Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Naturen og mennesket
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Steinaldermenneskets verden: Dyr som mat for tanken
Bergkunsten gir oss mulighet til å trenge inn i steinaldermenneskets tenkemåter. Grunnmotivene fra siste årtusen av eldre steinalder, ca. 5000–4000 f.Kr, viser at menneskene rettet tankene mot de store hjortedyrene, og var opptatt av de store flokkene. Det er nærliggende å anta at dette var jaktmagi, som handlet om å lokke til seg byttedyr for overlevelsens skyld. Men eldre steinalders mennesker var absolutt ikke avhengig av store byttedyr for overlevelse; de spiste riktignok storviltkjøtt til fest, men levde til daglig av fisk. Foredraget viser at store dyr ikke bare var gode å spise, de var gode å tenke med. Dyr var mat for tanken.
Foreleser: Førsteamanuensis Ingrid Fuglestvedt
Del 2: Naturens historie: fra samtalepartner til taus ressurs
En av middelalderens mest populære sjangere var bestiariene, bøker der dyrene snakket sammen om moralske spørsmål. I løpet av 1500- og 1600-tallet sluttet menneskene nesten helt å høre etter. Hva skjedde? Hvor ble de av, dyrenes stemmer – og hva var det de engang hadde hatt å lære bort?
Foreleser: Professor Erling Sandmo
Hva hindrer internasjonalt samarbeid om klimaproblemet?
Stipendiat Ingrid Hjort
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Hva er det som kjennetegner klimaforandringer som samfunnsøkonomisk og globalt problem? Dette foredraget vil diskutere hvilke utfordringer som hindrer verdenssamfunnet fra å løse klimaproblemet. Hvert land er en selvstendig suveren stat som ingen global institusjon kan påtvinge reguleringer. Derfor må globale problemer løses gjennom frivillig samarbeid og avtaler mellom land. Men samarbeid er spesielt vanskelig å opprettholde når man ikke kan ekskludere de som ikke bidrar fra å nyte den felles gevinsten. Foredraget vil gi en innføring i sentrale begreper innen samfunnsøkonomi som fellesgoder, gratispassasjer, eksterne virkninger og fangens dilemma.
Global English – curse or blessing?
Førsteamanuensis Kristin Bech
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 2 (Engelsk)
This talk considers global English from three perspectives: the historical perspective, the linguistic perspective, and language attitudes. I give an overview of the development of English as a world language, with reference to central historical events, before focusing on some linguistic features of different varieties of English. The final part of the talk considers language attitudes – how native and non-native speakers evaluate native and non-native accents of English.
Jakta på SUSY
Stipendiat Eli Bæverfjord Rye
09:15-10:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk og astronomi)
Standardmodellen for partikkelfysikk er utvilsamt ein av dei største triumfane i moderne fysikk. Den har gjennom åra vist seg å vere ein særs vellukka teori. Høgdepunktet kom då ATLAS- og CMS-eksperimenta ved CERN oppdaga eit Higgsboson i samsvar med standardsmodellens spådommar i 2012. Men standardmodellen antas likevel ikkje å vere den endelege teorien for partikkelfysikk. Ein av dei mest populære teoriane utover standardmodellen er supersymmetri (SUSY). Men kva er SUSY, og korleis leitar vi etter henne?
Le mai 68 des écrivains
Førsteamanuensis Geir Uvsløkk
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Fransk)
Mai 68. C’était les étudiants, non ? La révolte des jeunes. Des manifestations, parfois violentes. Brutalité policière. Puis, c’était les ouvriers. Autogestion. Grève générale. La France paralysée. S’ajoute à tout ce désordre une crise politique. Et enfin, des graffiti sur les murs: "Prenez vos désirs pour des réalités!"; "Soyez réalistes, demandez l’impossible!". Mais les écrivains ? Que faisaient les écrivains ? Dans cette conférence, Geir Uvsløkk présentera le mai 68 des écrivains, en insistant sur le rôle des avant-gardes littéraires en 1968 et le traitement ultérieur des événements de mai dans quelques romans français. "Assez d’actes, des mots!"
Permafrost som tiner: en viktig brikke i hvordan klimaet vil utvikle seg?
Postdoktor Kjetil Schanke Aas
09:15-10:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
Områder med permafrost utgjør i dag ca 25 % av landarealet på den nordlige halvkule. Permafrost lagrer enorme mengder karbon i organisk materiale, materiale som potensielt kan brytes ned og slippes ut som drivhusgasser med et varmere klima. Den positive (forsterkende) permafrost-karbon-klima koblingen har lenge vært kjent, men er fremdeles et av de store usikkerhetsmomentene i beregninger av framtidens klimaendringer. Hvor mye av karbonet kan bli slippet ut, i hvilken form og på hvilken tidsskala? Dette er spørsmål som forskere jobber med. Svarene kan ha stor betydning for eksempel for å nå målene om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. I foredraget får du vite hvor forskningen står i dag, og hvilke utfordringer som må løses for å bedre representere permafrost-karbon-klima koblingen i fremtidige klima-beregninger.
Teslas våte drøm
Professor Ola Nilsen
09:15-10:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Kjemi)
Et foredrag om batterikjemi
Krig, fred, og statistikere
Professor Nils Lid Hjort
09:15-10:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 2 (Matematikk)
Er verden blitt fredeligere? Dette er et viktig og tilsynelatende enkelt spørsmål, men vanskelig å svare presist på. Ulike aktører ser ut til å komme til ganske forskjellige svar. Steven Pinker hevder i boken «The Better Angels of Our Nature» at vi opplever «The Long Peace», mens Nessim Taleb og andre er fykende uenige. Jeg skal gi en statistisk analyse av alle store mellomstatlige kriger, fra 1823 og oppover, for å belyse spørsmålene, både de rent statistiske og noen av de politiske: Statistical Sightings of Better Angels.
Matematikk og virkelighet – om å beregne det som ikke kan måles
Professor Tom Lindstrøm
09:15-10:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
Som all annen vitenskap er matematikk et forsøk på å beskrive og forstå virkeligheten. I dag inngår matematikk i nesten alle teknologiske nyvinninger, men denne matematikken er både svært avansert og godt skjult. Vi skal isteden ta turen tilbake for å se hvordan tidligere tiders naturvitere brukte enkel matematikk og presise observasjoner til å beregne det de ikke kunne måle: Hvor stor er jorden? Hvor langt er det til månen og solen? Hva er lysets hastighet?
Musikk og humor
Professor Asbjørn Øfsthus Eriksen og Associate Professor Peter Edwards
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 6 (Musikk)
Denne forelesningen tar opp en rekke ulike tilnærminger til musikk og humor; fra humor i instrumentalmusikk til musikalsk «slapstick» i opera, musikkteater og musikkvideoer. Humor i musikk kan sees i sammenheng med alminnelige teorier om humor av bl.a. Thomas C. Veatch (1998) og Henri Bergson (1899). Forelesningen vil forsøke å identifisere karakteristiske trekk i ulike former for musikalsk humor, og undersøke hvordan musikalsk humor har endret seg gjennom tidene.
Cella som system
Universitetslektor Øystein Sørborg og universitetslektor Aud Ragnhild Skår, Naturfagsenteret
09:15-10:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Naturfag)
Naturfagsenteret viser smakebiter fra Cella som system – et utforskende undervisningsopplegg for ungdomstrinnet. I opplegget får elevene i oppdrag å undersøke et meteorittfunn og samle bevis for om funnet viser spor av liv i verdensrommet eller ikke. Gjennom oppdraget får elevene kompetanse i hvordan plante- og dyreceller er bygd opp og fungerer.
