Til høyre for Høyre

Hvilke strømninger og grupperinger finnes det til høyre for den dominerende kraften på høyresiden – det vil si partiet Høyre – i norsk etterkrigstid?

Identitærbevegelsen/Generasjon identitet sitt flagg

Illustrasjon: C-REX

Bakgrunn

I de fleste demokratier snakkes det om «Høyresiden». Denne høyresiden består imidlertid av en rekke ulike ideologiske strømninger og har en rekke ulike organisatoriske uttrykk. Karen Stenner har for eksempel identifisert minst tre distinkte ideologiske verdensbilder: konservativisme, libertarianisme og autoritarianisme. Dessuten finnes verdensbilder som i mer eller mindre grad utfordrer (det liberale) demokratiet, slik som nasjonalisme, populisme og fascisme. Noen av de ideologiske strømningene er knyttet til bestemte partier, mens andre primært finnes i utenomparlamentariske bevegelser, subkulturer eller nettfora.

I dette prosjektet vil vi fortolke og forklare de ulike strømningene og grupperingene til høyre for den dominerende kraften på høyresiden – det vil si partiet Høyre – i norsk etterkrigstid.  

Prosjektbeskrivelse

Et fokuspunkt kunne for eksempel være den høyreradikale reaksjon på ungdomsopprør og ungdomsradikalismen på slutten av 6o- og begynnelsen av 70-tallet? Her er det organisasjoner som Frihetsalliansen (med avisen ABC), Anti-kommunistisk Allianse (AKA), Demokratisk Ungdomsforbund (DUF), Støttekomiteen for Syd-Vietnam (Ky-gutta), Anders Langes parti, Hundeguttene og Nasjonal Ungdomsfylking/Nasjonalt Folkeparti mfl.

Et annet fokuspunkt vil være den fremvoksende identitærbevegelsen i Europa og USA. Denne retningen har tidligere stått svakt i Norge, men ser ut til å ha fått et visst fotfeste de senere årene. Hvilke grupper kan sies å representere den identitære bevegelsen i Norge i dag? Hva preger denne tenkningen og hva slags personer er aktive i disse miljøene? 

Et tredje fokuspunkt er den Den nordiske motstandsbevegelsen, som også er også en fremvoksende organisasjon det er blitt forsket lite på. Det samme gjelder for øvrig den mindre vellykkede gruppen Vigrid.    

Prosjektet er også interessert i å forstå hvordan partiet Høyre og deres ungdomsorganisasjon (Unge Høyre) og senere Fremskrittspartiet har forholdt seg til høyreradikal aktivisme og høyreradikalt tankegods.   

Følgende problemstillinger kan være relevante:

  • I hvilken grad eksisterer det klare linjer på person- og miljø-nivå tilbake til mellomkrigstidens høyreaktivisme?
  • Hva kjennetegner grupperinger til høyre for Høyre i norsk etterkrigstid – både når det gjelder ideologiske verdensbilder, organisatoriske uttrykksformer og sosiale forankring?
  • Hvordan har partiet Høyre og Unge Høyre forholdt seg til disse grupperingene – både nasjonalt og lokalt?

Tilgjengelig datamateriale

Tilgjengelig datamateriale består i første rekke av primærkilder fra grupperingene selv (avispublikasjoner, programerklæringer, propaganda, pamfletter, etc.) og nyhetsartikler. Her må det imidlertid gjøres et mer systematisk innsamlingsarbeid – noe C-REX vil hjelpe til med. Siden mange av aktørene fortsatt er i live, er det også mulig å gjennomføre intervjuer. I tillegg vil kanskje Høyres partiarkiv være av interesse.

Anbefalt lesning

Arvtakerne – nazisme i Norge etter krigen.

Racist and Right-Wing Violence in Scandinavia: Patterns, Perpetrators, and Responses.

Forskning om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus.

 

 

Emneord: Statsvitenskap, Sosiologi, Sosialantropologi, Peace and Conflict Studies, Modern International and Transnational History, Historie, Economics, Asia- og Midtøsten-studier, Europeiske språk, Kriminologi
Publisert 5. feb. 2018 22:23 - Sist endret 16. feb. 2018 10:21