Markedets moderniserende hånd – mekanismer for offentlig fornyelse.

Partnerforums høstkonferanse rettet fokus mot fornyelsesprosesser i offentlig sektor gjennom bruk av markedsorienterte prinsipper for styring og organisering. I år bidro også "Næringslivsforum" inn i programmet.

Siden New Public Management gjorde sitt inntog i norsk offentlig forvaltning på 1980- og 1990-tallet, har målet om å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra det private utgjort en omdiskutert, men i hovedsak irreversibel trend.  Tanken om at markedsorientering innenfor det offentlige kan legge til rette for bedre styring og organisering, økt produktivitet og mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon, har vært sterk, både under rød og blå politisk ledelse  -- til tross for en del prinsipiell uenighet om kommersialisering av velferdsoppgaver og offentlig kontroll over ressurser.

Da Tormod Hermansen-utvalget i 1989 la frem sin utredning "En bedre organisert stat" (NOU 1989: 5), la denne grunnlaget for omfattende statlige reformer, bl.a. mht. omstilling, fristilling og styringspolitikk. Siden da har forvaltningen gjennomgått store endringer, og etter siste regjeringsskifte har kravet om ytterligere endringer på markedets premisser blitt styrket.

På Partnerforums vårkonferanser i 2013 og 2014 har vi sett på noen sider av denne utviklingen. Under «Bedre stat»-konferansen i 2013 tok bl.a. Tormod Hermansen for seg de endringene staten har gjennom gått siden 1989, med spørsmålet: «Ble det en bedre stat?» Under vårkonferansen i 2014 så vi på moderniserings- og effektiviserings-initiativene i forvaltningen og sammenlignet det norske produktivitetsarbeidet med andre nordiske reformer.

Denne gangen tok vi for oss flere sider ved hvordan fornyelse tilstrebes gjennom bruk av markedsmekanismer. Vi identifiserte områder hvor næringslivet og det offentlige kan lære av hverandre, men også eventuelle farer ved å la prinsipper for markeds-
orientering, kommersialisering og privat profitt styre forvaltningen av det offentliges samfunnsansvar. Er f.eks. den nordiske modellens demokratiske prinsipper under press? På konferansen tok vi for oss outsourcing og konkurranseutsetting, utskilling av statlig virksomhet, samt offentlig-privat samarbeid (OPS). Vi så også på hvordan markedsprinsipper kan anvendes på nye måter, og hvor de er mindre egnet til bruk i offentlig sektor.

Program

08:30

Registrering, kaffe/te og frukt

09:00

Velkommen – åpning ved Inge Jan Henjesand, rektor, Handelshøyskolen BI

09:10

Ideologiene er døde, men kampen for eller i mot markedsmekanismer består 
Aslak Bonde, politisk analytiker

09:30

Fristilling og fornyelse: Telenor fra verk til bedrift
Johan From, professor, Handelshøyskolen BI

10:00

Interne markeder (pdf)
Tom Colbjørnsen. professor, Handelshøyskolen BI

10:30 Pause
10:45

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår (pdf)
Ann Cecilie Bergene, seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet

11:15

Markedsmekanismer som offentlig styringsredskap (pdf)
Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær, NTL*

11:45 Lunsj
12:45

Forskning i offentligt-privat samspil: Nordiske og internationale erfaringer (pdf)
Ole Helby Petersen, lektor, Roskilde Universitet

13:25

Outsourcing – a way to develop an organization’s non-core activities (pdf)
Klas Elmberg, CEO, Coor Service Management

13:50

Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (pdf)
Roald Bjørklund, professor, Universitetet i Oslo

14:20 Pause
14:35

Utskilling og utsetting: Erfaringer fra Statens vegvesen
Lars Aksnes, direktør, Styringsstab, Statens vegvesen - Vegdirektoratet

15:00

Konkurranse, koordinering og politisk kontroll - erfaringer fra kunnskapspolitikken (pdf)
Åse Gornitzka, professor, Universitetet i Oslo; professor II, Universitetet i Bergen

15:30

Outsourcing: Når blir mer effektivitet ineffektivt? (pdf)
Randi Lunnan, professor, Handelshøyskolen BI

16:00

Avslutning ved Partnerforums sekretariat

* Stedfortreder for Anita Kristoffersen Solhaug,1. nestleder i Norsk Tjenestemannslag.

Program i pdf.

Om bidragsyterne

Om konferansen

Outsourcing
Norske virksomheter setter ut stadig flere oppgaver til eksterne tjenesteleverandører. Dette gjelder også offentlig forvaltning. Slik outsourcing dreier seg oftest om oppgaver som ligger utenfor virksomhetens kjerneoppgaver, f.eks. drift av IKT-systemer, regnskap, inkasso, kundesenteroppgaver, lønn, rengjøring, reisetjenester, innkjøp eller kantinedrift. Potensielle effektivitetsgevinster og kostnadsbesparelser er viktige årsaker, men det handler også om tilgang til den best kvalifiserte arbeidskraften.

