Norsk Folkemuseum: Farmasien i Norge

Norsk Farmasihistorisk Museum ble stiftet i 1963, men bygger på en farmasihistorisk samling fra 1887. Museet er tilknyttet Norsk Folkemuseum og holder til i Generalitetsgården fra 1714 i Norsk Folkemuseums Gamleby. Samlingen består av gjenstander, fotografier, arkivalia og bøker knyttet til norsk farmasøytisk virksomhet gjennom 400 år og åpner for ulike problemstillinger innen flere fagfelt.

Utstilling fra Apoteket Hjorten, Farmasihistorisk Museum, Norsk Folkemuseum. Foto: Bjørg Disington, Norsk Folkemuseum.

Prosjektbeskrivelse

Mange norske apotek er forretninger som har vært i kontinuerlig drift i nær sagt hundrevis av år. Eksempler er: Svaneapoteket i Bergen (1595), Svaneapoteket i Oslo (1628), Apoteket Hygiea i Stavanger (1650), Elefantapoteket i Kristiansand (1651), Løveapoteket i Trondheim (1661), Bragernes apotek i Drammen (1686). Apoteket var ofte sentralt plassert i byen. Fasaden var ofte spesiell, og det samme var innredningen i butikklokalet (offisinet).

De siste hundre år har rammevilkårene for apotekdriften endret seg vesentlig. Det har skjedd en økning i antall apotek, en overgang fra enkeltmannsforetak til apotekerkjeder, og endringer i publikumsrommenes utforming og utseende, blant annet kom bestemmelser som fjernet alle gamle standglass fra reolene i officinet. Dermed fikk museet mange rause standglassgaver i årene som fulgte!

Aktuelle tema og problemstillinger kan være:

1. Publikumsrommet i apotek: Fysiske og utseendemessige endringer i siste halvdel av 1900-tallet.

Relevant kildemateriale:

Lovgivning (1963 og 2001), samt fotosamlingen fra Norges Apotekforening (tidligere Norges Apotekerforening). Samlingen dekker i hovedsak tidsrommet 1970 til 2001 og dokumenterer ombygginger og nyanlegg av norske apotek i denne perioden. Annet relevant kildemateriale er gjenstander fra samlingene, kilder som kan dokumentere moteretninger i innredning, endringer i folks handlemønster (selvbetjening) osv.  Farmasimuseets utstillinger av apotekene Hjorten og Skillebekk vil kunne være det historiske bakteppet for en oppgave om dette temaet.

2. Standkarenes og officinenes skiftende utseende fra 1700 til 1960. Hva har påvirket utviklingen i Norge?

Relevant kildemateriale:

Lovgivning, arkivalia, foto, gjenstander fra samlingene som standkar (oppbevaringskar for urter og medisiner) i glass, tre og keramikk.

3. Farmasien og apotekeren i Norge.

Fra 1600-tallet var apotekene laug og apotekene gikk i arv (enkenes rolle var også sentral). Kvinnenes inntreden i farmasien hang sammen med utviklingen innen yrkesliv for kvinner for øvrig. I dag er over 80 % av master i farmasi kvinner og en stor fraksjon av farmasøytene ikke-vestlige innvandrerkvinner (1. eller 2. generasjons). Hvordan har dette utviklet seg historisk? Når skjedde endringene? Har denne utviklingen (kjønn, etnisitet) hatt betydning for profesjonens rolle/status?

Relevant kildemateriale:

Relevante kilder vil være arkivalia og litteratur fra museets samlinger. Det er også mulighet for å lage spørrelisteundersøkelser gjennom NEG (Norsk Etnologisk gransking)


Tilgang til samlingene m.v.:
Store deler av Norsk Folkemuseums samlinger er digitalisert. Opplysninger om gjenstander og bildemateriale er tilgjengelig på Digitalt Museum. For å få tilgang på materiale fra samlingene som skal benyttes i oppgaven må det bestilles på forhånd etter avtale med konserverings- og/eller dokumentasjonsavdelingen.

Det er lesesalsplasser for besøkende i Folkemuseets bibliotek og besøkssenter. Her finnes også PC'er som kan benyttes til søk i samlingene.

Veiledningskompetanse:
Norsk Folkemuseum har formell veiledningskompetanse på alle foreslåtte temaer, og kan om ønskelig og etter nærmere avtale stille med (bi-)veiledere.

Stipend:

Farmasihistorisk stipend
Norsk Folkemuseum utlyser årlig ett-to studentstipend på kr 15.000 hver til et mastergradsprosjekt. I tillegg er det knyttet et stipend på kr. 15.000 spesielt til Norsk Farmasihistorisk Museums samlinger. Formålet med stipendene er å stimulere til forskning på kildemateriale fra samlingen og/eller forskning som bidrar til ny kunnskap om emner knyttet til farmasi.

Emneord: Europeisk kultur, Historie, Museologi og kulturarvstudier
Publisert 27. mars 2014 11:15 - Sist endret 14. mars 2018 16:27