Å skape engasjement for lesing og skriving i naturfag
Førsteamanuensis Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
09:15-10:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Naturfag)
Å jobbe med språk og tekster er sentralt for å lære naturfag, men elevene er ikke alltid så motivert for dette. Denne sesjonen handler om hvordan vi kan skape engasjement for lesing og skriving hos elevene.
Kva er vitsen med nynorsk?
Professor Sverre Stausland Johnsen
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk)
Elevar, lærarar og andre i samfunnet spør seg ofte kva vitsen er med å ha og læra nynorsk. Eit av dei opphavlege hovudargumenta for nynorsk var nasjonalt: Eit norsk folk treng eit norsk språk. I dag torer få å bruka dette argumentet, sidan nasjonalisme no ofte vert knytt til noko negativt. Det vanlegaste argumentet for nynorsk no er at det er meir «naturleg» for dialektbrukarar å skriva nynorsk. Men folk flest tykkjer ikkje det er «unaturleg» å skriva bokmål. Det sterkaste argumentet for nynorsk er framleis det nasjonale, og det går fint å vera glad i det norske på ein positiv måte. Det ser me til dømes på 17. mai og i sportssamanhengar.
Søren Kierkegaard og religionsfagets eksistensielle dimensjon
Professor Marius Timman Mjaaland
09:15-10:00: Domus Theologica, Auditorium U40 (Religion)
Søren Kierkegaard regnes som Nordens fremste filosof og han stiller grunnleggende spørsmål om hva det er å være menneske. Han går like gjerne til Sokrates som til Kristus for å finne svar på dette og vil utfordre leseren til å tenke selv. Akkurat dette kan også være et ideal for religionsundervisningen: Å utfordre elevene til å tenke selv og formulere sin tro, tvil og overbevisning. Kierkegaards tanker om hjelpekunsten oppfatter mange lærere som et pedagogisk ideal: Om du vil føre et menneske til et bestemt sted, må du først og fremst finne stedet der han er, og begynne der.
Koranskoler og historiske museer: Transnasjonal barneoppdragelse og - barndom blant barn i Oslo
Seniorrådgiver Ida Erstad
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnskunnskap, Sosialantropologi)
Media forteller historier om barn som ufrivillig etterlates av foreldrene på koranskoler utenfor Norge der de opplever mishandling og vold. Her presenteres en annen fortelling om utenlandsopphold som en del av barneoppdragelsen for barn som er født og oppvokst i Norge, der erfaringer fra foreldres eller besteforeldres hjemland former barns ressurser, fremtid og mobilitet i Norge. Spesiell oppmerksomhet vies til foreldres hårfine balanseganger gjennom barns utenlandsopphold, men også gjennom valg av skoler og fritidsaktiviteter - og hvordan endringer i tilhørighet og framtidsutsikter skjer her og nå.
Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket
Førsteamanuensis Debora Carrai
09:15-10:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Hensikten med denne forelesningen er å definere de viktigste faktorene som inngår i begrepet motivasjon for fremmedspråklæring generelt, og å vise hvilke faktorer som er avgjørende for elevenes valg av et fremmedspråk, og for deres motivasjon til å fortsette med det. Innledningsvis skal jeg introdusere noen av de mest relevante motivasjonsteoriene, og deretter presentere forskningsresultater som innebærer en sammenligning av de ulike fremmedspråkene. Videre, skal jeg aktualisere og konkretisere hvilke implikasjoner disse resultatene kan ha for fremmedspråklærere slik at de kan få innspill til hvordan motivasjon kan dyrkes hos elevene.
Hva er lærerprofesjonalitet?
Hege Hermansen, Førsteamanuensis
09:15-10:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
"Profesjonalitet" har blitt et honnørord i det offentlige ordskiftet og politiske diskurser. Det er også et begrep det er vanskelig å være uenig i - ingen vil si at de ikke er profesjonelle. Likevel er det ofte uklart hva "profesjonalitet" egentlig innebærer, og hva ulike aktører mener når de sier at lærere må være profesjonelle. Dette foredraget gjennomgår ulike forståelser av profesjonalitetsbegrepet og tilbyr et perspektiv på lærerprofesjonalitet som hjelper oss å analysere aktuelle debatter om lærerrollen og læreres arbeid.
Migrasjon og mobilitet
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Mobilitet og migrasjon i steinalderen
Migrasjon og dens sosiale konsekvenser har fått fornyet oppmerksomhet innen arkeologien. Årsaken er helt nye muligheter til å bestemme forhistoriske menneskers genetiske kode som viser at folk var mer mobile enn arkeologer har trodd. Den nye kunnskapen har ført til en høylytt debatt blant arkeologer om hvordan forhistorisk mobilitet artet seg, og hva den betydde for forhistoriske samfunn. Den arkeologiske debatten har slående likhetstrekk med debatter om migrasjon, flukt og identitet i dag. Dette illustrerer at vitenskapelig arbeid påvirkes av våres moderne diskurser, og viser samtidig hvor stor relevans historisk og arkeologisk forskning har for vårt samfunn i dag.
Foreleser: Stipendiat Knut Ivar Austvoll
Del 2: Norsk utvandring til Latin-Amerika
Norge var fram til 1950-tallet ett av landene med flest utvandrere i forhold til folketall. Nesten en million nordmenn emigrerte, og noen av dem fant veien til latinamerikanske land. Deres brev, dagbøker og memoarer kaster lys over årsakene til at de dro og erfaringene de gjorde seg på et nytt kontinent.
Foreleser: Professor Steinar Sæther
Misconceptions about evolution - AVLYST
Professor Torsten Struck
10:15-11:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
As Theodosius Dobzhansky has put it "Nothing in biology makes sense except in the light of evolution". So the theory of evolution is the central theory in biology and is not seriously doubted by any scientist. However, nonetheless many misconceptions about evolution are common ground and shape the world´s view on it. In this talk I will address some of these misconceptions about evolution and point out better explanations of certain aspects to teach to pupils in order for a better understanding what evolution is about and what not.
A bear-favour in disguise: The value of knowing a word by the company it keeps
Stipendiat Øyvind Thormodsæter
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 2 (Engelsk)
Dictionaries and text book glossaries often define the meaning of single words. However, the meaning of a single word is often, if not always, a product of the context in which it occurs. This lecture addresses the value of learning a second language in chunks as opposed to the traditional word-for-word translation. Knowing the idiomaticity of a language means knowing the fixed expressions and the grammatical rules, but also which synonym to use in which context, which apology is appropriate when, and the double meaning of seemingly innocent words.
Solar Alma
Forsker Sven Wedemeyer
10:15-11:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk og astronomi)
Koronaen er det ytterste laget av solens atmosfære og lyser veldig sterkt når det er total solformørkelse. I rundt 80 år har vi visst at temperaturen i koronaen er på flere millioner grader mens "overflaten" til solen er "bare" rundt 5500 grader C. Hva kommer det av at det er varmere i koronaen enn direkte på overflaten?
Statiner: fra sopp til legemidler
Førsteamanuensis Anders Vik og Professor Hege Christensen
10:15-11:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Farmasi)
Hensikten med dette foredraget er å illustrere betydningen av kunnskap i kjemi og biologi for å forstå hvorfor og hvordan legemidler virker ved behandling av sykdommer. Vi skal her ta for oss legemiddelgruppen statiner, som benyttes for å senke nivåene av kolesterol i kroppen. Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte/karsykdom, og i Norge bruker så mange som 500 000 personer disse legemidlene. I denne forelesningen tar vi for oss den kjemiske bakgrunnen for hvordan statinene virker i kroppen, og vi skal også komme inn på biologiske årsaker til hvorfor disse legemidlene kan ha ulik grad av effekt og bivirkninger fra person til person. Vi skal forklare hvorfor noen legemidler ikke bør kombineres med statiner, og hvorfor visse typer mat gir økt sannsynlighet for bivirkninger når man tar statiner.
