Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:00-13:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Effekter av oljeutslipp på fiskepopulasjoner i Barentshavet
Førsteamanuensis Øystein Langangen
09:15-10:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
BESKRIVELSE MANGLER
Jeanne d`Arc som politisk symbol
Førsteamanuensis Kjerstin Aukrust
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Fransk, Historie)
"I år er det 100 år siden Jeanne d’Arc, ungjenta som brøt den engelske beleiringen av byen Orléans i 1429, ble kanonisert. Hun er i dag Frankrikes mest kjente helgen og et bilde på fransk nasjonalfølelse og kjærlighet for fedrelandet. Både venstre- og høyresiden har forsøkt å gjøre henne til sitt eget ikon, og i dag mener mange at hun nærmest har blitt kidnappet av ytre høyre. I dette foredraget skal vi se nærmere på hvordan Jeanne d’Arc har blitt brukt som symbol av ulike aktører i fransk politikk opp gjennom historien, og hvilken rolle hun spiller i dag. "
Bolk 1: Mat og miljø
"Professor Per Ditlef Fredriksen Professor Dominik Collet"
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Historie, Samfunnskunnskap)
1. Mat og miljø i jernalderen Hva spiste folk til daglig i jernalderen i Skandinavia? Og hvordan løste de utfordringene med nok tilgang til mat gjennom klimaendringer, epidemi, politisk uro og samfunnskollaps? I løpet av tusenåret fra romertiden til vikingtiden endret mattradisjoner seg i takt med klima- og miljøforandringer og endringer i skjøre og sårbare handelsnettverk. Hvordan så hverdagen ut? 2. History & Environment. Hot topics and perspectives As today’s ecological crisis is accelerating, historians revisit the past for answers. How did we get into the current mess? How did earlier societies adapt to changing environments? Can we learn from them? This talk will present an overview of the growing research-area of “environmental history” – a field that is entering both academic history and the school curriculum. It will introduce recent findings on the histories of climate, waste, disasters and – of course – epidemics. It will also sketch some conceptual framings to re-think history from an environmental perspective.
"Har Europa en historie før Europa? "
Førsteamanuensis Line Cecilie Engh
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 3 (Idéhistorie og filosofi, Samfunnskunnskap)
"I antikken og middelalderen var Europa kun en litt uklar geografisk betegnelse som ikke innebar forestillinger om en egen sivilisasjon eller en politisk enhet. Først etter det 17. århundre ble Europa oppdaget, eller «oppfunnet», som en ide om et kulturelt og historisk fellesskap. Samtidig er europeisk identitet tett knyttet til de førmoderne periodene: antikken og middelalderen. Særlig har historikere i det 20. århundre lansert tesen om at Europa tok form både som realitet og som representasjon i middelalderen. Spørsmålet om Europa har en historie før Europa (før 1600) berører debatten om hvorvidt Europa eksisterer overhode. Gjennom en undersøkelse av middelalderkart, av indre og ytre ekspansjoner, konflikter og korstog og av betydningen av Benedikts klosterregel, vil vi diskutere hvorvidt Europa kan kalles et historisk fellesskap. "
5G and enabling applications
Førsteamanuensis Özgü Alay
09:15-10:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
With 5G deployments underway, many people wonder what 5G will be all about and what applications and use cases it will support. In this talk, we will have a closer look into main properties of 5G networks, and how its flexible design can support applications of future such as virtual/augmented reality, assisted and automated driving, industrial automation and robots, smart city and smart agriculture.
Koronakrisen - et økonomisk perspektiv
Steinar Holden
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Matematikk, Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Hvilke virkninger har koronaepidemien hatt på norsk økonomi, både direkte konsekvenser av epidemien og konsekvenser av de tiltak som myndighetene har iverksatt, i Norge så vel som i andre land.
Lineæralgebraens ikke-lineære historie
Professor Tom Lindstrøm
09:15-10:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
For mange deler av matematikken er den historiske utviklingen omtrent som man ville forestille seg ut ifra dagen lærebokpresentasjoner. Det gjelder imidlertid ikke lineær algebra som oppstod på en (fra dagens ståsted) usedvanlig rotete, snirklete og usystematisk måte. Hvor kommer egentlig vektorer, matriser, determinanter og slikt fra?
Simpsons paradoks
Stipendiat Martin Bråtelund
09:15-10:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Matematikk)
Baseballspilleren David Justice spilte bedre enn Derek Jeter i 1995-sesongen, det samme var tilfellet i 1996. Dersom vi ser på de to sesongene sammenlagt, var det likevel Derek som spilte klart best. Hva kan dette komme av? I foredraget skal vi se på et av de klassiske paradoksene i statistikk, hvor en klar tendens i et datasett kan vise motsatt tendens dersom vi analyserer på gruppenivå. Vi skal også se på flere eksempler fra den virkelige verden, hvor dette paradokset har hatt praktiske konsekvenser.
Talking about immigration – ‘Black Pete’, Brexit and the Mohammed cartoons
Stipendiat Iris Beau Segers
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 4 (Mediefag, Samfunnskunnskap)
"In this lecture, I will explore the issue of free speech in relation to the ‘immigration debate’ in three countries: Norway, the Netherlands, and the United Kingdom. In particular, I will explore the tension between ‘unlimited’ free speech and a non-discriminatory public sphere through the lens of three cases: the Dutch ‘Black Pete’ discussion related to an annual children’s holiday, minorities’ experiences of everyday forms of racism in light of Brexit, and the Norwegian public discussion about the Mohammed cartoons in 2006. In an interactive lecture, we will explore the following questions together. How do liberal, Western societies discuss controversial topics related to immigration? What kinds of voices are heard in the public debate, and which ones are marginalized and silenced? Finally, how do societal debates about immigration feed into power dynamics between majority and minority populations? "
Musikk for folk i bevegelse
Ph.d. kandidat Henrik Herrebrøden
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 6 (Musikk)
Musikk fremmer engasjement og bevegelse. I senere år har lærere, idrettstrenere og andre begynt å bruke musikk som et pedagogisk virkemiddel under fysisk aktivitet. I denne forelesningen vil Henrik presentere noen av måtene dette har blitt gjort på. Han vil også presentere deler av en ny studie, av Henrik og kolleger ved Institutt for Musikkvitenskap, der lydklipp brukes som hjelpemiddel for norske toppidrettsutøvere.
