Improvisasjon som arbeidsmetode

Hva kan vi lære av musikeres forhold til improvisasjon, repertoar, publikum, solister og samspill?

Forum for forskning og forvaltning (Forskningsrådet) og Partnerforum inviterte til åpent seminar om improvisasjon som arbeidsmetode.

Program

Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg er begge professorer ved Institutt for musikk ved NTNU, og de spiller henholdsvis bass og baryton/sopran-saksofon. De har i lang tid spilt og holdt forelesninger om improvisasjon for ledere i næringslivet.


I tillegg til Alterhaug og Inderberg deltok følgende personer i en samtale om improvisasjon:

Professor i statsvitenskap Tore Hansen (UiO)
Høgskolelektor Hanne Christensen (HIOA)
Høgskolelektor Anders Lohne Lie (Politihøgskolen)

 

Plakat (PDF-209.5 KB)

 

Bakgrunn

I jazzen er improvisasjon satt i system. I forvaltning og tjenesteyting er improvisasjon også en del av arbeidshverdagen.

I musikkens verden har improvisasjon som oftest vært knyttet til jazzen. Men improvisasjon foregår ikke bare i musikken. Mye av dagliglivet - dialog, samhandling og samarbeid - har elementer av improvisasjon.

I jazzen er «jamsession» en institusjon. I en «jamsession» spiller musikerne sammen «spontant» mot og med hverandre. I jazzen kan man si at den beste til å improvisere, er den som har øvd mest «hjemme». Det handler om å bruke det man kan i nye sammenhenger og til å løse andre oppgaver.

Er det sånn også når vi skal utøve skjønn på jobben og samhandle med kolleger?
• Er møtene på jobben egentlig «jamsessions», eller burde de være det?
• Hvorfor handler vi som vi gjør, når det oppstår usikkerhetslommer?
• Er det rom for gode solister?
• Hindrer styrende regler, rutiner og rolledeling oss i å utforske mulighetene i mellomrommene, få det beste ut av den enkelte og utnytte samspillet?
• Har tjenesteytere noe å lære av musikeres møte med publikum?

I jazzen er det et repertoar. Hvert musikkstykke har en melodi med en akkord-rekkefølge, og hvert instrument har sin rolle. Men innenfor dette er det et ganske stort og individuelt rom, og musikerne kan gjøre rommet større enn det var – i det «spontane» samspillet med resten av bandet.

Tjenesteyting og annen yrkespraksis har også en slik kollektiv dimensjon. Valgene vi gjør er resultat av et samspill mellom regler og rutiner, tillært profesjonskunnskap, personlige egenskaper, kollegialt fellesskap og «taus» kunnskap. I et jazzband er det dette som skaper musikken vi hører. I byråkratiet og tjenesteytingen er «musikken» det vi framstår med overfor kunder og brukere – det som til syvende og sist bygger omdømme.

Arrangør

Forum for forskning og forvaltning og Partnerforum
Emneord: Kommunikasjon, Ledelse, HR og kompetanseutvikling, Innovasjon
Publisert 8. mai 2012 14:55 - Sist endret 30. juli 2012 12:26