Spørsmål om utkontraktering av tjenester berører nå de fleste offentlige etater og foretak, og fenomenet har i flere tiår vært en kontroversiell en del av implementeringen av New Public Management i det offentlige. Når det gjelder outsourcing av offentlig virksomhet, har Norge i internasjonal sammenheng lenge bare vært slått av Storbritannia og USA. Nå har vi også fått vi også en regjering med partier som har understreket behovet for ytterligere konkurranseutsetting av tjenester i det offentlige, særlig på IT-området. 

På konferansen spurte vi hvilke vurderinger og begrunnelser som ligger til grunn for statlige virksomheters outsourcing av enkelte oppgaver. Hvilke erfaringer er gjort? Fører outsourcing til lavere pris og bedre kvalitet? Og er det noen vesentlige forskjeller på hvordan og i hvilken grad offentlig virksomheter og private bedrifter utkontrakterer ulike funksjoner? I tillegg så vi på hvilke særlige dilemmaer offentlige virksomheter står overfor når det offentlige bortsetter tjenester. Hvilke risikoer oppstår dersom tjenestene som settes bort, kommer for nært en offentlig etats kjerneoppgaver? Og hvordan vil vi merke at statsforvaltningen nå får en politisk ledelse som vil satse mer på bortsetting av tjenester?

 

Fra etat til selskap
I sin rolle som et sett av nasjonale institusjoner kan staten deles inn i to hovedkategorier: forvaltning og selskaper. I forholdet mellom disse har også mye av statens modernisering funnet sted på 1990- og 2000-tallet. Et ledd i denne utviklingen har vært omdanningen av statlige virksomheter til foretak og selskaper – enten helt eller delvis statseide, eller fullstendig privatiserte. Slik blir virksomhetene selvstendige rettssubjekter og styres i varierende grad etter markedslogikk og konkurranseregler. Noen av de fremste eksemplene i Norge inkluderer:

  • Omstillingen av Televerket fra forvaltningsbedrift til statsaksjeselskap med navnet Telenor -- og deretter til børsnotert allmennaksjeselskap med virksomhet i en rekke land i Europa og Asia.
  • Postverket, som i 1993 gikk fra å være underlagt et direktorat til å bli en forvaltningsbedrift og i 1996 ble til statsaksjeselskapet Posten Norge BA – før det i 2002 ble et ordinært aksjeselskap.
  • De regionale helseforetakene, som ble opprettet ved lov i 2001.
  • Mesta Konsern AS, som ble etablert i 2003, da produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble skilt ut som et eget aksjeselskap og konkurranseutsatt.

På konferansen spurte vi om det er de riktige virksomhetene som gjøres om til foretak og selskaper, og hva slags hensyn som ligger bak reformene, valget av virksomheter og graden av fristilling. Hvilke vurderinger ligger bak omfanget av statlig eierskap, og hvilken rolle spiller evt. konflikter mellom sektorpolitiske interesser og bedriftsøkonomiske hensyn? Hvilke drivkrefter ligger bak endringene, og er de er resultat av politisk vilje, eller internasjonal og teknologisk utvikling?

 

Offentlig-privat samarbeid (OPS)
OPS er blitt en svært omdiskutert metode for finansiering av offentlige prosjekter og tjenester, primært bygging av offentlige bygninger og veier. Samarbeidet mellom det offentlig og det private ved slike prosjekter, har allerede mange former, men slik staten definerer OPS-modellen, vil denne innebære at private aktører betales av det offentlige gjennom flere årtier for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. De private aktørene påtar seg således den økonomiske risikoen.

OPS er ment å legge til rette for innovasjon, kompetansedeling, økt kvalitet og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Modellen har blitt kalt en ny politisk ideologi, og den borgerlige regjeringen har bl.a. omtalt OPS som fremtidens måte å bygge skoler på. Mange, mener likevel at OPS-finansiering blir dyrere, selv om byggingen kan blir fullført raskere.

OPS-modellen kan ansees som en form for privatisering, i likhet med både konkurranseutsetting generelt og tendensen til utskilling av statlige virksomheter. På Partnerforums høstkonferanse ble disse fenomenene sett i sammenheng og hvordan vi kan bruke de erfaringene vi har, slik at det offentlige og det private kan hente ut det beste av hverandre, ble diskutert.

 

Ønsker du å stå på Partnerforums abonnementsliste?
Send e-post til partnerforum@uio.no og få tilsendt invitasjon til Partnerforums arrangementer.

Arrangør

Partnerforum
Emneord: Forvaltningspolitikk, Styring, Økonomi, Innovasjon
Publisert 18. aug. 2014 11:04 - Sist endret 17. apr. 2019 13:56