Tverrfaglighet norsk og samfunnsfagene, digital kompetanse og utforsking
Gjennomføringsstipendiat Heidi Karlsen
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk, Samfunnskunnskap)
"Hva slags muligheter kommer med store digitale korpus som Nasjonalbibliotekets Bokhylla? Har vi nærmest hele vår kulturhistorie et tastetrykk unna? Analyse av omtrent sju tusen bøker i Bokhylla fra 1830 til 1880 vitner om at spørsmålet om hva en kvinne er og bør være i økende grad tematiseres på tvers av sjangre. Diskursen i det digitaliserte materialet viser at påstander om kvinnens naturlige plass i hjemmet er gjensidig forbundet med påstander om behov for dannelse og åndelig frihet for kvinnen. Med utgangspunkt i denne forskningen vil Heidi Karlsen, gjennomføringsstipendiat og tidligere lærer i videregående, drøfte sammen med lærerne om digitaliseringen gir nye muligheter for elever til å styrke sin digitale kompetanse og samtidig jobbe tverrfaglig og utforskende (i tråd med idealet i fagfornyelsen). "
Alternative muslimer
Førsteamanuensis Cecilie Endresen
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 5 (Religion, Samfunnskunnskap)
En del muslimer drikker alkohol, tror på UFO-er, eller driver med yoga eller homokamp. Verden over finner vi muslimer som strides om hva islam er og bør være, men normative og essensialiserende fremstillinger av islam og et mindretall av «hypersynlige» muslimer får mest oppmerksomhet. De mange muslimene som utfordrer etablerte religiøse kategorier og forstår religionen annerledes, får gjerne intetsigende merkelapper som «kulturelle», «sekulære» eller «moderate». Fersk forskning på bl.a. «skap-muslimer» og «New Age-muslimer» illustrerer hvordan muslimer forstår religionen på sin egen måte og hvordan faktorer som globalisering og migrasjon påvirker individuelle tilnærminger til religion i det 21. århundre. Presentasjonen er en del av forskningsprosjektet Mobile Muslims and Invisible Islam på Religionsvitenskap.
Hvor går Russland? Årene 2019 – 2020 i perspektiv
Professor Geir Flikke
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 2 (Russisk, Samfunnskunnskap)
"Den 15. januar 2020 varslet Vladimir Putin omfattende endringer i Russlands statsforfatning. I henhold til Russlands president, som de facto har vært statsoverhode siden 2000, skulle makten fordeles jevnere internt i den utøvende makt. I prossessen etterpå benyttet Dumaen seg imidlertid av muligheten til å nullstille Putins tidligere presidentperioder, noe som ville ha gjort det mulig for presidenten å sitte frem til 2036. Så kom imidlertid pandemien og endret planene om en rådgivende folkeavstemning over grunnlovsendringene. Seiersparaden for å feire 75-årsdagen for den store fedrelandskrigen ble avlyst, og den nye kroningen av Putin syntes med ett mer uviss. I denne forelesningen tar jeg et dypdykk i russisk politikk og forsøker å besvare spørsmålet: Hvor går Russland? Er Putins posisjon så ubstridelig som den kan synes? Hva betyr protestene mot Putin for landets fremtid? "
Hvem skal arve hytta? Og hvorfor?
Marianne Lien
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap)
Hytter er til både glede og besvær, og mange blir uvenner i forbindelse med arv. Hvorfor vekker hytta så sterke følelser?  Denne forelesningen viser hvordan hytta kan gi innsikt i slektskap og familie, og at folks rettferdighetsoppfatning ikke alltid samsvarer med norsk arverett. For noen er hytta et investeringsobjekt, for andre er den nesten et familiemedlem.  Gjennom hytte-eksempler viser vi hvordan kulturelle verdier og normer virker sammen med lover og markedsmekanismer, men ikke kan reduseres til disse.
Hvor vanlig er kriminalitet?
Torbjørn Skardhamar
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnskunnskap)
Mange har gjort noe ulovlig en gang, men det var kanskje ett unntakstilfelle. Langt færre personen bryter loven regelmessig, men noen gjør det veldig ofte. Men hvor mange er det av hver type, egentlig? Og hvor mange får en straffereaksjon mot seg i løpet av livet? For de som begår mye; er det spesialiserte på én ting eller er de generalister? Dette foredraget vil gi noen svar på slike spørsmål, basert på data fra straffesaksregistrene.
Kollegaveiledning i høyere utdanning
Thomas de Lange og Line Wittek
09:15-10:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
I innovasjonsprosjektet PeTS bruker vi konkrete samarbeidsmetoder for å støtte lærere i å utvikle undervisning og veiledning i fellesskap. Forskningsdelen av prosjektet går ut på å følge prosessene med innføring av systematisk kollegaveiledning i fire ulike kontekster ved UiO. I foredraget vil vi potensiale begrensinger ved kollegial veiledning som vi har funnet gjennom vår studie. Vi vil også komme inn på hva slags problemstillinger som blir drøftet og hvordan forståelsen av utfordrende situasjoner endrer seg gjennom prosessene. ?
Læring hjemme og på skolen - hva driver utviklingen av tidlige lese- og regneferdigheter??
"Stipendiat Tonje Amland (ISP) og stipendiat Germán García Grande (IPED) "
09:15-10:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Barns utvikling preges av gjensidig påvirkning i ulike miljøer. Vi ønsket å se hva slags læringsmiljø i hjemmet ulike foreldre skaper, og hvordan barns mestring av tidlige skoleferdigheter kan sees i lys av dette. I tilknytning til den longitudinelle undersøkelsen NumLit, har vi snakket med foreldrene til en stor gruppe skolebarn for å finne ut hvordan kunnskap, holdninger og aktiviteter i hjemmet henger sammen med barnas utvikling
Memes and critical Thinking
Emily Oswald & Palmyre Pierroux
09:15-10:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
Young people use memes and other types of social media to humorously and critically comment about themselves and the world around them. In this lecture, we present a study of over 800 memes that were curated by high school students specifically for the Norwegian Folklore Archive. The students, from different parts of Oslo, were invited to participate in the research project as representatives of `new voices` in archives of Norwegian cultural heritage. We present findings that illustrate young people`s engagement with topics of ethnicity, education, gender, religion and politics, and we reflect on how this engagement aligns with perspectives on critical thinking and 21st century skills
Investigating the impacts of human exploitation in the marine environment using ancient DNA (Foredraget gis på engelsk)
Førsteamanuensis Bastiaan Star
10:15-11:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
BESKRIVELSE MANGLER
The Wickedest Man in the World: Occultism, Literature and Villainy
Førstelektor Stuart McWilliams
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 2 (Engelsk, Litteratur)
"An exploration of English literature and culture’s dark and glamorous underside at the beginning of the twentieth century. What made a character like occultist Aleister Crowley so feared in his own time, and so celebrated later (in the rock music and counterculture of the 60s and 70s, for example)? Furthermore, how was Crowley himself involved in creating his public personae? This presentation will show how fact and fiction conspired to create the ultimate bad reputation. "
L`ancien roman traditionnel
Professor Trond Kruke Salberg
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Fransk, Litteratur)
"Du douzième jusqu’au dix-huitième siècle la littérature narrative européenne est en grande mesure dominée par des romans d’un certain type. Cette forme est caractérisée par certains traits qui la distingue du type de roman qui domine depuis le dix-neuvième siècle. Le plus fondamental de ces traits est la structure épisodique de l’action. Les premiers romans de ce type sont des romans de chevalerie, mais on retrouve cette structure par exemple aussi dans le roman picaresque et encore dans de nombreux chefs-d’œuvre du dix-huitième siècle : le Tom Jones de Fielding, le Candide de Voltaire, le Wilhelm Meister de Goethe… "
8 måter å brekke ting på
Stipendiat Vidar Skogvoll
10:15-11:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk)
BESKRIVELSE MANGLER
Masseutryddelser og øglenes mangfold på Svalbard
Professor Jørn Harald Hurum
10:15-11:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
Svalbard har noen av de aller beste mulighetene for å studere hvordan livet kom seg igjen etter den største katastrofen i livets historie, perm-trias utryddelsen, da over 90 prosent av alle arter i havet døde ut. Svalbard var for rundt 252-240 millioner år siden en havbukt nord på superkontinentet Pangea, og lå omtrent på 43° nord. Vi er ikke helt sikre på om det er mest brakkvann eller marine avsetninger, antagelig var det en blanding i bukten. Valget av område var ikke tilfeldig, det var her den svenske polarforskeren Adolf Nordenskiöld (1832-1901) fant de første fiskeøglefossilene på Svalbard i 1864. Nesten på dagen 150 år senere gikk professor Jørn Hurum og et team fra NHM akkurat de samme fjellsidene på jakt etter mer, var det flere? Bli med ekspedisjonen i dette unike foredraget med en av ekspedisjonslederne.