Om sjeldne mineraler
Førsteamanuensis Henrik Friis
10:15-11:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
Sjeldne mineraler brukes i mye av den moderne teknologien. Hva brukes sjeldne mineraler til, hvor finnes de, og hvorfor er de egentlig så sjeldne? Noen av disse etterspurte og kostbare mineralene får du presentert i dette foredraget fra Henrik Friis som er mineralog ved Naturhistorisk museum.
Språkteknologi: hvordan behandles menneskelig språk av en datamaskin?
Professor Jan Tore Lønning
10:15-11:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
Informatikk er ikke bare regning, programmering og elektronikk. Det aller meste vi bruker datamaskiner og Internett til, er tekster skrevet på vanlig språk. For oss mennesker er språket helt sentralt i all kommunikasjon, men hvordan kan en datamaskin forstå en tekst? Her kan du få et innblikk i et fagområde innenfor informatikk som fortsatt er relativt ukjent men som er i sterk vekst, nemlig Språkteknologi.
Hva gjør samfunnet med seksuell vold?
May-Len Skilbrei
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 5 (Juss)
Presentasjon av boken Skilbrei, May-Len & Stefansen, Kari (2018). Seksuell vold. En samfunnsvitenskapelig innføring. Cappelen Damm Akademisk.
Kvalitativ bestemmelse med Vernier Mini Gasskromatograf
Universitetslektor Svein Tveit
10:15-11:00: Kjemibygningen, Seminarrom Berzelius (Kjemi)
Vi gjør oppmerksom på at dette er en dobbelttime som går fra kl. 10:15-12:00 med plassbegrensning til 12 personer. Meld deg gjerne på begge øktene (se den andre sesjonen over) slik at du får opp hele tidsspennet i din timeplan for dagen.
Analysens fundamentalteorem
Professor Snorre H Christiansen
10:15-11:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 2 (Matematikk)
Analysens såkalte fundamentalteorem omhandler forholdet mellom integrasjon og derivasjon og kan oppsummeres som at disse operasjonene er inverse av hverandre. Dette utsagnet får ekstra substans når vi knytter det til at arealer kan regnes ut ved hjelp av antiderivasjon. Men vent nå litt: Hvilke funksjoner kan egentlig integreres? Er en derivert funksjon nødvendigvis integrerbar? Og er i såfall integralet til den deriverte, den opprinnelige funksjonen?
Programmering i matematikk — muligheter og utfordringer
Professor Knut Mørken
10:15-11:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
De senere årene har det vært debatt rundt matematikk og programmering i skolen og i dette foredraget skal vi forsøke å belyse noen sider av dette temaet gjennom spørsmål som: Er det noen grunn til å koble matematikk og programmering? Har programmering og matematikk noen fellestrekk? Kan programmering bidra positivt til læring i matematikk? Er programmering mer enn koding? Hvordan påvirker datamaskiner og programmering matematikken?
Kjønn og seksualitet i dataspill
Førstelektor Kim Johansen Østby
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 4 (Mediefag)
Hva kan dataspill lære oss om utforskning av kjønn og seksualitet? Denne forelesningen diskuterer hvordan spill kan være både en fantastisk og en utfordrende arena for kjønns- og seksualitetsrepresentasjoner. Dataspill er blant våre største kulturuttrykk og blir stadig en viktigere del av ungdommers liv. Dataspill tiltrekker seg et stort og variert publikum, men tradisjonelt har dataspill ofte antatt et mannlig publikum og representasjoner av kjønn og seksualitet har blitt formet deretter. Hvordan kommuniseres dette i spillene? Hvordan har dette utviklet seg de siste årene? Hvor er vi på vei? Dette er blant spørsmålene som forelesningen vil drøfte og det blir brukt eksempler fra mange ulike typer dataspill.
Lærerrespons på skriving i grunnskolen. Forståelse, effekt – og bedring?
Professor Ingebjørg Tonne
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 4 (Norsk)
Lærere gir mye god respons på elevtekster i norsk skole. Men det kan se ut til at den gode og klare responsen de gir, ofte er knyttet til innhold, sjangerkrav eller rettskriving. Denne forelesninga handler om setningene til elevene, altså syntaks. Undersøkelsen som forelesningen bygger på, er foretatt på et utvalg elevtekster med tilhørende lærerrespons, fra skriveprosjektet Normprosjektet - http://norm.skrivesenteret.no. Jeg har undersøkt hva slags respons lærerne gir på setningsoppbygging og setningskobling på elevtekster i 7. klasse. Og ser 7.klasseelevene ut til å forstå den syntaktiske lærerresponsen? Ja, hvordan forstår egentlig en 7. klassing meldinga «Skriv kortere setninger!» som læreren har skrevet i margen på elevteksten?
Religiøse innslag i norsk politikk
Universitetslektor Markus Keller
10:15-11:00: Domus Theologica, Auditorium U40 (Religion)
Parallelt med avviklingen av statskirken har mange politikere de siste årene gjort det til en vane å delta i kristne sommerstevner i valgår. Men hvordan har vi havnet her? Og hvilke effekter kan vi forvente at dette vil ha på det norske samfunnet? Forelesningen bygger på egen pågående forskning på politikeres deltakelse i kristne stevner og medieomtalen av disse.
Hva er en god by?
Professor Per Gunnar Røe
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnsgeografi, Samfunnskunnskap)
Byer blir stadig mer attraktive for turister og folk flest. Ny og spennende arkitektur, flotte uterom og et mangfold av serveringssteder og kulturtilbud gjør byen tiltrekkende for mange. Men er denne utviklingen til beste for alle? Hvem vinner og hvem taper når bykjernen og andre attraktive bydeler blir løftet opp? Foredraget handler om disse endringene i dagens vestlige storbyer og de sosiale implikasjonene. Oslo brukes som et eksempel.
Politisk endring
Førsteamanuensis Jan Erling Klausen
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Statsvitenskap)
Mange undersøkelser har vist at offentlig politikk vanligvis endres langsomt og skrittvis, derav begreper som «inkrementalisme» og «stiavhengighet». Men lange perioder preget av stabilitet eller langsom og gradvis endring kan noen ganger avløses av brå og omfattende endringer. Denne forelesningen skal diskutere teoretiske forklaringer på ulike endringsmønstre. Et viktig poeng er at store omveltninger stiller store krav til menneskelig rasjonalitet, fordi det blir vanskelig å overskue alle konsekvensene. Men fravær av endring kan føre til at gjeldende politikk kommer under økende press, og noen ganger kan dette utløse store og brå endringer.
Heinrich Böll: Die verlorene Ehre der Katharina Blum. Oder: Wie Gewalt entsteht und wohin sie führen kann. Zeitgeschichte und Literatur
Førstelektor Claudia Lingscheid
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 3 (Tysk)
Dybdelæring og digitalisering
Førsteamanuensis Øystein Gilje
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
I fagfornyelsen av skolen er det to begreper som er svært sentrale: Dybdelæring og progresjon. Dybdelæring og progresjon handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. I denne forelesningen med Øystein Gilje legges det særlig vekt på hvordan progresjon og dybdelæring kan arbeides med i den digitale skolen.
