EUs nye forvaltningssystem - og konsekvensene for Norge

Program

07.45   Frokostservering og registrering
08.00   Mot en unionsadministrasjon over flere styringsnivåer? (pdf)
            ved Morten Egeberg
08.20   Ikke-hierarkiske styringsformer og den åpne koordineringsmetode (pdf)
            ved Åse Gornitzka
08.40   Påfyll kaffe/te
08.50   Gjennomføring av EU/EØS- regelverket (pdf) 
            ved Ulf Sverdrup 
09.10   Spørsmål og diskusjon
09.45   Slutt

 

Om temaet for frokostmøtet

EU utvikler et flernivå forvaltningssystem som er kvalitativt forskjellig fra annet internasjonalt samarbeid. Dette skyldes ikke minst konsolideringen av Europakommisjonen som et nytt eksekutivt senter med mange regjeringslignende trekk og etableringen av EU-byråer. Kommisjonens og byråenes direkte samarbeid med nasjonale direktorater og tilsyn for politikk-formulerende og -iverksettende formål, ofte utenom de respektive departementers aktive involvering, peker i retning av en form for "unionsadministrasjon" over flere styringsnivåer. EU videreutvikler også den "åpne koordineringsmetode" kjent fra OECD-samarbeidet. Metoden får imidlertid sine spesielle trekk p.g.a. EUs særegne institusjonelle arkitektur. Endelig har EU utviklet et langt bredere sett av virkemidler og institusjonelle mekanismer for å sikre iverksetting av sin lovgivning på det nasjonale plan enn det vi finner i annet internasjonalt samarbeid.

 

Mer om de enkelte innlegg

Mot en unionsadministrasjon over flere styringsnivåer?
Nasjonale forvaltninger er involvert i en lang rekke internasjonale organisasjoner. EU innebærer imidlertid noe kvalitativt nytt ved at det på europeisk nivå har utviklet seg et nytt eksekutivt senter (Europakommisjonen og i økende grad "byråer") utenfor regjeringenes ministerråd med betydelig grad av faktisk autonomi. Kommisjonen har fått mange likhetstrekk med nasjonale regjeringsapparater. I mangel av egne organer på nasjonalt nivå synes Kommisjonen for politikk-formulerende, og ikke minst -iverksettende formål, å inngå i nært, direkte samarbeid med nasjonale direktorater og tilsyn. Dette er mulig siden direktorater og tilsyn har blitt organisert på armlengdes avstand fra sine respektive departementer. Direktorater og tilsyn kan derfor til en viss grad sies å ha blitt "to-hattet", med en hatt i forhold til eget departement og en hatt i forhold til Europakommisjonen. Norsk forvaltning synes ikke å skille seg vesentlig fra medlemslandenes forvaltning i så måte. Vi kan snakke om en "unionsadministrasjon" som i en viss forstand strekker seg over flere styringsnivåer.

Ikke-hierarkiske styringsformer og den åpne koordineringsmetode
Åse Gornitzka tar for seg ikke-hierarkiske styringsformer i EU med utgangspunkt i erfaringer med den åpne koordineringsmetode. Denne metoden tilsier koordinering av politikk gjennom 1) å sette felles overordnete mål på europeisk nivå, 2) lage en timeplan for å nå dem, 3) etablere indikatorer og referansepunkter for sammenligning av ”beste praksis”, 4) oversette overordete mål til nasjonal politikk, 5) periodisk overvåkning, evaluering og ”peer review” som tilrettelegges som gjensidige læringsprosesser. Denne metoden ble for alvor introdusert som del av EUs Lisboastrategi i 2000 og har siden blitt tatt i bruk innenfor en rekke politikkområder. Hva betyr den åpne koordineringsmetode i praksis for prosedyrer for og organisering av samhandling i EU som forvaltningssystem? Hvilke effekter har denne form for frivillighetsbasert styring – er det mulig å koordinere politikk uten ”hard law” og hierarkiske virkemidler? 

Gjennomføring av EU/EØS- regelverket
Den viktigste måten den norske forvaltningen og det norske samfunnet møter det europeiske samarbeidet på er gjennom lov- og regelverksamarbeidet. Siden EU i begrenset grad har myndighet og kapasitet til å gjennomføre regelverket, er det de nasjonale administrasjoner og
nasjonale domstoler som har ansvar for å gjennomføre og håndheve de europeiske regler og normer. Hvordan og i hvilken grad blir regelverket gjennomført i de ulike land? Hvilke faktorer kan forklare variasjon mellom ulike stater, ulike politikkområder og i ulike tidsperioder? Hvordan virker overvåknings- og sanksjonsordningene i EU og EØS?

 

Om innlederne

Morten Egeberg, professor i statsvitenskap, er forskningsleder ved ARENA - Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. Egeberg har vært en av lederne for "sentraladministrasjonsprosjektet" i 1986, 1996 og 2006 og er forskningsgruppeleder i det EU-finansierte nettverket "Efficient and Democratic Multilevel Governance in Europe. Han har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter og bøker om forvaltningsorganisasjon og -politikk. Siste bok er "Multilevel Union Administration. The Transformation of Executive Politics in Europe" (Palgrave Macmillan 2006).

Åse Gornitzka er statsviter og forsker ved Arena - Senter for europaforskning. Hun arbeider spesielt med EUs forsknings- og utdanningspolitikk. Gornitzkas forskning omfatter blant annet en studie av den åpne koordingeringsmetode og hvordan den har blitt iverksatt innfor disse politikkområdene.

Ulf Sverdrup har vært tilknyttet ARENA siden 1995. Han er statsviter og hans doktorgrad om europeisering av administrative systemer i Europa ble forsvart ved Universitetet i Oslo. Spesialområder omfatter nasjonal administrasjon og europeisering, nasjonal implementering av EU/EØS-lovverk og institusjonell dynamikk. Sverdrup har dessuten spesialkompetanse på EØS-avtalen og dens betydning for norsk nasjonal administrasjon.

 

Arrangør

Partnerforum
Emneord: Internasjonalt, Forvaltningspolitikk, Juss
Publisert 29. juni 2011 11:17 - Sist endra 26. juni 2018 12:20