Bolk 1: Mat og miljø
"Professor Hilde Sandvik Seniorrådgiver Ellen Cathrine Lund "
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Historie, Samfunnskunnskap)
1. Saltmat og søtmat - Da maten kostet mer enn den smakte Å være bonde, fisker, husmann og slusk - norske gårder har gjennom historien vært så små at kombinasjonsbruk har vært nødvendig. I Norge har korn vært en viktig næringskilde, men landet var aldri selvberget med korn. Bare tre prosent av arealet i landet kan brukes til åker. Avlingene på disse åkrene var små før det moderne jordbruket. Ett kilo såkorn ga maksimalt fem til sju kilo avling frem til 1800-tallet. Husdyrene var også mindre enn i dag, og det var så lite fôr at kyrne som regel bare ble melket om sommeren. Hvordan utnyttet folk maten de produserte og hvordan var matproduksjonen organisert i perioden 1500-1800? 2. Podkast om mat og miljø Norgeshistorie.no har laget en podkastserie om mat og miljø. Hvordan kan den brukes i undervisningen?
Arven fra Den hellige Birgitta. Kvinner, politikk og reformtanker i renessansens Italia.
Professor Unn Falkeid
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 3 (Idéhistorie og filosofi, Samfunnskunnskap)
"Europeiske og amerikanske forskere har nylig oppdaget det uvanlige oppsvinget av kvinnelige forfattere og filosofer i det tidligmoderne Italia, et antall som langt overskrider kvinnelige forfattere i andre land i renessansen. I den samme perioden sirkulerte forfatterskapet til Den Hellige Birgitta av Sverige rundt om i Italia. Latinske manuskripter av Birgittas Himmelska uppenbarelser ble kopiert i italienske skriptorier, oversatt til italiensk folkespråk, inkorporert i ulike boksamlinger, og trykket i latinske og italienske utgaver. Foredraget består av en kort presentasjon av et internasjonalt pågående forskningsprosjekt som har til hensikten å undersøke arven fra Birgittas omfattende litterære produksjon og dens mulige innflytelse på kvinnelige forfattere i renessansens Italia. "
AI og språk: Hvordan behandles menneskelig språk av en datamaskin?
Førsteamanuensis Erik Velldal
10:15-11:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
"Det aller meste vi bruker datamaskiner og internett til, er tekster skrevet på vanlig språk. For oss mennesker er språket helt sentralt i all kommunikasjon, men er det mulig å få datamaskiner til å forstå en tekst? Her kan du få et innblikk i et fagområde innenfor informatikk som fortsatt er relativt ukjent men som er i sterk vekst, nemlig Språkteknologi. Her brukes såkalt maskinlæring og kunstig intelligens (AI) for å behandle menneskelig språk. "
Sono-kjemi
Stipendiat Sverre Løyland
10:15-11:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Kjemi)
Sonokjemi er bruken av ultralyd for å få reaksjoner til å skje. Når vann utsettes for ultralyd med passende frekvens og intensitet oppstår fenomenet kavitering der det dannes bobler som straks kollapser. I boblekollapsen blir trykket og temperaturen ekstremt høy i et veldig kort øyeblikk som tillater eksotisk kjemi. Foredraget tar for seg noe av fysikken i boblene, fenomener som sonoluminescens (dannelse av lys) og anvendelser i syntese.
Ibsen gjennom tegneserier
Professor Ellen Rees
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Litteratur, Norsk)
"Flere av Norges mest berømte tegneserieskapere har beskjeftiget seg med Henrik Ibsen og hans verker. Det finnes både humor og oppfinnsomme innganger til dramatikerens verden i disse tegneseriene. Denne presentasjonen gir en oversikt over dette materialet og eksempler på hvordan tegneserier kan fungere som selvstendige adaptasjoner som lanserer egne fortolkninger gjennom samspillet mellom ord, bilde og sekvens. I tillegg blir det lagt vekt på hvordan flere av tegneserieskaperne leker med selve Ibsen-ikonet og Ibsens berømmelse. Målet er å drøfte i hvor stor grad dette populærkulturelle medium egner seg som inngang til videre fordypning i det tematiske innholdet i Ibsens tekster. "
Matematisk språk
Førstelektor Inger Christin Borge
10:15-11:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
"Vi ser at begynnerstudentene i matematikk har utfordringer med å skape mening av matematiske tekster og å løse problemer med et presist matematisk språk. Vi vil snakke om abstraksjon, argumentasjon, lesing og skriving i matematikk, og se på hvordan vi kan hjelpe elevene slik at overgangen til videre studier kan bli lettere når det gjelder disse utfordringene. Vi kobler oss til fagfornyelsen, og ser på noen eksempler til bruk i undervisningen."
Samtaleroboter - når teknologien blir venn og romantisk partner
Førsteamanuensis Petter Bae Brandtzæg
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 4 (Mediefag)
"Petter forsker på kunstig intelligente roboter på nett. Teknologien har tradisjonelt blitt sett på som et verktøy. Et verktøy som ikke har noen egen vilje. Det er menneskene selv som tradisjonelt har styrt verktøyene. De siste årene har imidlertid teknologien gått fra å være verktøy til og bli partner. Teknologien har i større grad fått egen vilje gjennom kunstig intelligens. Den har fått stadig mer menneskelignende egenskaper og trekk, særlig kommer dette til uttrykk i roboter og samtaleroboter på nett. Det er ikke lenger science fiction og snakke med en robot. Det gjøres daglig av millioner av mennesker, noe blir til og med forelsket og utvikler dype og langvarige relasjoner til samtaleroboter. Denne forelesninger vil forklare hvordan denne utviklingen har skjedd og hva fremveksten av samtaleroboter vil gjøre med menneskers relasjon til teknologien nå og i fremtiden. "
Musikk og bevegelse
Postdoktor Mari Romarheim Haugen
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 6 (Musikk)
Har du opplevd hvordan det nærmest er umulig å sitte stille når yndligslåta spilles? At du begynner å trampe takten, svaie med overkroppen eller danse? I denne forelesningen skal vi se på hvor nære forbindelser der er mellom musikk og bevegelse. At musikkrelaterte bevegelser ikke bare er en respons på musikalsk lyd, men en integrert del av selve musikkopplevelsen.
Tibetanske buddhisters naturforståelse og klimaendringer i Himalaya
Professor Hanna Havnevik
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 5 (Religion, Samfunnskunnskap)
Det tibetanske platået har verdens tredje største reservoar av is og er utspringet til ti av de største elvene i Asia. Klimaendringer fører til nedsmelting av titusener av isbreer som kan føre til styrtflommer (jøkulhlaup) og jordskred som truer, ikke bare sårbare høyfjellslandsbyer i Himalaya, men også livsgrunnlaget til 1,3 milliard mennesker som bor lenger sør. Basert på feltarbeid i høyfjellslandbyer i Himalaya (over 3000 meters høyde) formidles inntrykk om klimatilpasninger på «verdens tak». Hvordan forstår buddhister landskapet; er landskapet hellig? Hvordan reagerer folk på global oppvarming og naturkatastrofer? Hvordan beskytter de landsbyer og dyreliv? Og hvordan lærer barna å respektere naturen? Det blir lysbildeforedrag.
