Nasjonalbiblioteket: Brevsamlinger som kulturhistorisk kildemateriale

Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling er en velegnet kilde til problemstillinger som angår kvinnehistorie, familiehistorie, hverdagsliv, årstider og høytider, relasjoner mellom menn og kvinner, foreldre og barn, vennskap med mer – det man kan kalle ”den lille historien”.

Prosjektbeskrivelse

Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling har i hovedsak privatarkivmateriale av personhistoriskkarakter. Store deler av materialet er privatbrev etter enkeltpersoner og familier. Dette er en velegnet kilde til problemstillinger som angår kvinnehistorie, familiehistorie, hverdagsliv, årstider og høytider, relasjoner mellom menn og kvinner, foreldre og barn, vennskap med mer – det man kan kalle ”den lille historien”.

Eksempler på arkiver som kan være velegnet som kildemateriale for masteroppgaver, er brevsamlingen etter teologen, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) og hans familie (Brevs. 751), en stor brevsamling fra midten av 1800-tallet. Fra en senere periode kan nevnes brevsamlingen etter maleren Erik Werenskiold (1855-1938) og hans familie og vennekrets (Brevs. 98), som er fra slutten av 1800-tallet. En annen stor brevsamling fra samme tid, er etter familien Schjelderup, med blant annet maleren Leis (1856-1933) og hennes bror komponisten Gerhard (1859-1933). Maleren Amaldus Nielsen (1838-1932) og hans barn har også etterlatt seg en rekke brev der hverdagslivet rundt 1940 i Oslo kommer tydelig frem (Brevs. 631). Håndskriftsamlingens kataloger gir også svært god oversikt over hvem som korresponderte med hvem, og vil også være en kilde til å finne nettverk utover familiekretsen i forskjellige perioder.

Problemstillinger

Tilnærmingene til materialet kan være historiske, kulturhistoriske, mediehistoriske eller idéhistoriske. Mulige innfallsvinkler kan være å sammenligne brev fra ulike perioder, fra ulike sosiale miljøer eller fra forskjellige steder i Norge og i utlandet. Andre tilnærmingsmåter kan være å se på brev fra kvinner, brev mellom kvinner, eller hvordan sosiale relasjoner, roller og makt fremkommer gjennom brevvekslingen i en bestemt familiekrets. Brev er også en svært god kilde til hverdagslivsforskning.

Brev regnes som personlige kilder, men i grenselandet mellom å være konfidensielle og offentlige. Brev ble ofte lest av flere og kunne også bli påskrevet kommentarer underveis. Samtidig er det mange eksempler på brev med strengt private betroelser, med påskrifter om at brevet ikke skulle vises til andre. En mulig problemstilling vil være å se på brev som kommunikasjon, på forholdet mellom avsender og mottaker, både på egensensur i brev og på iscenesettelse av eget liv, og hvordan dette kan variere mellom brev fra samme avsender til ulike mottakere.

Hva kan Nasjonalbiblioteket tilby?

Nasjonalbiblioteket vil gjøre materialet tilgjengelig for studenter som ønsker å skrive sine mastergradsoppgaver om det på vår Spesiallesesal. Fast plass på lesesalen med eget skap vil være mulig.

 

Emneord: Historie, Europeisk kultur, Nordiske studier, Allmenn litteraturvitenskap, Medievitenskap, Religionshistorie
Publisert 23. mars 2011 12:54 - Sist endret 23. aug. 2017 12:07