedlemmene har hovedansvaret for visse søkere og fører omtalen av disse i pennen. Dette må ikke føre til at søkerne vurderes etter ulike standarder og kriterier. Komiteen kan selv vurdere om komiteens leder skal føre hele bedømmelsen i pennen basert på innspill fra de ulike medlemmene. En enstemmig bedømmelse vil uansett hvilken løsning som velges være et kollektivt produkt.

3.3 Vurdering og vekting av ulike typer av kvalifikasjoner

Bedømmelseskomiteer tar normalt bare i betraktning følgende kvalifikasjonsområder:

  • Vitenskapelige
  • Faglige
  • Utdanningsfaglige
  • Formidling
  • Administrasjon/ledelse

"Personlige kvalifikasjoner" kan likevel tas i betraktning av bedømmelseskomiteen dersom det materialet komiteen har tilgang til, gir grunnlag for det. Ellers tas disse først i betraktning av innstillende og ansettende myndigheter. Det gjøres også oppmerksom på at de ulike kvalifikasjonsområdene også kan bli gjenstand for supplerende vurdering etter at sakkyndig vurdering foreligger, eksempelvis gjennom prøveundervisning og intervju.

Det er viktig å være oppmerksom på at personlige kvalifikasjoner kan få utslagsgivende betydning i ansettelsessaken ut fra en saklig begrunnelse. Det bør derfor være presisert i kunngjøringen / stillingsbeskrivelsen hva som forventes av personlige kvalifikasjoner.

Det er søkerens ansvar å dokumentere egen kompetanse på en måte som gir det beste grunnlag for en saklig, kvalitativ vurdering. Tilsvarende stilles det krav til den sakkyndige komité om eksplisitt redegjørelse for vurderingsgrunnlag, kriterier og konklusjoner i samsvar med denne veiledningen.

Den sakkyndige komiteen bør først - for den enkelte søker - ta stilling til om vedkommende tilfredsstiller kravene til henholdsvis "vitenskapelig" og "universitetspedagogisk" basiskompetanse hver for seg. For professorater må det tilsvarende tas stilling til om søkeren fyller de utdanningsfaglige tilleggskravene. Bare dersom en søker fyller begge disse kravene, er vedkommende kompetent for stillingen. Komiteen må uttale seg eksplisitt om søkeres kompetanse på hvert av disse to hovedområdene.

Vær spesielt oppmerksom på at kravet for mellomgruppestillinger om universitetspedagogisk basiskompetanse’ ikke være innfridd ved ansettelse, men kan innfris i løpet av de to første årene etter ansettelse. Også ved ansettelse i professorater kan det i særlige tilfeller gis mulighet til å innfri kravet i løpet av de to første årene etter ansettelse.

Deretter bør komiteen danne seg et bilde av hvilke kvalifikasjoner (ut over basiskompetansen) den enkelte søker dokumenterer innenfor de ulike kvalifikasjonsområdene.

I vurderingen av og sammenligningen mellom disse kvalifikasjonene, skal det legges vekt på kvaliteten – dvs hvor gode eller sterke kvalifikasjoner søkerne dokumenterer. Dette skal også ses i forhold til de kvalifikasjonskravene som er skrevet inn i utlysning og betenkning

Vitenskapelige og utdanningsfaglige kvalifikasjoner skal prinsipielt vurderes på samme måte. Begge områder krever dokumentasjon og vurdering mot eksplisitte kriterier.

Vurdering av utdanningsfaglig kompetanse omtales nærmere i pkt. 3.3.1. Når det gjelder de andre kvalifikasjonsområdene skal det legges vekt på

  • om den virksomhet og de resultater som påberopes som uttrykk for slike kvalifikasjoner er tilfredsstillende beskrevet og at de er dokumentert gjennom konkrete eksempler.
  • om søkeren gjennom sin presentasjon av og refleksjon over dette materialet viser innsikt på de områder som omtales og forholder seg utprøvende og vurderende til egen praksis i lys av kunnskap på området,
  • om materialet viser kvalitet, utvikling og bredde av de kvalifikasjoner som omtales – prioritert i denne rekkefølgen.

For å kunne utvikle kriterier og vurderingsmåter videre, er det viktig at den enkelte bedømmingskomité selv eksplisitt klargjør sine kriterier og bruken av disse, slik at dette kan trekkes inn i arbeidet med presisering og videreutvikling av en slik veiledning.

Regler for ansettelse i professorater og førsteamanuensisstillinger angir at hele bredden av kvalifikasjoner skal trekkes inn og vurderes, men med mindre annet er angitt vil vitenskapelige kvalifikasjoner tillegges vekt foran øvrige faglige og andre kvalifikasjoner. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner vil, med mindre annet er angitt i kunngjøringsteksten, tillegge vekt foran kvalifikasjoner innenfor områdene formidling, administrasjon og ledelse.

Ut over dette angir ikke reglene noe bestemt forholdstall i vektleggingen ved rangering. Vektleggingen bør skje gjennom en kvalitativ helhetsvurdering.

3.3.1 Nærmere om vurdering av utdanningsfaglige kvalifikasjoner

Søkere dokumenterer sine utdanningsfaglige kvalifikasjoner gjennom en pedagogisk mappe, bestående av «pedagogisk CV», dokumentasjon av påberopte forhold og refleksjon.