Demokrati: Hva er det og hvordan måler vi det?
Carl Henrik Knutsen
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnskunnskap)
Demokrati er et omdiskutert begrep, og det finnes mange måter å definere og måle demokrati på. I denne forelesningen vil Carl Henrik Knutsen diskutere noen av de vanligste demokratidefinisjonene, og forskjellene mellom dem, før han vil presentere et nytt og omfattende prosjekt (V-Dem) for å måle demokrati på ulike måter. Til slutt vil Knutsen bruke nye data fra dette prosjektet til å diskutere demokratiets historie, globalt, fra den franske revolusjonen i 1789 og frem til vår tid.
Julen som massritual: Disneys julekavalkade
Bjørn Schiermer Andersen
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap)
Hvert år, på samme tid 24. desember samles millioner av skandinaver foran skjermen for å se Disneys Julekavalkade. I dette foredrag undersøker jeg hvorfor: Hva skal dette ritual egentlig til for? Hva får man ut av det? Hvordan utføres det? Hvilke måter ser man på? Og hva betyr teknologi og sosiale medier i det hele tatt for vår idé om julen som en festtid.  
Selvskading, ungdomstidens utfordringer og digitale arenaer
Line Indrevoll Stänicke
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap)
Dette foredraget tar for seg forskning på selvskading, og relateres spesielt til utviklingspsykologiske utfordringer i ungdomstiden og bruk av digitale arenaer. Stänicke viser til resultater fra egen forskning på ungdoms opplevelse av selvskading og deres ulike veier inn og ut av selvskade. Selvskade diskuteres som en måte å håndtere og kontrollere vanskelige følelser på, men også som en måte å uttrykke og dele noe som kjennes overveldende og umulig å sette ord på.
Del 1: Folkeskole og grunnskole fra 1920 til i dag (Fra enhetsskolevedtak til lang skole for alle)
Harald Jarning
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
"24. mars i år var det hundre år siden stortingets vedtak om at all videre utdanning her i landet skulle bygge på offentlig folkeskole, det som gjerne kalles enhetsskolevedtaket. Det la grunnlaget for nye lover for høyere skoler i 1935 og for folkeskolene på landet og i byene i 1936. Enhetsskoleordninger ble senere utvidet gjennom innføring av grunnskole for alle i 1950- og -60-årene og er videreført i senere grunnskolereformer og rett til videregående opplæring for alle. I Norge har felles grunnleggende skole hatt allminnelig tilslutning, både som demokratisk møteplass, for å sikre de som vokser opp allsidig grunnlag for videre kvalifisering og for et rikt liv. Ordningene med felles skole har også møtt kritikk fra ulike hold og gjennomgått adskillige reformperioder. "
Innagerende atferd i skolen - refleksjoner omkring begreper og tiltak.
Stipendiat Stine Stolberg
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Jeg er med i et forskningsprosjekt som omhandler innagerende atferd i skolen. I dette foredraget skal jeg snakke om de barna som viser innagerende atferd(svansker), og reflektere omkring både begreper og tiltak. Hva kjennetegner innagerende atferd? For hvem er atferden utfordrende og i hvilke kontekster? Hvordan møter lærere denne atferden i skolekonteksten? Dette er noen eksempler på temaer som tas opp.
Hva kan genomene fortelle oss om evolusjonære prosesser og artsdannelse
Førsteamanuensis Inger Skrede
11:15-12:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
BESKRIVELSE MANGLER
Literature, Cognition, Emotions: Transformative reading in the classroom
Postdoktor Olivia da Costa Fialho
11:15-12:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Engelsk, Norsk)
"We say that literature can change your life. How has this been researched? And what are the pedagogical applications in the literature classroom? In this lecture, we will present recent work on how reading literature changes the perception of ourselves and the perception of others in a process called ""transformative reading"". We will introduce an educational programme for young adult students, which brings empirical research on the effects of reading to bear on how these students are guided in their insights into fictional and real selves. "
Beregningsorientert fysikk og økonomi
Stipendiat Sebastian Gregorius Winther-Larsen
11:15-12:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk)
BESKRIVELSE MANGLER
Ny lærebok i geografi (Kompass), Kunnskapsløftet og en verden i endring
Forsker Henrik Svensen
11:15-12:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
I dette foredraget vil dere få høre om arbeidet med et nytt læreverk i geografi for videregående skole. Hvilke endringer har Kunnskapsløftet lagt opp til og hvilke grep kan vi ta for å fornye faget?
Bolk 2: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet
"Førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff "
11:15-12:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Historie, Samfunnskunnskap)
" En farlig ideologisk interaksjon. Høyrekonservatisme, høyreradikalisme og fascisme mellom krigene Den generelle oppfatningen om at mellomkrigstiden var «fascismeepoken» må nyanseres. Fascismens ideologi hadde stor innflytelse i Europa og inspirerte både det italienske og det tyske regimet, men fascistiske bevegelser og partier utenfor Italias og Tysklands grenser hadde en veldig begrenset makt. To andre politiske ideologier stod imidlertid for den autoritære vendingen på det europeiske kontinentet mellom krigene, nemlig høyrekonservatisme og høyreradikalisme. Denne presentasjonen vil ta for seg ideologiske forskjeller og likheter mellom høyrekonservatisme, høyreradikalisme og fascisme i mellomkrigstiden, og hvordan interaksjon mellom aktører fra disse ulike tankeretninger, eller manglende interaksjon, hadde konsekvenser for den politiske utviklingen i Europa frem til andre verdenskrig."
Menneske og natur i antropocen: et humanistisk perspektiv
Universitetslektor Anne Helness
11:15-12:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 3 (Idéhistorie og filosofi, Samfunnskunnskap)
De seneste årene har det også vært tatt til orde for at antropocen innebærer en planetarisk vending i humaniora. Idéhistoriske epokebetegnelser har tradisjonelt vært knyttet til kulturelle fenomener. Antropocen er derimot en geologisk epoke som IUGS (Internasjonal Union of Geological Sciences) godkjente på den internasjonale konferansen i 2018, med starttidspunktet ca. 1950. Før det hadde en rekke naturvitenskapelige forskere foreslått andre starttidspunkter enn den IUGS landet på – tidspunkter som gir mer mening for idéhistoriske lesninger av endringer i forholdet mellom menneske og natur. Jeg skal i denne forelesningen se på hvordan vi kan anvende antropocen som idéhistorisk/humanistisk epokebegrep med eksempler knyttet til tidligmoderne reaksjoner på samtidens klimaendringer.
Digitalisering
Førsteamanuensis Katja Maria Hydle
11:15-12:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
Hva kjennetegner digitalisering og digital transformasjon? Hva innebærer digitalisering for den enkelte, for arbeidsprosesser, for arbeidsplasser og for samfunnet forøvrig? Foredraget vil bruke empirisk forskning og eksempler for refleksjon og diskusjon rundt utviklingen, muligheter og fallgruver.