Norskfaget i fagfornyelsens støpeskje
Førsteamanuensis: Jonas Bakken
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
I år vedtok Kunnskapsdepartementet seks kjerneelementer for norskfaget, som skal ligge til grunn for den nye læreplanen og framtidens norskundervisning. I dette foredraget vil Jonas Bakken, medlem av kjerneelement- og læreplanutvalget for norsk, diskutere de didaktiske mulighetene som ligger i to av kjerneelementene: ”tekst i kontekst” og ”språket som system og mulighet”. Hvordan kan vi legge til rette for mer dybdelæring i litteraturundervisningen? Og hvordan kan grammatikk og sjangernormer bli et springbrett for kreativitet?
Uro i skolen
Postdoktor Magnar Ødegård
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Uro er en av skolens største utfordringer: Seks av ti elever rapporterer at de blir forstyrret av uro i klasserommet. En presentasjon av funn fra forskningsprosjektet "A Comparative Study of Disruptive Behavior between Schools in Norway and the United States". Forelesningen er på norsk.
Kildebruk i undervisningsopplegg: Dybde og lange linjer med norgeshistorie.no
Faglig leder Ellen Cathrine Lund
11:15-12:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Hvordan bruke nettstedet norgeshistorie.no som en ressurs i undervisningen.
Det serveres lunsj i auditoriet frå 12:15–13:00.
Kan me bruke mikroorganismar til å kontrollere og redusere klimagassar?
Forsker Unni Vik
11:15-12:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
Klimagassen CO2 er stadig aukande i atmosfæren vår, og det hastar med tiltak som kan redusere mengda. Dei siste tiåra har det føregått ei revolusjon innan forsking på mikroorganismar. Ved hjelp av DNA-sekvenseringsteknikkar har ein fått innblikk i ei verd me tidlegare hadde svært avgrensa kunnskap om. Mikroorganismane finnes over alt, tilpassar seg svært raskt endringar i miljøet og har eit metabolsk repertoar me knapt trudde var mogleg! Der me tidlegare trudde at det berre var planter som kunne gjere om CO2 (og sollys) til sukker gjennom fotosyntesen, visar det seg at mikroorganismar har minst seks måtar å nyttiggjer seg av CO2 på. Eigenskapar ved mikroorganismar kan teoretisk sett utnyttast og verta viktige verkty i for eksempel kampen mot CO2 i atmosfæren vår. I foredraget vil eg presentere idear frå artikkelen «Using prokaryotes for Carbon Capture Storage», publisert i Trends in Biotechnology som døme på korleis mikroorganismar kan bli essensielle verkty innan karbonfangst og lagring.
Complexity: more is different, also in your classroom
Postdoktor Marcel Moura
11:15-12:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk og astronomi)
Complexity is all around us. Strange things start to happen when you get a bunch of simple entities and let them interact with one another. Have you ever noticed the curious motion of a flock of birds? Or how incredibly complicated (and beautiful) patterns can spontaneously arise in nature, almost like magic? Think about the regularity of the sand dunes, or the zebra stripes. Marcel will also show some experiments that can be used in the classroom.
L’impossible orthographe française (på fransk)
Professor Trond Kruke Salberg
11:15-12:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Fransk)
Foredraget tar for seg utviklingen av fransk rettskrivning og forklarer hvorfor moderne fransk har så dårlig samsvar mellom uttale og skrift.
Hva styrer jordens klima over laaang tid??
Førsteamanuensis Anders Mattias Lundmark
11:15-12:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
Mange av våre store utfordringer innen f. eks. energi, ressurser, klima og miljø stiller krav til forskerne om en tverrfaglig tilnærming og forståelse av jorda som system. Her er det også mulighet for mange og varierte samarbeidsprosjekter mellom fagene i skolen! I denne økta ser vi på noen eksempler på klimavariasjon i et geologisk tidsperspektiv. Hvordan kontrollerer f.eks. astronomi, platetektonikk og evolusjon jordens temperatur?
Internett - det største systemet menneskene har skapt
Professor Thomas Plagemann
11:15-12:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
Du klarer deg nesten ikke uten, men hva er egentlig internett?  Hva har skjedd fra den første nettsiden ble laget til den eksploderende veksten vi ser i dag?  Hva foregår bak kulissene når du surfer på nettet? Hvordan vil Internett påvirke oss i fremtiden?
Kvalitativ bestemmelse med Vernier Mini Gasskromatograf, del 2.
Universitetslektor Svein Tveit
11:15-12:00: Kjemibygningen, Seminarrom Berzelius (Kjemi)
Vi gjør oppmerksom på at dette er en dobbelttime som går fra kl. 10:15-12:00 med plassbegrensning til 12 personer. Meld deg gjerne på begge øktene (se den første sesjonen over) slik at du får opp hele tidsspennet i din timeplan for dagen.
En likevektstilstand kan være skjør!
Førsteamanuensis Arne B. Sletsjøe
11:15-12:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
Det er teoretisk mulig å plassere en kule på toppen av en annen kule, men i praksis mer eller mindre umulig. Dette er et eksempel på en ustabil likevektstilstand for et dynamisk system. Stabile, mindre stabile og ustabile likevekter er tema for dette matematikk-foredraget.
Hva kan diktningen bidra med i klimakampen?
Professor Sissel Furuseth
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk)
“Deprimerede klimaforskere opgiver videnskabens sprog - og taler til følelserne". Dette kunne vi lese i den danske avisen Information 26. april 2017. Forskere erkjenner fortvilt at rasjonelle argumenter ikke får folk til å endre sin (selv)destruktive miljøatferd. Er det da skjønnlitteraturen og den personlige essayistikken må komme på banen? Kan diktning berøre oss til handling, eller tilbyr den kun virkelighetsflukt? Forelesningen vil med utgangspunkt i et knippe norske samtidstekster drøfte litteraturens rolle i klimakampen.
Dialogpilotene: Hvordan ta opp de vanskelige tematikkene i klasserommet? Om dialogisk metode i undervisningen
Koordinator Claudia M. Lorentzen Waage
11:15-12:00: Domus Theologica, Auditorium U40 (Religion)
Dialogpilotene er et universitetskurs med et pedagogisk opplegg der unge mennesker formidler – i levende dialoger i klasserommet – sine egne erfaringer og refleksjoner rundt tro og overbevisning med elevene, og ikke minst at de viser hvordan dialog kan foregå på tvers av religiøse standpunkter. Opplegget dekker flere av læreplanens mål: undervisning i tro- og livssyn, levendegjøring av tros- og livssynstilhørighet, tematisering av spørsmål knyttet til identitet og oppvekst, opplæring i dialog og dialogisk metode innenfor tros- og livssynsfeltet og i sin alminnelighet. Innlegget vil presentere Dialogpilotenes akademiske vinkling og vise flere praktiske øvelser som brukes til bevisstgjøring rundt tro og livssyn.
Segregering og ulikhet i Oslo-skolen
Professor Marianne Nordli Hansen
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Sosiologi)
Oslo-skolen er sosialt segregert- skolesystemet adskiller systematisk elever fra Oslo øst og vest, elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn og elever på forskjellig prestasjonsnivå fra ungdomsskolen. Forelesningen tar opp spørsmål som: Hvorfor oppstår segregering, og hva er konsekvensene? Er det økende segregering i Oslo? Er segregering i skolen et samfunnsmessig eller demokratisk problem? Eller er alle skolene like gode, slik at hvilken skole man går på ikke har betydning? Finnes det skolepolitiske løsninger som kan bidra til endring?
