Partnerseminar for Miljøverndepartementet (MD)

Kulturminner og kulturmiljøer som samfunnsressurs

Halvdagsseminaret diskuterte kulturminner og kulturmiljøer som samfunnsressurs, med særlig vekt på balansen mellom økonomiske og ikke-økonomiske verdier. Det arbeides med en ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken, og seminaret vil bidra med grunnlagsmateriale i den sammenheng.

Program

11:00 Velkommen ved ekspedisjonssjef Einar Holtane, Miljøverndepartementet

11:10 Verdisetting av kulturminner vs kunst og kultur (pdf) 
          Donatella de Paoli, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI

11:40 Kulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs (pdf)  
          Morten Clemetsen, leder for strategi og fagutvikling, Aurland naturverkstad;
          førsteamanuensis, Universitetet for miljø- og biovitenskap.

12:10 Spørsmål til innlederne

12:20  Pause

12:30  Diskusjon ledet av Bent Arne Sæther, fagdirektør i Miljøverndepartementet
         

Om seminaret - bakgrunn 

Hvis samfunnsutviklingen skal være bærekraftig, må samfunnet treffe sine valg ut fra et langsiktig tidsperspektiv. Kulturminner og kulturmiljøer er ikke-fornybare ressurser. Ødelegges eller fjernes de, er de tapt for alltid.

Seminaret skal se nærmere på hvilken betydning kulturminner og kulturmiljøer har, og kan ha, som samfunnsressurs. På naturforvaltningssiden har man i de senere årene utviklet tenkningen om og arbeidet med økosystemtjenester. Et mål med seminaret er å se på en eventuell parallellitet: Kan kulturminnefeltet dra nytte av fra naturmangfoldfeltets arbeid med økosystemtjenester? Vil det for eksempel være meningsfylt å operere med begrepet ”kulturmiljøtjenester”? 

Som naturen er kulturminner å regne som fellesgoder for befolkningen. Innenfor naturforvaltningen er ”økosystemtjenester” blitt et vanlig begrep for å beskrive den nytten vi mennesker har av naturen. Tjenestene spenner fra ”produktive” (som produksjon av mat og brensel), til ”kulturelle” tjenester (estetikk, rekreasjon) og videre til ”underliggende” tjenester (som fotosyntesen). Motivet er i første omgang å bevisstgjøre oss om hvordan naturen bidrar til produksjon, forbruk og velferd. I neste omgang kan det drøftes (og det blir drøftet) hvor langt det er mulig – og formålstjenlig – å utrykke økosystemtjenestenes verdi i penger.

Økosystemenes ”kulturelle” tjenester på naturforvaltningssiden har sterke likhetstrekk med den nytten samfunnet har av kulturminner og kulturmiljøer. Ligger det et potensial her for kulturminneforvaltningen, eller har vi kommet langt nok i å klargjøre kulturminnenes økonomiske betydning? Som for naturen, er verdien av kulturminner og større kulturmiljøer langt bredere enn det som kan gis en prislapp. Går denne innsikten tapt om vi fokuserer sterkere på økonomiske begreper og resonnementer?

På et mer konkret nivå har Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet (2007-2010) operert med fire elementer av verdiskaping: Miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. De tre elementene miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping ble godt dokumentert i programperioden, mens den økonomiske verdiskapingen først kommer noe senere.

Skillet mellom miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping på den ene siden, og økonomisk verdiskaping på den andre samsvarer bra med et skille mellom kulturmiljø-”tjenester” som mangler en prislapp og slike som har eller kan gis en verdi i kroner.

Arrangør

Miljøverndepartementet og Partnerforum
Emneord: Økonomi, Klima og miljø
Publisert 25. apr. 2012 15:45 - Sist endret 26. nov. 2012 12:30