Utdanningsfaglige kvalifikasjoner omfatter blant annet kunnskap og ferdigheter i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Slike kvalifikasjoner viser seg dels i lærerens "egen" undervisning, men også i arbeid med å legge til rette læringsmulighetene ved egen grunnenhet og gjennom støtte og stimulans til kolleger i deres undervisningsarbeid. Kvalifikasjonene kan også komme til uttrykk gjennom forsknings- og utviklingsarbeid som gjelder studie- og undervisningsforhold så vel som i populariserings- og informasjonsvirksomhet.

Undervisning kan, som forskning, ikke vurderes utelukkende som teknisk dyktighet. Det er også kvalifiserende å kunne begrunne og reflektere over sin undervisningspraksis i lys av relevant pedagogisk og fagdidaktisk teori og systematisert erfaring.

Samtlige krav til utdanningsfaglige kompetanse skal forankres SoTL-kriteriene:

  • Fokus på studentenes læring
  • En klar utvikling over tid
  • En forskende tilnærming
  • En kollegial holdning og praksis

Vektingen av de ulike SoTL-kriteriene kan variere med stillingens nivå og funksjoner.

SoTL-kriteriene må ikke være direkte omtalt av søkeren, men kan vise seg indirekte eksempelvis gjennom klare beskrivelser av søkerens læringssyn og særlig gjennom sammenhengen mellom slike beskrivelser og den praksis søkeren dokumenterer. Det vises til pkt. 2.2.2 for eksempler på hvordan de ulike SoTL-kriteriene kan dokumenteres.

Kvalitet

Kvaliteten i søkerens undervisningsarbeid bør tillegges størst vekt i vurderingen av utdanningsfaglig kompetanse. Det kan for eksempel sees til om søkeren kan dokumentere oppnådde resultater, kan vise til praktisk lærerdyktighet og kvaliteten på søkerens refleksjon og vitenskapelige tilnærming til utdanningsfaglige kvalifikasjoner. Det vises til pkt. 2.2.2 for eksempler på dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse.

Omfang

Et visst omfang av praksis fra undervisningsarbeid er nødvendig for å kunne dokumentere kvalifikasjoner. Lang undervisningserfaring får økt betydning når det også dokumenteres at det har skjedd en utvikling i kvaliteten av undervisningen.

Bredde

Bredde eller variasjon i pedagogisk erfaring bør tillegges noe vekt ved vurdering og kan omfatte at man

  • Har undervist ulike målgrupper (også utenfor universitet/høyskole)
  • Har erfaring fra flere institusjoner
  • Er fortrolig med varierte undervisningsmetoder
  • Har deltatt i ulike former for pedagogisk virksomhet (f.eks. veiledning, studieadministrasjon, utredningsarbeid, kursvirksomhet, læremiddelutvikling, utviklingsarbeid m.v.) I tillegg til ordinær undervisning.

Nivå

Faglig sett kan undervisning på et høyt studienivå sette større krav til kvalifikasjoner, men pedagogisk er det ikke nødvendigvis samme sammenheng mellom studienivå og kvalifikasjonskrav. Erfaring fra undervisning på flere nivåer innen universiteter og høyskoler kan tillegges vekt dersom det er relevant for den stilling som skal besettes.

Andre forhold

En del andre kvalifikasjoner kan også nevnes som verdifulle i forbindelse med vurdering av søkerens pedagogiske kompetanse:

  • Selvstendighet, engasjement og initiativ
  • Samarbeidsevne og bidrag til det kollegiale fellesskapet
  • Dokumentasjon av utvikling i eget arbeid som universitetslærer.

3.3.2 Nærmere om vurdering av kvalifikasjoner for formidling, administrasjon og ledelse

Dokumentasjon av kvalitet i en virksomhet forutsetter et visst omfang og en viss variasjon i virksomheten. Men omfang og/eller variasjon er i seg selv ikke et tilstrekkelig kvalitetskjennetegn. Det er kvaliteten i den virksomhet som dokumenteres, som må stå i sentrum for vurderingen. Den kan vises gjennom praksis som av søkeren selv og av andre (kolleger, studenter, utenforstående) vurderes som tilfredsstillende, god, utmerket eller enestående og der slike vurderinger styrkes av dokumenterte eksempler på den virksomheten som beskrives. Det som imidlertid også er viktig er at søkeren gjennom de refleksjoner søknaden inneholder

  • kan vise sin egen bevissthet om og forståelse av sin virksomhet,
  • kan vise og forklare utviklingen av denne virksomheten over tid,
  • kan vise sammenhengen mellom sine mer generelle synspunkter og den praksis vedkommende har drevet

I dette ligger at det ikke er én bestemt form for utførelse av virksomheten som etterstrebes og som vil bli vurdert som kvalitativt god. Det dreier seg derimot om en måte å forholde seg til virksomheten på som er preget av systematisk undersøkelse og refleksjon knyttet til bevisst bruk av vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Det vil også være rimelig at den sakkyndige komiteen trekker inn i sin vurdering hvilke planer søkere har for videreutvikling av egen praksis og kvalifikasjoner på de områdene. Dette må også ses i relasjon til de behov det er redegjort for i stillingsbeskrivelsen.

Publisert 18. mars 2005 09:51 - Sist endret 18. nov. 2020 13:01