Passer forvaltningsloven den elektroniske forvaltningen?

Aktualitetsseminar for jurister og andre interesserte

Program 

10.15

Velkommen og introduksjon til tema for seminaret
Dag Wiese Schartum, professor

10.30

I hvilken grad har forvaltningsloven blitt endret i tråd med samfunnsutviklingen? (pdf)
Kyrre Grimstad, spesialrådgiver

11.00

Diskusjon til foregående innlegg

11.15

Kaffepause

11.30

Bør forvaltningsloven revideres med tanke på automatisert rettsanvendelse? (pdf) Dag Wiese Schartum, professor

12.00

Diskusjon til foregående innlegg

12.15

Enkel formiddagsmat

13.00

Trengs det bedre sammenheng mellom forvaltningsloven og personopplysningsloven? (pdf)  
Ørnulf Rasmussen, professor

13.30

Diskusjon til foregående innlegg

13.45

Kaffepause

14.00

Forvaltningsjuristens rolle i en elektronisk hverdag  - hva oppleves som problem?

14.40

Diskusjon til foregående innlegg og generell diskusjon

 

Om seminaret

Partnerforum inviterte til aktualitetsseminar i samarbeid med Avdeling for forvaltningsinformatikk ved UiO:

Forvaltningsloven ble vedtatt i 1967 og er basert på en klassisk forestilling om at enkeltsaksbehandling skjer ved at mennesker vurderer hver konkrete sak i lys av gjeldende rettsregler. Nå, mer enn 40 år senere, kan vi konstatere at et stort antall enkeltvedtak treffes ved hjelp av datamaskinsystemer i samsvar med forhåndsprogrammert behandling. I slike saker har konkret individuell vurdering liten plass, og i noen sakstyper er sakene ”uberørt av menneskehender”.


I all offentlig saksbehandling spiller elektronisk behandling av personopplysninger en sentral rolle. Personopplysningsloven fungerer i praksis som en ”forvaltningslov” som nesten alltid kommer til anvendelse på enkeltsaksbehandling i tillegg til forvaltningslovens bestemmelser. De to lovene er imidlertid ikke utformet slik at det blir klar og god sammenheng mellom bestemmelser som saklig sett gjelder likeartede spørsmål.

Elektronisk forvaltning har til nå begrunnet mindre endringer forvaltningsloven, og det er bl.a. gitt forskrifter som regulerer elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. På seminaret diskuterer vi om det er på tide å gjøre ytterligere tilpasninger til nye arbeidsmåter og ny teknologi.


Om innlederne

Dag Wiese Schartum er professor dr. juris og leder for Senter for rettsinformatikk og Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med elektronisk forvaltning og personvern i mer enn 20 år.

 

Ørnulf Rasmussen er professor dr. juris ved det Juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og er medlem av forskergruppen for forvaltningsrett ved samme sted. Han disputerte på personvernavhandling i 1994. Rasmussens fagområder er forvaltningsrett, helse- og sosialrett og plan- og miljørett. Han sitter også i Personvernnemnda.

 

Kyrre Grimstad er spesialrådgiver i konstitusjonell avdeling på Stortinget. Han har tidligere vært lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling, med ansvar for statsrett og alminnelig forvaltningsrett. Han er medforfatter av boken "Forvaltningsloven i kommunene", som kommer ut i disse dager.

 

Catrine Stadheim jobber i Juridisk seksjon i Stab for overordnet styring i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Stadheim er jurist fra Universitetet i Bergen, og har tidligere jobbet hos fylkesmann og departement. 

Stadheim vil snakke om modernisering av saksbehandlingssystemene og forholdet til forvaltningsloven i NAV. Hun spør: Hva med vedtak som er uberørt av mennesker? Hun vil også se på utviklingen av rettslige beslutningssystemer som automatiserer rettsanvendelsen i NAV og hvilke utfordringer forvaltningsloven gir NAV i den sammenheng.

 

Liv Simonsen er avdelingsdirektør for fagavdelingen i Lånekassen. Der har hun ansvaret for  regelverksutvikling/rettsanvendelse og saksbehandlingsprosessen etter utdanningsstøtteloven. Hun er jurist  fra Universitetet i Oslo og erfaring fra offentlig forvaltning og advokatvirksomhet.

Simonsen vil i sitt  innlegg dele Lånekassens erfaringer fra operasjonell forvaltning av forvaltningsloven og  personopplysningsloven i forhold til elektronisk kommunikasjon og automatisert saksbehandling. Hun vil belyse behovet for endringer av regelverket for å få realisert strategien om digitalt førstevalg.
 

Emneord: Juss, Forvaltningspolitikk, IKT
Publisert 20. okt. 2011 12:38 - Sist endret 27. okt. 2011 09:45