Fagfonyelsen: Vurdering for læring i fremtidens skole - hvordan håndtere mangfold
Førsteamanuensis Guri A. Nortvedt
11:15-12:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
I prosjektet Aiding Culturally Responsive Assessment in Schools (ACRAS) undersøker vi hvordan skoler arbeider med vurdering av elever med migrasjonsbakgrunn. Skoleledere, lærere og elever ved fem skoler er dybdeintervjuet om skolens praksiser og erfaringer. Dybdelæring er et bærende prinsipp i fremtidens skole og forutsetter at undervisning og vurdering tilpasses elevene. Tilbakemeldinger brukes aktivt på de fem skolene for å gi elevene innsikt i egen læring. ? Foredraget vil presentere resultater fra ACRAS studien og drøfte disse i lys av internasjonal forskning om kulturelt responsiv vurderingspraksis. Hva gjør lærere for å tilpasse vurderingsformene sine? Hvordan opplever elever vurderingskriterier, når forstår de best tilbakemeldinger som ble gitt, hvordan opplever de hverandrevurdering? Hvordan legger skoleleder til rette for lærernes vurderingspraksiser
Vennskap hos ungdomsskoleelever med utviklingshemming - En utfordring i en inkluderende skole?
Førsteamanuenis Hanne Marie Høybråten Sigstad
11:15-12:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Om betydningen av gjensidige vennskapsrelasjoner for elever med utviklingshemming i en inkluderende skole.
Mykobiomet i hus og bygninger
PhD kandidat Eva Lena Estensmo
12:15-13:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
Mesteparten av tiden vår tilbringer vi innendørs, men få av oss tenker kanskje over at bygningene har sitt eget økosystem av sopp og bakterier som påvirker oss døgnet rundt. Hva dette økosystemet består av og hvordan det endrer seg i ulike rom og bygninger har betydning for vårt inneklima og vår helse. Derfor har vi på Universitetet i Oslo i samarbeid med firmaet Mycoteam AS startet opp prosjektet IndoorMyco, hvor vi analyserer DNA for å kartlegge soppsamfunnet innendørs.
Ulovlige karteller og tysting – bør kartellmedlemmer slippe straff?
Stipendiat Tyra Merker
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Kartellvirksomhet er ulovlig i de fleste land – og det med god grunn. Dersom bedrifter samarbeider om å sette høye priser fremfor å konkurrere mot hverandre, så taper samfunnet (og særlig forbrukere) på dette. Derfor har en rekke land innført såkalte lempningsordninger – det første kartellmedlemmet som tyster på sine medsammensvorne slipper all straff. Forelesningen forklarer hvorfor en slik ordning kan fungere og hvordan ordningen gagner samfunnet.
Why are Norwegians perceived as impolite?
Stipendiat Stine Hulleberg Johansen
12:15-13:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 2 (Engelsk)
Norwegians may come across as impolite and sometimes even rude when speaking English. One possible remedy for this lies in our understanding and use of hedging strategies. This lecture looks at how hedging strategies are used as a conversational lubricant in Norwegian and English, and where we can go wrong.
Mysteriet med de tunge grunnstoffene
Stipendiat Jørgen E. Midtbø
12:15-13:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk og astronomi)
Da universet var nyfødt blei bare de aller letteste grunnstoffene danna. I dag, 14 milliarder år seinere, omgir vi oss med tungvektere som gull og uran. Hva skjedde? Hvilke kjernefysiske prosesser er ansvarlige? Og hvorfor er oppdagelsen av gravitasjonsbølger så viktig for å forstå dem?
L’impossible orthographe française (på norsk)
Professor Trond Kruke Salberg
12:15-13:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Fransk)
Foredraget tar for seg utviklingen av fransk rettskrivning og forklarer hvorfor moderne fransk har så dårlig samsvar mellom uttale og skrift.
«Norges skjønneste og frugtbareste Ægn»: Mjøsområdets geologi og landskap
Professor emeritus Johan Petter Nystuen
12:15-13:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
Presten Hieronymus Heyerdahl utga i 1811 et skrift der han begeistret erklærte at Mjøsområdet var «Norges skjønneste og frugtbareste Ægn»! Landskapet er vakkert, men har også en rik geologisk forhistorie med grunnfjell fra jordas urtid, prekambrium, i sørøst og sørvest. Grunnfjellet, 1700-1000 millioner år, har vært gjennom to faser med fjellkjededannelser. Grunnfjellet er mest skogdekt, og de fleste av gardene her er små. Det er den svarte alunskiferen og andre skifre fra kambrium, ordovicium og silur som har gitt en næringsrik morene og den aller beste jorda i Mjøsbygdene. Her finner vi de eldste og største gardene. Mjøsområdet fikk sin endelige form gjennom førti istider i kvartær tid, de siste 2.6 millioner årene. Innlandsisen forsvant for ca. 10-11 000 år siden, og området gjennomgikk landheving, planteinnvandring, klimavariasjoner og bosetning. Lær mer i foredraget av Johan Petter Nystuen.
Kræsjkurs i programmeringsspråk
Stipendiat Lars Tveito
12:15-13:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
Vi skal se hvordan vi kan løse de samme problemene i mange forskjellige programmeringsspråk, og hvordan programmeringsspråket vi skriver i påvirker hvordan vi tenker på et problem. Du vil få se eksempler på det samme programmet bli skrevet i flere språk. Etter foredraget skal ordene syntaks, semantikk og abstraksjon være kjente begreper.
Hvordan bygge molekyler: et foredrag om organisk kjemi og syntese
Førsteamanuensis Alexander H. Sandtorv
12:15-13:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Kjemi)
Organiske molekyler er sentrale i livene våre. Legemidler vi tar for å bli friske, klærne vi går med, bensinen vi bruker i bilene, og selv kaffen vi drikker for å våkne om morgenen er eksempler på organisk kjemi. I dette foredraget skal vi snakke om organisk kjemi på en populærvitenskapelig måte, med fokus på hvorfor organisk kjemi er relevant. Vi skal også snakke om organisk syntese, som er en metode for å bygge organiske molekyler. Det vil også snakkes litt om formidling av naturvitenskap for barn og unge.
Matematisk tankegang og bevis (del 2)
Førstelektor Christin Borge
12:15-13:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
Vi ser at mange begynnerstudenter i matematikktunge realfag har utfordringer med å komme inn i matematisk tankegang og bevis. Vi vil diskutere hvordan vi kan forberede elevene i skolen og hjelpe dem videre med disse utfordringene. Dette foredraget har samme tittel som foredraget mitt på faglig-pedagogisk dag i fjor – det er mye å si om dette temaet.
Relational Listening: in-between body, memory, migration and telematics
Dr. Ximena Alarcón, Postdoctoral Researcher
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 6 (Musikk)
How to connect experiences that make of listening a collective dynamic and transformative practice in the midst of subjective experiences? This lecture will introduce the concept of relational listening as it is being nourished in the research project INTIMAL: a physical-virtual system that explores the body as an “interface” for keeping and transforming the memory of place in migratory contexts. The lecture will review practices and theories of listening as a multidisciplinary contemporary practice that connects us with our surroundings and will link it to the exploration of sonic “in-between” spaces. These spaces manifest on the experiences of the body, memory, dreams, migration and telematics, which expand the perception of ourselves in the world, and the world that inhabits us.
Ulovlig kjærlighet og æresdrap i sagaene
Professor Jon Gunnar Jørgensen
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 4 (Norsk)
I Gisle Surssons saga møter vi en sagahelt som etterlever sagaenes gamle æreskodeks til punkt og prikke. Det begynner med at han tar livet av kjæresten til søsteren fordi han ikke er godkjent av familien. Selv om Gisle gjør alt riktig, fører det til ulykke og katastrofe, både for ham selv og familien. Riddersagaen om Tristram og Isond handler fra ende til annen om ulovlig kjærlighet. Men her er det helten som står i det ulovlige forholdet. Hva sier de to sagaene om kjærlighetens kår i Norden på 1200-tallet, da disse sagaene ble skrevet og lest?
