Nasjonalbiblioteket: Manuskripter fra Midtøsten og Asia

Materialet består overveiende av manuskripter fra Midtøsten og det nære østen, med arabisk og persisk som de dominerende språkene. Imidlertid finnes det også manuskripter eller fragmenter av manuskripter på tyrkisk, urdu, et javanesisk språk, hebraisk, koptisk, mongolsk og pashtu.

Prosjektbeskrivelse

Materialet består overveiende av manuskripter fra Midtøsten og det nære østen, med arabisk og persisk som de dominerende språkene. Imidlertid finnes det også manuskripter eller fragmenter av manuskripter på tyrkisk, urdu, et javanesisk språk, hebraisk, koptisk, mongolsk og pashtu. I samlingen finnes både en utsøkt illuminert koran fra 1500-tallet, illuminerte samlinger av poesi, en samling persiske eventyr med karakteristiske miniatyrer og dekorative lakkpermer, i tillegg til verk om matematikk, retorikk, grammatikk og teologi.

Samlingens proveniens viser nordmenns reiser i, og interesse for, det nære og fjerne østen og for islamsk kultur. Men enkeltdokumenter i samlingen representerer i seg selv nordmenns forbindelser til disse regionene: Her finnes både skipspass for norske skip som har passert gjennom tyrkiske havner, og en souvenir fra norske turister i Tyrkia på 1800-tallet. Samlingen representerer dermed ikke bare ulike østlige manuskriptkulturer, men gir også et livlig bilde av nordmenns forbindelser med Midtøsten og Asia. På grunn av den store andelen manuskripter som er gitt eller solgt til daværende UB fra norske vitenskapsfolk, er samlingen også potensielt viktig som kilde til norsk vitenskaps-og universitetshistorie.

Mulige problemstillinger og avgrensninger
Tilnærmingene til materialet kan være bokhistoriske, lingvistiske, litterære, historiske, kunsthistoriske, kulturhistoriske, arkivfaglige eller idéhistoriske. Mulige innfallsvinkler kan være en oppgave for studenter i ett eller flere av de relevante språkene med å bestemme språk og innhold i manuskriptene. Kunsthistorikere og bokhistorikere kan arbeide med å stadfeste opprinnelsen til og de ulike teknikkene brukt i manuskriptene. En annen svært relevant innfallsvinkel er den vitenskapshistoriske: arbeid med samlingens ulike provenienser (f. eks.givere/selgere), som blant annet inkluderer flere tidlige og svært viktige orientalister og filologer i Norge (Christian J. Mohn, C.A. Holmboe, Adolf Fonahn, Jens Peter Broch, Samson Eitrem), kan gi viktige bidrag til fremveksten av viten om østlige språk og kultur i Norge. Et annet kulturhistorisk perspektiv kan være materialets belegg for nordmenns turisme og annen reisevirksomhet i Midtøsten og Asia.

Hva kan Nasjonalbiblioteket tilby?
Nasjonalbiblioteket vil gjøre materialet tilgjengelig for studenter som ønsker å skrive sine mastergradsoppgaver om det på vår Spesiallesesal. Fast plass på lesesalen med eget skap vil være mulig. 

 

Emneord: Klassiske språk, Asia- og Midtøsten-studier, Nordiske studier, Religionshistorie
Publisert 23. mars 2011 12:55 - Sist endret 14. mars 2018 16:30