Kunstige organer kan gi raskere legemiddelutvikling
Stipendiat Frøydis Sved Skottvoll
11:15-12:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Kjemi)
Små organer av menneskeceller kan nå dyrkes i laboratoriet ved hjelp av stamceller. De kunstige organene, også kalt organoider kan gjøre legemiddelutvikling raskere ved å bedre forutse hvordan nye legemidler virker i mennesker, sammenlignet med forsøksdyr. Jeg forsker på hvor godt organoidene fungerer, ved bruk av væskekromatografi og massespektrometri.
Hvordan måle tempoet i korona-pandemien
Professor Nils Lid Hjort
11:15-12:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
I 2020 har vi alle levd med de dramatiske korona-prosessene og alle de tilhørende beslutninger og konsekvenser. Fra selv grunntallene dag etter dag, land etter land, med antall nye smittede, nye innlagte, nye døde, hvordan måler vi ikke bare nivået, men tempoet, akselerasjonen? Og hvordan kan vi måle effekten av de ulike tiltak? Hvem er klokest, Norge eller Sverige?
Skattlegging av naturressurser
Ragnhild Schreiner
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Matematikk, Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Med en aldrende befolkning og et ønske om et bedre velferdstilbud i fremtiden, har staten et økende behov for inntekter. Økte inntekter kan også bli nødvendig for å styrke offentlige finanser i årene etter Covid-19. Samtidig har andelen av befolkningen som er i arbeid falt det siste tiåret, og kapital flyter enda lettere enn før mellom landegrenser. Immobile skattegrunnlag, som naturressurser, bør derfor utgjør en større andel av skattegrunnlaget i fremtiden. Hva er grunnrente og grunnrenteskatt? Og hvordan kan slike skatter bidra til å bedre offentlige finanser i årene fremover?
Design and mobile locative media (mobile augmented reality)
Professor Gunnar Liestøl
11:15-12:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 4 (Mediefag)
BESKRIVELSE MANGLER
Improvisasjons-undervisning i instrument/sang-undervisningen
Universitetslektor Even Kruse Skatrud
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 6 (Musikk)
Hvordan jobbe med nybegynnere i alle aldre? Foredraget tar for seg de grunnleggende elementene som man bør/kan ta utgangspunkt i for å åpne opp for å kunne å lære seg å improvisere. Forelesningen er vinklet mot improvisasjonsundervisning som sikter mot det tonale og modale landskapet. Enkle og tydelige metodiske grep vil bli gjennomgått og det vil bli forklart hvorfor det er viktig å gjøre det akkurat slik i lys av harmonikk og rytmikk.
Language politics in the classroom: Between national policy and social practice
Associate professor Haley De Korne
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk, Samfunnskunnskap)
"The first Norwegian national language policy, Lov om språk/ Språklova was proposed on 12 May 2020. How might a national language policy impact education? Drawing on a language ecology framework and research on language policy from around the world, this talk will consider how a range of factors from government policies to teachers’ and students’ choices are all important in language politics. Language use in the classroom is influenced by both explicit policies and implicit social norms. We will reflect on the different ways that language policy can be interpreted and put into practice in education. "
Policy dynamics in education policy – insights from different studies
Jens Jungblut
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap)
This lecture will give a brief overview on recent studies in education policy. While each study presents part of a picture, together they allow discussing policy-making dynamics in education policy in a more overarching view pointing to general characteristics of the policy field. Topics that will be addressed include, for example, the use of expertise in policy-making, curriculum politics or decentralization of education policy. All studies that will be discussed also include data from Norway
Verden i håndflaten: Hvordan smartmobilen forandret verden
Thomas Hylland Eriksen
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap)
I løpet av mindre enn femten år har smarttelefonen forandret livet, og livet har forandret smarttelefonen. Disse dingsene er blitt uunnværlige og allestedsnærværende. Og de er naturligvis ikke telefoner, men multimediamaskiner. Har de gjort verden til et helt annet sted og forandret den menneskelige tilværelse dramatisk, eller har de tvert imot bidratt til å forsterke tendenser som har vært der hele tiden? Dette foredraget legger vekt på de ulike mulighetene og begrensningene smartmobilen tilbyr, og vil ta med tilhørerne på en verdensomseiling fra Kongo til India, fra Oslo til Mauritius. Hva er likt, og hva er forskjellig; hva er nytt, og hva er gammelt? Disse spørsmålene blir ikke nødvendigvis besvart én gang for alle, men de blir i det minste stilt.
Del 2: Folkeskole og grunnskole fra 1920 til i dag (Skole for alle i dag.)
Harald Jarning
11:15-12:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
"Grunnlova § 109 Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane. Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til vidaregåande opplæring og likt høve til høgare utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar. Innledning ved Inga Bostad, IPED, UiO "
Tilrettelegging i skolen for barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon. 
Kristine Stadskleiv
11:15-12:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
I foredraget vil det bli presentert kort hva alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) er, ulike former for ASK og hvem dette er egnet for. Resultater fra studier av barn med motoriske vansker som bruker grafisk kommunikasjon vil bli presentert, med det formålet å drøfte hvordan man kan tilrettelegge for læring og sosial deltakelse for denne gruppen innenfor det ordinære skoletilbudet.
Forsøk i kjemi 2 der seksverdig krom er erstattet av mindre farlige stoffer, OBS: Plassbegrensning: 50 plasser
Førstelektor Karoline Fægri og Universitetslektor Svein Tveit
12:00-13:00: Ukjent, Ukjent (Kjemi)
Nanopartikler kan lages på mange forskjellige måter, bla gjennom "self-assembly” der vi lager molekyler basert på polymerer, lipider eller peptider som spontant lager nanopartikler i kontakt med vann.
Verden på vippepunktet
Professor Dag Olav Hessen
12:15-13:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
BESKRIVELSE MANGLER
Children`s Literature and the Environment: the Case of "The Hunger Games"
Førstelektor Eleanor McCausland
12:15-13:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 2 (Engelsk, Litteratur)
"This talk will explore the potential of an ecocritical approach to children`s and young adult literature by exploring how one of the most popular books of the genre in recent years, Suzanne Collins`s Hunger Games trilogy, engages with pressing environmental concerns. It will look particularly at the representation of food and `unnatural eating` in the trilogy, and demonstrate how Collins advocates for a more hopeful future through the remedial powers of the child and unadulterated contact with the natural world. "
Handling og skjebne. Hva gresk tragedie kan lære oss om filosofi
Førsteamanuensis Ingvild Torsen
12:15-13:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 3 (Filosofi, Samfunnskunnskap)
"Flere filosofer fra 1800-tallet, som Hegel, Nietzsche, Schiller og Kierkegaard, vier greske tragedier stor oppmerksomhet. De er ikke hovedsakelig interessert i tragedie og det tragiske som litteratur, men som en kilde til filosofisk innsikt i store metafysiske spørsmål: hvem er vi, hva forholdet er mellom individ og væren, og hvordan bør vi forstå handling, frihet og skjebne? Denne forelesningen bruker kjente tragedier som en innfallsport til å presentere de nokså kompliserte metafysiske teoriene til noen av 1900-tallets postkantianske tenkere. "
Partikkelfysikk for (litt) viderekomne
Stipendiat Eli Bæverfjord Rye
12:15-13:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk)
BESKRIVELSE MANGLER
Geofaglig verktøykasse i undervisning
Førsteamanuensis Anders Mattias Lundmark
12:15-13:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
I geofag er et av hovedområdene i læreplanen geofaglig verktøykasse. Her skal elevene arbeide praktisk med kart, kartlegging, digitale kart, geografiske informasjonssystemer (GIS) og GPS. Det er ambisiøse mål, og særlig GIS-bruk kan være svært utfordrende for elevene hvis profesjonelle programmer som ArcGIS og QGIS brukes. Her foreslår vi en litt romsligere tolkning av GIS og inkluderer «geobrowsers» som Google Earth, og ser hvordan et slikt verktøy kan tas i bruk for å integrere de forskjellige målene i Geofaglig verktøykasse. Vi finner frem geologiske eksempler fra Osloområdet og legger in data i Google Earth (e.g. kart, dronebilder, feltobservasjoner, flyfoto) for enkel analyse og presentasjon av geofaglig informasjon. Vi avslutter med å lage en kort film i Google Earth som en måte å presentere elevarbeider.