Hvordan går det med ungdom med ADHD når de blir voksne? Resultater fra en 20 års oppfølgingsstudie
Professor Merete Glenne Øie
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Psykologi, Samfunnskunnskap)
Barn og ungdom med ADHD har ofte vansker med selvregulering av tanker, følelser og atferd. Forelesningen vil ha fokus på hvordan man best mulig kan forstå og legge til rette for slike vansker slik at selvreguleringen styrkes og utvikling inn i voksne alder bedres. Foreleseren vil presentere data fra en undersøkelse hun har gjort hvor selvreguleringsfunksjoner hos en gruppe ungdom ble kartlagt da de var mellom 12-18 år, 13 år senere og 20 år senere da ungdommene var i 30 årene.
Religion og menneskerettigheter. Den grunnleggende konflikten
Professor Dag Øistein Endsjø
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 5 (Religionsvitenskap)
Religion er og har alltid vært en av de største utfordringene for menneskerettighetene. Dette gjelder både retten til privatliv, ikke-diskriminering, ytringsfrihet, barns rettigheter og den generelle religionsfrihet. Religiøse aktører forsøkte lenge å relativisere menneskerettighetene, slik at de ikke gjaldt for dem de ønsket å undertrykke. Den nye religiøse strategien er å argumentere innenfor den menneskerettslige diskursen og kreve at deres religionsfrihet skal trumfe grunnleggende menneskerettigheter til andre. Dette kravet fordreier likevel religionsfriheten til bare å handle om den sterkestes rett – idet den innebærer den totale overkjøringen av andre menneskers religionsfrihet.
Utviklingen av krig og væpnet konflikt 1945--2017: Blir det fred på jord?
Førsteamanuensis Håvard Strand
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Statsvitenskap)
Krig og konflikt har klippekort på nyhetssendingene, og inntrykkene man sitter igjen med blir fort preget av de mest spektakulære hendelsene, som terroraksjoner og stormaktsdynamikk. Denne forelesningen tar et steg tilbake og ser på trendene i konfliktbildet over en 70-årsperiode. Etter at verdensfreden virket å være innen rekkevidde for ti år siden tok utviklingen en negativ retning i kjølvannet av den arabiske våren. Hvor står vi nå, sammenlignet med tidligere tider, og hva skal vi være oppmerksomme på framover?
Fagfornyelsen: God leseopplæring med nasjonale prøver – Å lese mellom linjene
Seniorrådgiver: Jostein Andresen Ryen og Seniorrådgiver: Cecilie Weyergang
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Hvilke leseutfordringer møter elever i dagens mangfold av tekster? Vi tar utgangspunkt i noen tekster med tilhørende oppgaver fra nasjonale prøver i lesing for å vise hvordan prøven og resultatene kan fungere som et utgangspunkt for å arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet innenfor flere fag i skolen. Som en del av analysene vil vi presentere en øyeskannstudie som viser hvordan ulike lesere bruker forskjellige strategier for å besvare en oppgave.
Lærerens rolle i utvikling av inkluderende praksiser
Førsteamanuenis Jorun Buli-Holmberg
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Lærere er nøkkelpersoner i arbeidet med å realisere intensjoner om inkludering i en skole for alle. Lærerens rolle i forhold til å forene individuell tilpasning for alle elever i et inkluderende læringsfellesskap belyses med utgangspunkt i resultater fra et forskningsprosjekt. Fokus er hvordan lærere arbeider med kvalitetsutvikling av inkluderende praksiser i henhold til utdanningspolitiske føringer for inkludering og mangfold i lov og læreplaner.
Spesialpedagogisk karriereveiledning på ungdomsskole og videregående, et redskap til mestring i utdanning
Universitetslektor Sonia Muñoz Llort
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
Spesialpedagogisk karriereveiledning er en liten men dog viktig brikke innen karriereveiledning. Mange elever med spesielle behov har behov for veiledning og samtaler mens de går på ungdomsskole og videregående for at de kan velge studier eller arbeid som er forenelig med deres funksjon. For å bidra til selvbestemmelse blant disse elevene bør spesialpedagogikk i større grad innen karriereveiledning for å sikre mestring i veien videre.
Kjønnsroller og samfunnsutvikling
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Velferdsstaten fra vugge til grav i tre generasjoner
Hva har samfunnsmodellen å si for hvordan vi lever våre liv? Skaper den frihet, eller er den en tvangstrøye? I moderne norsk historie står velferdsstaten sentralt. Norge har gradvis fått omfattende ordninger som følger innbyggerne fra vugge til grav. Hva gjør dette med oss, og mulighetene våre? I foredraget bruker jeg historiene til min oldemor, mormor og mor for å vise hvordan store, nasjonale endringer griper inn i livene våre, med dramatiske konsekvenser. Deres erfaringer er fortellingen om det moderne Norge.
Foreleser: Førsteamanuensis Sunniva Engh
Del 2: Vikingtidens kvinner og menn
Forståelse av kjønn og hva som anses som «riktig» for menn og kvinner, slik som valg av yrke, klesdrakt og oppførsel, er i stadig endring. Men hvordan var det i vikingtiden? Fra fremstillinger av vikingtiden er det fort gjort å få inntrykk av at menn kunne fylle langt flere roller enn kvinner. Foredraget vil vise at både arkeologien og nyere forskning på skriftlige kilder gir et mer nyansert bilde av vikingtidssamfunnet hvor kvinner og menn i større grad kunne være involvert i de samme aktivitetene og ha overlappende roller og funksjoner i samfunnet.
Foreleser: Gjennomføringsstipendiat Marianne Moen
Hva påvirker jegernes avgjørelse om å skyte – eller ikke skyte?
Forsker Inger Maren Rivrud
13:15-14:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
Jegere og rovdyr er alle viktige for å kontrollere bestander av ville dyr, men jegerne bidrar til en langt høyere dødelighet enn det vi finner i naturen. Det er derfor viktig å forstå hvordan jaktseleksjon kan påvirke disse bestandene. Vi har laget en modell som viser hvordan ulike sosiale og naturlige begrensninger påvirker jegernes valg om å skyte i en gitt situasjon, og sammenlignet resultatene med data fra jaktstatistikken. Resultatene viste at kort tid igjen på jaktsesongen, høy konkurranse mellom jegerne, lav sannsynligheten for å se dyr og høye jaktkostnader øker sjansen for at jegeren skyter. Det er derfor en viss forutsigbarhet i jegernes seleksjonspress, som bør tas til følge i forvaltningen.
Bakterier og virus: venn eller fiende
Professor Hanne C. Winther-Larsen
13:15-14:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Farmasi)
Hensikten med dette foredraget er å gjennomgå ulike egenskaper hos bakterier, virus og parasitter. Vi forbinder gjerne disse organismene med mye ubehag eller ennå verre – sykdom og død. Dette bilde forsterkes med utviklingen av resistens mot antimikrobielle midler som er truende ikke bare for behandling av infeksjonssykdommer men også for moderne medisin slik som vi kjenner den i dag. Vi vil ta for oss ulike muligheter for å begrense denne utviklingen og hvordan vi kan få mikrobene til å gjøre nytte for oss istedenfor både industrielt og i helsefaglig sammenheng.
Kreativ programmering for matematikk
Førsteamanuensis Roger Antonsen
13:15-14:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
I dette foredraget får du en kjapp introduksjon til algoritmisk kunst og mange konkrete eksempler på hvordan man kan være kreativ og kunstnerisk ved å programmere. Vi ser også på hvordan matematiske begreper kan visualiseres og formidles ved hjelp av animasjoner, for eksempel permutasjoner, primtall, brøktall og fraktaler.
