«Den siste istid» - et prosjekt om sjøfart, fersk makrell, kald pils med mer ved Norsk Maritimt Museum

Norsk Maritimt Museum har for perioden 2018-2022 fått forskningsmidler fra Norges forskningsråd til forskningsprosjektet «The last Ice Age: The trade in natural ice as an agent of modernisation and economic integration in 19th and early 20th century». Prosjektet tar utgangspunkt i den internasjonale handelen med naturis på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Norge var en stor aktør i dette markedet. Produksjonen og utskipingen sysselsatte i toppårene tusenvis av mennesker langs norskekysten, mest østafjells, og flere hundre skip.

Foto: Norsk Maritimt Museum

Om prosjektet

Iseksporten er vel kjent fra lokalhistorisk litteratur i produksjonsområdene. Formålet med dette prosjektet er å sette denne næringen inn i en større geografisk, økonomisk, teknologisk og kulturell sammenheng. Prosjektet skal belyse de langsiktige virkningene handelen med naturis hadde i tiårene før moderne kjøleteknologi tok over på 1900-tallet.

Etablerte forskere og doktorgradsstipendiater i Norge, Storbritannia og USA deltar i dette prosjektet. Geografisk skal prosjektet særlig konsentrere seg om Norge, som den viktigste eksportør av naturis i Europa, USA som foregangsland for den moderne naturishandelen og bruken av naturis til kjøling, og Storbritannia og andre land i Nord- og Vest-Europa som det viktigste markedet for norsk naturis. Forskningen skal foregå i fire tematisk definerte delprosjekter, hvor det er plass til flere mastergradsstudenter i alle tre land:

  • Delprosjekt 1 fokuserer på organiseringen av produksjonen av naturis. Med den som eksempel skal vi også undersøke hvilken rolle klima, miljø og teknologi hadde i formingen av menneskelig økonomisk, politisk, sosial og kulturell aktivitet.
  • Delprosjekt 2 utforsker utviklingen i logistikk-kjeden fra produksjonsstedene til markeder innen- og utenlands som vokste både i volum og geografisk utstrekning i et vekselspill mellom byvekst og transportteknologisk utvikling til sjøs og til lands.
  • Delprosjekt 3 undersøker hvilke forbedringer naturisen innebar for distribusjon av ferske matvarer, helsekår og levestandard i de områdene bruk av naturis til kjøling ble utbredt.
  • Delprosjekt 4 skal vurdere endringene i kulturelle preferanser, smak, mote og estetikk og undersøke hvilken rolle naturishandelen og kjøling med naturis kan sies å ha hatt i de kulturelle og teknologiske utviklingsprossessene som formet vår tids urbane livsform.

Prosjektet knytter på denne måten den lokale norske isproduksjonen til globale fenomener. Resultatene skal formidles både i vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner, utstillinger og andre medier. Og prosjektledelsen er interessert i å knytte mastergradsstudenter til prosjektet både i Norge, England og USA.

Mulige mastergradsprosjekter

Prosjektet åpner altså muligheter for mastergradsoppgaver på en rekke ulike felter. Her kan bare noen nevnes med henblikk på norske studenter:

  • Lokale studier av isdriften og iseksporten fra ett eller flere herreder/ tollsteder / distrikter langs Oslofjorden og Telemarkkysten, f.eks. Nesodden, Frogn og/eller andre herreder på i Follo, Christiania, Drammen, Larvik, Brevik, Porsgrunn, Kragerø
  • Studier av enkeltaktører i iseksporten, som Fred. Olsen i Hvitsten, Søren Parr i Drøbak eller N. Wiborg i Kragerø
  • Virksomheten til Martin E. Nord – ishandler og produsent av isskap i Christiania
  • Bruk av naturis i f.eks. fiskehandel, slakterier, meierier, restauranter bryggerier e.l. i Christiania og/eller andre større norske byer
  • Bruk av naturis i husholdningene e.l. i Christiania eller andre større norske byer – hvilke sosiale lag hadde isskap i hjemmene sine, og hva betød dette for forbruket av ferske matvarer og kalde drikkevarer?
  • Eiendomsretten til isanleggene – forholdet mellom jordeiere og iseksportører
  • Utenlandske eierinteresser i norsk iseksport

I noen tilfeller vil bevarte bedriftsarkiver kunne danne mye av kildegrunnlaget for slike oppgaver, i andre tilfeller folketellinger, norske og utenlandske tollbøker, offentlig statistikk, matrikler, amtmennenes femårsberetninger, rapporter fra konsulatvesenet, adresse- og bransjeregistre, aviser, utenlandske bransjeblader, brosjyremateriale, foto- og annet billedmateriale, gjenstandsmateriale, bevarte kulturminner i terrenget o.a.

Disse og andre mulige mastergradsprosjekter kan egne seg både for studenter både i historie og kulturhistorie m.m. Museet vil være behjelpelig å finne kilder og relevant faglitteratur til de ulike oppgavene og gi annen praktisk hjelp. Studenter som ønsker å skrive BA-oppgaver på dette feltet, kan også henvende seg til museet for å få hjelp med kilder og litteratur.

Norsk Maritimt Museums samlinger er digitalisert i Primus, Digitalt Museum og Asta. Det har et moderne og velutstyrt bibliotek med en stor samling både av maritim litteratur og allmenn historisk, lokalhistorisk, kulturhistorisk og arkeologisk litteratur, for en stor del på åpne hyller. Det er åpent for forskere og studenter etter avtale. Lesesalen har gode arbeidsforhold med adgang til PC og trådløst nettverk.

Studenter som velger å skrive mastergradsoppgaver innenfor prosjektet, vil ha fordelen av å være knyttet til et stort og sammensatt norsk og internasjonalt forskningsmiljø, få anledning til å delta på prosjektseminarer m.m. Prosjektleder og andre ansatte ved museet og eksterne forskere i prosjektet har formell veilederkompetanse og vil kunne fungere som biveiledere om det er ønskelig.

Emneord: Europeisk kultur, Historie, Modern International and Transnational History, Museologi og kulturarvstudier
Publisert 14. mars 2018 14:15 - Sist endret 15. mars 2018 15:05