Bolk 2: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet
Professor Kim Christian Priemel
12:15-13:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Historie, Samfunnskunnskap)
"Folk, folkemord, forsoning. Nasjonalismens voldsomme konsekvenser – og oppgjøringsstrategier i det lange 20. århundret Konseptet «folk» spilte en sentral rolle i noen av det 20. århundrets største katastrofer: to verdenskriger og flere andre konflikter verden rundt, folkemord og tvangsmigrasjon av flere titalls millioner. Forsøkene på å definere hvem som hadde rett til å bo i et bestemt sted eller hvem hadde retten til livet i seg selv, viser en radikal biopolitisk tenkemåte. Den satte et absolutt skille mellom dem som tilhørte «folket» og dem som ikke gjorde det. Hvordan var det mulig å gjøre opp etter den slags massekriminalitet – eller var det stort sett umulig? Hvilke strategier har postkonflikt-samfunn valgt og hvordan kan de vurderes historisk? "
Dybdelæring i realfagene med programmering
Universitetslektor Henrik Hillestad Løvold
12:15-13:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi, Naturfag)
Høsten 2020 innføres programmering som en obligatorisk del av opplæringen fra 4. trinn på barneskolen til 3. klasse i videregående skole. Matematikkfaget har fått hovedvekten av pensum i programmering, men programmering er høyst relevant for alle realfagene. Vi viser hvordan programmering kan brukes kreativt, for dybdelæring i matematikk og øvrige realfag.
Vår direkta omgivning som inspiration för kemi och fysik
Førsteamanuensis Bjørn Martin Valldor
12:15-13:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Kjemi)
Att inspirera elever och studenter till att finna intresse och motivation för egenstudier är mitt mål med undervisning. Givetvis skall gott grund-vetande visas i undervisning, men det är praktiskt omöjligt att påtvinga fakta om viljan att ta upp dessa saknas. Till inspiration tar jag speciellt utvalda fenomen ur den direkta omgivning för att få eleverna att förstå hur viktig kemi och fysik är för våran vardag.
Hva er god og virksom klimapolitikk?
Katinka Holtsmark
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Matematikk, Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
I klimapolitikken bruker politikerne mange samfunnsøkonomiske virkemidler for å senke utslippene våre. Men hvordan påvirkes aktørene i økonomien av klimaavgifter, grønne subsidier og forbud? Bruker vi de virkemidlene som virker best? Hvordan virker egentlig klimapolitikk?
Kul geometri – volum og overflateareal av kuler
Førsteamanuensis Helmer Aslaksen
12:15-13:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk, Utdanningsvitenskap)
På ungdomsskolen lærer man formlene for overflateareal og volum av kuler, og volum av pyramider og kjegler. Som regel får man ikke noen begrunnelse for disse formlene, men blir bare bedt om å «huske» dem. På videregående skole får man i noen kurs utledet formlene ved integrasjon, men det er lite motivasjon. I Singapore forsøker derimot lærebøkene å forklare og motivere formlene. Jeg vil gi eksempler på hvordan man kan sannsynliggjøre og forklare disse formlene uten eksplisitt integrasjon, og vise hvordan Arkimedes utledet dem. Målet er at dere skal kunne skape relasjonelle forståelse, ikke bare instrumentell forståelse. Får at elevene skal oppleve dybdelæring er det nødvendig for lærerne å ha dybdeforståelse. Jeg håper at dette foredraget kan inspirere dere til å reflektere over hvordan dere kan skape dybdelæring i deres egne fag.
Vippet av pinnen. Om å utvikle metaforisk bevissthet hos andrespråkselever
Førstelektor Oliwia Szymanska
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk)
"Metaforer er en viktig del av hverdagsspråket, og ikke minst en viktig del av innholdet i lærebøker. Å forstå metaforer er med andre ord viktig for skoleprestasjon. Selv om metaforer brukes i utgangspunktet for å lette forståelsen, viser forskning at det ikke er tilfelle, spesielt når man er andrespråkselev. Hensikten med innlegget er å argumentere for viktigheten av å utvikle metaspråklig kompetanse og metaforisk bevissthet i klasserommet og peke på utvalgte faktorer som bidrar mest til forståelsen av dagligdagse metaforiske uttrykk. Det kan f.eks. være snakk om kjennskap til metaforiske uttrykk i elevens førstespråk, daglig kontakt med målspråket eller spesiell interesse for språk som igjen fører til en bedre metalingvistisk kompetanse. "
Apokryfe skrifter fra Egypt – mellom bibelsk kanon og fanfiction
Professor Hugo Lundhaug
12:15-13:00: Domus Theologica, Auditorium U40 (Religion)
Apokryfe skrifter er skrifter som forteller om bibelske karakterer, men som ikke kom med i Bibelen. Eksempler på slike er Thomasevangeliet, Frelserens bøker og Erkeengelen Mikaels innsettelse. Noen har sammelignet slike tekster med det vi i dag kjenner fra populærkulturen som fanfiction - utfyllende informasjon til det som ikke kommer fram i de offisielle hovedfortellingene. Slike tekster var populære både i kirkene og blant folk flest, men var samtidig kontroversielle og omdiskuterte. Gjennom de første 1000 årene av kristendommens historie ble det produsert en rekke slike, særskilt i Egypt. I løpet av denne perioden gikk kristendommen fra å være den dominerende religionen i landet til å bli en minoritet i et muslimsk dominert samfunn. Hugo Lundhaug forteller fra sin forskning om hvorfor og hvordan disse tekstene ble til og hvordan de ble brukt og forstått.
Den bærekraftige byen: Hva GPS-sporing avslører
Torstein S. Throndsen
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnskunnskap)
Bærekraftig byutvikling er et begrep som er blitt stadig mer populært og som brukes på vidt forskjellige vis. Stipendiat Torstein S. Throndsen forteller om hvordan samfunnsgeografer forstår og har et kritisk blikk på den bærekraftige byen, blant annet med hvordan han selv GPS-sporer folks reisevaner.