Giftdrapene i Salisbury: en spionthriller med folkerettslige briller
Stian Øby Johansen
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 4 (Juss)
Introduksjon i folkerett.
Livsvitenskap: Analytisk kjemi og persontilpasset diagnostikk
Postdoktor Hanne Røberg-Larsen
13:15-14:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Kjemi)
Persontilpasset diagnostikk vil åpne muligheten for tilpasset medisin og bedre behandling av sykdommer. Avanserte analysemetoder, som kromatografi og massespektrometri vil bli presentert, sammen med mulighetene og utfordringene med å kunne tilby og bruke persontilpasset diagnostikk.
Sinus- og cosinussetningene fra et avansert synspunkt
Førsteamanuensis Helmer Aslaksen
13:15-14:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
Mange bøker fremstiller sinus- og cosinussetningene som en samling eksempler. Hvordan vet man om disse eksemplene er alle man kan trenge? Spiller det noen rolle hvilken rekkefølge man bestemmer sidene og vinklene? Hva kan man si om mengden av kongruensklasser av trekanter? Jeg håper at dere vil både lære ting dere kan bruke i klasserommet, og ting som vil gi dere perspektiver videre.
Vold og medier
Førstelektor Kjetil Rødje
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 4 (Mediefag)
Vold og medier har vært et sentralt tema gjennom medievitenskapens historie. Vold er studert i relasjon til medieinnhold, mediepåvirkning og mediebruk, uten at vi har kommet fram til entydige svar. Denne presentasjonen vil gi en oversikt over feltet og diskutere metodologiske utfordringer ved å studere medievold.
Systembegrepet som utgangspunkt for mange tema i naturfag
Førsteamanuensis Berit S. Haug og førsteamanuensis Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
13:15-14:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Naturfag)
I denne økta blir du godt kjent med systembegrepet gjennom å utforske flere mystiske systemer. Vi diskuterer også hvordan systembegrepet kan overføres til nye kontekster.
Ibsen i praksis - digitale tilnærminger
Professor Frode Helland, leder for Senter for Ibsen-studier
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk)
I forelesningen vil jeg gi en innføring i flere forskjelllige digitale forskningsverktøy utviklet ved Senter for Ibsen-studier. Hovedvekten vil ligger på den relasjonelle, hendelsesbaserte databasen IbsenStage (https://ibsenstage.hf.uio.no/), men også Ibsen-arkivet og Henrik Ibsens Skrifter på nett (HIS-e) vil bli beskrevet. Disse verktøyene gir nye muligheter for Ibsen-forskning og -formidling, også i skoleverket. De har også allerede ledet til viktige forskningspublikasjoner, så som Holledge et.al: A Global Doll’s House. Ibsen and Distant Visions (Palgrave Macmillan, 2016).
Grenser mellom flørt og overgrep
Professor Svein Mossige
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Psykologi, Samfunnskunnskap)
Mange krenkelser og overgrep skjer mellom jevnaldrende ungdom. Både norske og internasjonale studier viser dette. Slike hendelser skjer gjerne i relasjoner hvor krenker og utsatt kjenner hverandre. Det kan dreie seg om nære venne- eller kjæresterelasjoner. Hva vet vi om dette? Hvor ofte skjer det? Hvilke konsekvenser kan det ha for den utsatte? Hvordan kan vi forstå hendelsen? Og kan den forebygges? Dette er spørsmål som vil bli belyst i forelesningen.
Jihad og jihadisme
Førsteamanuensis Cecilie Endresen
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 5 (Religionsvitenskap)
Kan jihad oversettes med «hellig krig»? Hva står det om jihad i Koranen, og hvordan utviklet de rettslærde konseptet i jihad-doktrinen? Hva har jihad med sufisme å gjøre? Hvordan har islamistiske ideologer tolket begrepet i moderne tid? På hvilken måte bryter dagens jihadister radikalt med tradisjonen? Dette er noen av spørsmålene som belyses i forelesningen. Jihad-begrepet har en lang og mangslungen historie, tvedtydig, relativt fredelig og ubetydelig konsonantrot i Koranen til eksistensgrunnlag for globale terrorbevegelser. Men hele veien hatt en rekke andre assosiasjoner og bruksområder, langt unna det militære og voldsrelaterte, og mange muslimer forstår jihad mer i retning av fredelig innsats og tålmodighet. I denne forelesningen forsøker jeg å gi en oversikt over om dette mangslungne og omstridte islamske begrepet.
Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon på politisk betente felt
Professor Mette Andersson
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Sosiologi)
Forelesningen er basert på en studie av formidling blant migrasjonsforskere. Akademia, politikk og media er felt med forskjellige regler for prestisje og kommunikasjon, og disse reglene kan lett blandes når forskere skriver i avisen, intervjues på TV, brukes som kilde av journalister, eller omtales av politikere i debatter på sosiale medier. Forskere har også selv ulike bilder av hvem de snakker til og av hvordan de blir oppfattet som forskere i ulike mediekanaler. Disse idealene påvirker deres valg av deltakelse og utforming av budskap i ulike kanaler.
Hernán Cortés (1485–1547) del cervantino “cortesísimo Cortés” en Don Quijote de la Mancha al “The killer” de Neil Young en Zuma. Leyenda negra y controversia
Fagreferent i romanske språk, Dr. José María Izquierdo
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Spansk)
La figura de Hernán Cortés es un buen ejemplo de los claroscuros de la historia española y en concreto de los hechos acaecidos durante los primeros años de la conquista americana. En esta presentación introduciré las ideas políticas, religiosas y morales de la España renacentista del siglo XVI, hablaré del porqué de la elaboración de la “Leyenda negra española” e intentaré un acercamiento a la figura histórica de Hernán Cortés alejándola de su politizada mitificación ahistórica.
Danning og teknologi - redskaper for undring i klasserommet
Professor Eevi Elisabeth Beck
13:15-14:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
Unges erfaringer med teknologi som sosiale medier, spill, læringssystemer osv kan brukes til kritisk refleksjon over teknologien og samfunnet vi lever i. Dette er del av danningen skolen kan gi de unge. Det kan bidra til at de vil kunne stille krav i framtida og dermed styrke demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Noen lærere er dyktige på slikt. Denne forelesningen gir støtte i form av noen ""tankeverktøy"", bl.a ´hverdagskritikk´; virkninger av ´teknologioptimisme´ og ´teknologipessimisme´; og mulige motgifter mot passiv aksept. Disse kan øves i praktiske situasjoner. Relevant fra barneskole til videregående.
Fagfornyelsen i engelsk: Texts and intercultural competence
Førsteamanuensis: Ulrikke Elisabeth Rindal
13:15-14:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Reading texts has always been a fundamental component in the English subject, and intercultural competence is one of the most influential perspectives on culture in language teaching. In the updated curriculum, texts and intercultural competence appear together in the same core element, namely Meeting texts in English, where students are to develop insight and understanding of different cultures and use this knowledge to communicate with others. This lecture discusses the concept of intercultural competence, including the attitudes, knowledge and skills necessary to develop such competence, focusing on how this concept is related to texts. By presenting research into the teaching of cultural components in Norwegian classrooms, the lecture demonstrates examples of ways to use texts in English to teach intercultural competence.