Er demokratiet i Øst-Europa truet? Eksempler fra Polen og Ungarn
Universitetslektor Eva Sarfi
12:15-13:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 4 (Samfunnskunnskap)
"Vi hører ofte i mediene om at demokratiet i flere land i Øst-Europa blir truet. Stemmer dette? Hva er demokrati og på hvilken måte kan man ""måle"" at demokratiet blir truet? Vi tar for oss kriterier som frie valg, frihetsrettigheter, rettsstatsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Med utgangspunkt i disse kriteriene, kan man si at demokratiet i Polen og Ungarn er truet? Noen eksempler fra andre land i Øst-Europa trekkes også inn. Har nedstengingen av samfunnet i forbindelse med Corona-epidemien bidratt til at demokratiet svekkes?
El éxito del español en la escuela y sociedad noruegas, una mirada retrospectiva
Fagreferent i romanske språk José María Izquierdo
12:15-13:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Spansk)
El mencionado éxito solamente puede entenderse por el esfuerzo y calidades del profesorado del español en la escuela y universidad noruegas. En cuarenta y cinco minutos se visualizarán algunas de las muy diversas actividades que como profesores, lexicógrafos, lingüistas en el ámbito de la enseñanza de las lenguas extranjeras, didactas y difusores presenciales o digitales se han venido realizando desde hace años en el sector. Un profesorado extremadamente activo ha transformado al idioma español de paria a primera lengua extranjera en las escuelas noruegas. Desde los tiempos de Magnus Grønvold (1887-1960) ha habido una constante actividad docente que es necesario investigar y divulgar.
Demograktisk medborgerskap i skulen - 22.juli-terroren som eksempel
Lise Granlund og Silje Erdal
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Demokratisk medborgerskap er introdusert som eit av tre fagovergripande tema i nye læreplanar. Det betyr mellom anna at skulen skal legge til rette for at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet. Undervisning om 22.juli-terroren og tema i tilknytning kan gi elevane muligheit til å reflektere over kva demokratiet betyr for dei, kva som kan utfordre demokratiet, og korleis dei sjølve kan verne om det. I foredraget vil vi presentere og drøfte nokre moglege vinklingar som lærarar kan velje i arbeidet med 22.juli-terroren i skulen.
Kul geometri - volum og overflateareal av kuler
Helmer Aslaksen
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
På ungdomsskolen lærer man formlene for overflateareal og volum av kuler, og volum av pyramider og kjegler. Som regel får man ikke noen begrunnelse for disse formlene, men blir bare bedt om å «huske» dem. På videregående skole får man i noen kurs utledet formlene ved integrasjon, men det er lite motivasjon. I Singapore forsøker derimot lærebøkene å forklare og motivere formlene. Jeg vil gi eksempler på hvordan man kan sannsynliggjøre og forklare disse formlene uten eksplisitt integrasjon, og vise hvordan Arkimedes utledet dem. Målet er at dere skal kunne skape relasjonelle forståelse, ikke bare instrumentell forståelse. Får at elevene skal oppleve dybdelæring er det nødvendig for lærerne å ha dybdeforståelse. Jeg håper at dette foredraget kan inspirere dere til å reflektere over hvordan dere kan skape dybdelæring i deres egne fag.
Dark Matter or Gravity beyond General Relativity?
Professor David Fonseca Mota
13:15-14:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Astronomi, Fysikk)
Several astronomical experiments strongly indicate there is a dark matter component that has dominated our Universe most of its history: from galaxy scales to the horizon of the Universe. Physicists, however, do not know what it is, and in fact no hint of it has appeared after several decades of trying to find it in particle accelerators and via astrophysical probes. Nowadays, cosmologists wonder if the need of a dark matter component in the universe is not just a sign of the breaking down of Einstein theory of gravity at cosmological scales. In this talk, I will describe why astronomers propose the existence of dark matter, how one could modify Einstein’s General Relativity in order to account for it in our Universe, and how could we know whether a particle dark matter exists or if Einstein gravity is wrong.
Alt du må vite om vaksiner i korona-tider
Førstelektor Tone Gregers
13:15-14:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
BESKRIVELSE MANGLER
America’s Relationship with China: Prospects for World Stability
Professor Mark Luccarelli
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 2 (Engelsk, Samfunnskunnskap)
"Nothing is more important at the moment for world stability than Sino-American relations. Ten years ago, the western media was largely positive about maintaining a close working relationship with China. Today the assessments are largely pessimistic. Both assessments have been hastily drawn and lack substance. This talk will consider the causes of conflict between the US and China, the possible impact of the coming presidential election, and the three alternatives available to American decision makers as they confront the reality of China’s rise to great power status. "
Maskinlæring for elever og lærere
Professor i fysikk og leder for Center for Computing in Science Education Anders Malthe-Sørenssen
13:15-14:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Fysikk)
BESKRIVELSE MANGLER
Subduction: sinking into the Earth’s mantle
Forsker Valentina Magni
13:15-14:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Geofag)
Subduction zones are regions where a tectonic plate moves under another and sinks into the Earth’s mantle. Direct consequences of subduction are not only the presence of volcanoes and the occurrence of earthquakes, but also the formation of mountain belts, the movement of tectonic plates and the opening of new oceans. In other words, subduction, and more generally plate tectonics, is shaping our planet and knowing how it works is key to understand how the natural processes related to it Forsker Valentina Magni work as well.
Bolk 2: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet
Professor Hanne Hagtvedt Vik
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Historie, Samfunnskunnskap)
"Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer Da Kong Harald åpnet Sametinget i oktober 1997, brukte han formuleringer som ville vært utenkelige få år tidligere. Han snakket om «territoriet» og at dette hadde tilhørt «to folk», noe som reflekterte en ny forståelse av norsk og samisk historie og knyttet an til begreper som var kjent fra folkeretten. Innlegget vil bygges rundt et utvalg norske og internasjonale kilder som kan brukes til historie- og samfunnsfagsoppgaver om nasjonsbygging og identitet fra andre verdenskrig til i dag. Foreleseren er professor i internasjonal historie og medlem av juryen i Konkurransen Unge Forskere som arrangeres av Norges Forskningsråd. I konkurransen ser hun årlig mange gode essay skrevet av unge i videregående skole. Hun vil i innlegget foreslå noen typer oppgaver hun ønsker seg at elever blir utfordret til å skrive for å forberede seg til studier ved universitetet. "
Pedagogiske virkemidler i sikkerhetsundervisningen
Professor Audun Jøsang
13:15-14:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi)
Studentene våre må lære hvordan de kan forebygge, men også hvordan de skal håndtere dataangrep og sammenbrudd i IT-infrastrukturer. Vi bruker blant annet caseoppgaver og lar studentene spille trusselpoker som en praktisk metode for evaluering av sikkerhets- og personverntrusler. Studentene blir utfordret til å finne sårbare områder og til å tenke på sikkerhetsaspektene gjennom hele utviklingsløpet.