Antikkens samfunn
14:15-15:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Kalydon – en arkeologisk omtolkning av en antikk bys historie
Pågående utgravninger i den antikke byen Kalydon i Hellas gir et sjeldent innblikk i hverdagslivet til mennesker som levde for over 2000 år siden. Arkeologene har nylig avsluttet utgravningene av et hus som ble ødelagt av jordskjelv. De er også i ferd med å kartlegge byens utvikling ved hjelp av 3D-skanning, og er nå i ferd med å danne seg et bilde av hvordan byen endret seg med skiftende politiske, sosiale og økonomiske forhold.
Foreleser: Førsteamanuensis Søren Handberg
Del 2: Mot den mørke middelalder? Byutvikling i det østlige Middelhav mellom antikken og bysantinsk middelalder
Den gresk-romerske antikken er karakterisert av mange, store og regelmessige byer som stod i tett kontakt med hverandre. Men hva skjer når arabernes ekspansjon på 600 og 700-tallet e.Kr. skaper et utrygt Middelhav og mer enn halverer det østromerske, bysantinske riket? Festningsbyen Kastro Apalirou på Naxos, der norske arkeologer har arbeidet siden 2010, gir et unikt bilde av et samfunn under press, men også av et samfunn som var vesentlig mindre og mer fattigslig enn byene noen hundre år tidligere.
Foreleser: Førsteamanuensis Knut Ødegård
Rethinking historical plague epidemics in Europe
PhD kandidat Katharine Dean
14:15-15:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
Although plague (Yersinia pestis) epidemics are commonly attributed to rats, little is known about the transmission of the disease in Europe during the Black Death, which killed an estimated one-third of the population. Here we combine history and computational biology to model different ways plague could have spread in Europe during the Second Pandemic (14th-19th centuries).
Fører globalisering til økt økonomisk ulikhet?
Stipendiat Torje Hegna
14:15-15:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnsøkonomi, Samfunnskunnskap)
Etter noen turbulente politiske år med et omstridt presidentvalg i USA, en dramatisk avstemming om britisk medlemskap i EU og voksende nasjonalistiske bevegelser i Europa for øvrig kan det tyde på at verden har blitt mer proteksjonistisk og nasjonalistisk. En av drivkreftene bak dette er at de som allerede har minst føler at de ikke tar del i gevinstene fra globaliseringen og taper i forhold til de som allerede har mest. Men er det egentlig slik? Fører globalisering til økt økonomisk ulikhet?
Fra metan til ibux - En liten reise med legoklossene C, H, O og N
Professor Stig Pedersen-Bjergaard
14:15-15:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Farmasi)
Denne forelesningen er en liten reise fra det enkleste organiske molekylet, metan, og opp til ibux som er et legemiddel. Forelesningen diskuterer hvordan de fysikalske, kjemiske, og farmakologiske/ toksiske egenskaper forandres etterhvert som vi bygger opp større molekyler. Forelesninger bygger direkte på kjemiske begreper og kunnskap som elever i den videregående skolen har lært. Hensikten er å vise at kjemikunnskapene som elevene har kan brukes til å forstå stoffenes egenskaper, og å vise at det skjer mye spennende når de kjemiske stoffene møter biologien. Da beveger man seg over i fagområdet farmasi, og det er kjempespennende!
Jakten på Mr X - variable i matematikk og programmering
Førsteamanuensis Ragnhild Kobro Runde
14:15-15:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
Hva betyr x2+x2=y2? Hva betyr x = x + 1? Hva vet vi om x og y når x + y = 16? Forståelse for og bruk av variable er sentralt i både matematikk og programmering. Men hva er egentlig en variabel? Overgangen fra tallregning (aritmetikk) til bokstavregning (algebra) er et potensielt problemområde for elever spesielt på ungdomstrinnet. Matematikken blir mer abstrakt, og elevene må forstå forskjellen på for eksempel ukjente i ligninger og variable i mer generelle uttrykk. I programmering brukes variable for å ta vare på verdier, og det kan skilles mellom ulike typer hjelpevariable og variable som en mer permanent del av datastrukturen. I dette foredraget ser vi nærmere på ulike variabel-roller i matematikk og programmering, og hvilke konsekvenser (manglende) forståelse for disse rollene kan ha for elevene.
Hoderegning
Stipendiat Andreas Nakkerud
14:15-15:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
Regning danner et viktig grunnlag for matematisk intuisjon. Vi gjennomgår teknikker elever kan lære for å gjøre imponerende regnestykker, som store kvadratrøtter, i hodet. Vi ser også på noen morsomme matematikknøtter hvor regning på enkle tilfeller leder oss i retning av generelle bevis.
Spiraler - estetiske og hypnotiske
Førsteamanuensis Øyvind Hammer
14:15-15:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Matematikk)
Spiraler er kanskje de vakreste og mest myteomspunnede av matematiske former. Foredragsholderen har nylig skrevet en bok om spiraler i matematikk, biologi, fysikk, astronomi, kunst, arkitektur, teknologi og religion. Vi lover mange fine bilder og underlige historier!
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning som involverer andre læringsarenaer
Rådgiver Kristine B. Kostøl og seniorkonsulent Anette Braathen, Naturfagsenteret
14:15-15:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Naturfag)
I denne forelesningen skal deltakerne bli kjent med «modellen for utvidet klasserom» og bruk av oppdrag som arbeidsmetode. Oppdrag skaper sammenheng mellom undervisningen i og utenfor klasserommet og bidrar til å utnytte potensialet som ligger i det å ta i bruk andre læringsarenaer. Bruk av oppdrag har blitt testet ut i stor skala gjennom Lektor2-ordningen og foreløpige resultater viser at elevene opplever undervisningen som motiverende og meningsfull.
Hva er medborgerskap?
Professor Kristian Stokke
14:15-15:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnsgeografi, Samfunnskunnskap)
Medborgerskap har blitt et viktig tema i skolen og er et prioritert tverrfaglig tema i Utdanningsdirektoratets forslag til fornyet læreplanverk. Men hva betyr medborgerskap, hva er det som skaper og endrer medborgerskap og hvordan er medborgerskap geografisk? Denne forelesningen vil gi en kortfattet innføring i sentrale dimensjoner av medborgerskap - medlemskap, status, rettigheter og deltagelse - og diskutere hvordan disse kan brukes til å forstå hvordan medborgerskap er konstituert sosialt, politisk og geografisk.
Fagfornyelsen naturfag. Dybdelæring med representasjoner i naturfagene
Professor Erik Knain
14:15-15:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
I naturfagene arbeider elever med ulike representasjonsformer som tale, tekst, bilder, animasjoner, simuleringer, diagrammer, grafer, tabeller og matematiske uttrykk. Å beherske slike representasjoner en kjernekompetanse i naturfag, for begrepslæring, for å mestre naturfagenes metoder og for å kunne orientere seg i og delta i ulike samfunnsspørsmål. Samtidig er representasjoner viktige verktøy for læring. Forelesningen vil beskrive hvorfor og hvordan læreren kan fokusere på representasjoner i undervisningen.
Lokalt læreplanarbeid: Hva krever det av lærerne?
Eli Tronsmo, stipendiat
14:15-15:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Skolebasert læreplanutvikling er en viktig del av læreres arbeid. Det er imidlertid i liten grad beskrevet hva dette arbeidet innebærer og hva det krever av lærerne. Basert på en nærstudie av hvordan et lærerteam på ungdomstrinnet jobber med å utvikle en skolebasert fagplan, løfter denne forelesningen frem hva lokalt læreplanarbeid innebærer av kunnskapsarbeid og håndtering av ulike/ motstridene forventninger. Arbeidet stiller utvidede krav til læreres kompetanser og ansvar. Avslutningsvis belyses implikasjoner for hvordan slike prosesser kan tilrettelegges fra skoleledelsens side.