NAV saken
Finn Arnesen
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Juss)
Moderne analytisk kjemi i sykehusene: diagnostikk, dopinganalyse og narkotikamisbruk
Professor Steven Ray Haakon Wilson
13:15-14:00: Kjemibygningen, Auditorium 3 (MU27) (Kjemi)
I dette foredraget kommer jeg til å diskutere toppmoderne måter å analysere prøver på. Fokuset vil være på kromatografi, massespektrometri, og kjernemagnestisk resonans spektroskopi. Med disse verktøyene kan vi måle "nålen i høystaken" og avsløre alt fra dopingmisbruk til markører av sykdommer, så behandling ka settes i gang så tidlig som mulig. Eksempler er fra samarbeid med Kjemisk institutt og Oslo Universitetetsykehus
Litteraturen under Weimarrepublikken 1918–1933
Førsteamanuensis Christian Janss
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 4 (Litteratur, Tysk)
"Weimarrepublikken var en kaotisk tid. Men samtidig med det politiske, økonomiske og sosiale kaoset oppstod en litteratur som svarte på det som skjedde med høyt energinivå og sterk trang til å skape nytt. Nye klassikere ble til: Etter Tyskland 1918–33 ble den vestlige litteraturen aldri den samme. I dette foredraget skal vi se nærmere på bredden og noen av høydepunktene. "
Flislegging med konvekse fliser
Professor Kristian Ranestad
13:15-14:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
Kan du flislegge planet med like fliser? Svaret er selvsagt ja. Men hvilke fliser, utenom de mest kjente har lenge vært ukjent. I 2017 ble det gitt et bevis ved hjelp av datamaskiner for hvilke konvekse fliser som kan brukes. Jeg vil gi noe av historien og argumentasjonen som har vært brukt for å klassifisere disse flisene.
Bli med inn i sakens prosa!
"Professor og sakprosaforsker Johan Tønnesson Professor og norskdidaktiker Marte Blikstad-Balas"
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Mediefag, Norsk)
Hvordan analysere sakprosa i klasserommet slik at både saken og prosaen kommer til sin rett? Sakprosaen er blitt kalt «Det litterære skattkammer». I forelesninga inviteres du med på en fagdidaktisk, tekstanalytisk og retorisk skattejakt i en fatal Facebookmelding, et stykke sviende samfunnskritikk, en populærvitenskapelig perle, en kongelig kunngjøring, en prisvinnende pannekakerapport og gøyal gamingreklame. Kan tilsynelatende abstrakte fagbegreper som sjanger, kontekst, språkhandling og Modelleser bli konkrete luper, briller og kikkerter å se med for elevene – inn i sakens prosa? Foreleserne er overbevist om dette og vil gjerne overbevise deg.
Himmelsk føde og forbuden frugt: Mad og drikke i Bibelen
Professor Anne Katrine de Hemmer Gudme
13:15-14:00: Domus Theologica, Auditorium U40 (Religion)
Forelæsningen, Himmelsk føde og forbuden frugt, har to primære formål: Dels at sætte fokus på mad, drikke og måltider i bibelsk litteratur, fordi maden i Bibelen spiller en central, finurlig og alsidig rolle. En læsning af bibelteksterne med mad-briller på lukker teksternes betydningsunivers op, og hjælper os til at forstå bibelteksternes sociale sammenhæng og symbolunivers. Men formålet er også, at bruge maden, ’det nye sort’, som en indgang til Bibelen, en tematisk fortolkningsnøgle, der kan hjælpe os til at forstå, hvad Det Gamle og Det Nye Testamente egentlig er for nogle tekster.
Det miljøvennlige mennesket: Betydningen av kunnskap, opplevelser og politikk
Erik Nakkerud
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnskunnskap)
Miljøpsykologi handler om samspillet mellom miljø, individ og samfunn. Denne forelesningen tar for seg forhold som påvirker hvor vi miljøvennlige vi er, fra vitenskapskommunikasjon via natureksponering til betydningen av strukturelle miljøtiltak. Den første delen handler om hvordan klima- og miljøvitenskap best kommuniseres. Den andre delen går inn på hvordan opplevelser i naturen påvirker miljøatferd. Den siste delen tar for seg viktigheten av miljøtiltak på systemnivå, og individets rolle i dette.
Et grønt arbeidsliv - hva må til?
David Jordhus-Lier og Maiken Bjerga Kiil
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap)
Klimaendringene krever handling i alle ledd av samfunnet, og alle må bidra på ulike måter. Både de som skal jobbe i framtiden og de som har en jobb i dag står foran mange ulike valg som har konsekvenser for hvordan vi som samfunn møter klimautfordringen. I dette foredraget vil Maiken og David - som forsker på klima og arbeidsliv - stille noen viktige spørsmål om det grønne arbeidslivet, og kanskje besvare noen av dem. Du vil få en innføring i begrep som klimajobber, grønn kompetanse og høre hvordan "den norske arbeidslivsmodellen" kan innrettes slik at vi kan ta klimaansvar også som arbeidere.
La literatura en tiempos postpandémicos
Fagreferent i romanske språk José María Izquierdo
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Seminarrom 1 (Spansk)
Durante la segunda mitad del siglo pasado la literatura tuvo una gran importancia en el campo de la reflexión crítica del ámbito social. El subgénero de la novela policiaca asumió un papel crítico literaturizando temas y subtemas como la corrupción política, la criminalidad económica o la conflictividad sociocultural de las sociedades hispánicas. En la primera parte del siglo XXI se ha empezado a materializar un nuevo enfoque literario en el que la denuncia social y política se expresa desde puntos de vista ecológicos y fundamentalmente a través del subgénero de la ciencia ficción o de su hibridación con otras poéticas. La pandemia del Covid19 ha reactualizado temas como la inmigración, la globalización, la ecología y la crítica social en forma de distopías elaboradas desde el marco de la ciencia ficción. El mundo hispánico no es ajeno a esos fenómenos que pueden ser muy atractivos en clases de español cargadas de sentido.
Bridging the gap between English in and outside school: Relevance in relation to the new English curriculum and in-depth learning
Pia Sundqvist
13:15-14:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
As a newcomer to Norway – I started working here in 2018 – “fagfornyelsen” was one of the first words I picked up. Since then, I have curiously observed how the teaching and learning of English has been discussed by scholars, teachers, student teachers, and students in schools. The new curriculum has been a prominent part of these discussions, not least because it highlights the relevance of teaching practices that bridge the gap between learning English informally outside school (Extramural English) and learning English formally in the classroom. In my presentation, I will address the topic of gap bridging activities in L2 English classrooms, and how they may contribute to in-depth learning.
Å jobbe tverrfaglige mot endring for bærekraft: Utfordringer og muligheter
Alfreo Jornet Gil
13:15-14:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
I dette foredraget presenterer vi erfaringer fra prosjektet Science Education for Action and Engagement towards Sustainability (SEAS). Prosjektet er et samarbeid mellom ILS, Kuben VGS, og andre aktører i lokale samfunnet rettet mot å skape koblinger mellom undervisning og endring i lokale samfunnet, med fokus på bærekraft og medborgeskap. Vi reflekterer over utfordringer og muligheter som dukker opp når det gjelder samarbeid på tvers av fag, mellom lærere og skoleledere, og mellom skolen og andre aktører utenfor skolen
Fra mitt arbeid med georadaren Rimfax
Professor Svein-Erik Hamran
14:15-15:00: Fysikkbygningen, Store fysiske auditorium (Andvendt teknologi)
BESKRIVELSE MANGLER
Koronavirus SARS Cov-2: immunologisk forskning på vaksiner og behandling av COVID-19
Professor Finn-Eirik Johansen
14:15-15:00: Kristine Bonnevies hus, Auditorium 1 (Biologi)
BESKRIVELSE MANGLER
Om verdien av å forvirre egne studenter
Universitetslektor Daniel Leunbach
14:15-15:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 5 (Informasjonsteknologi, Samfunnskunnskap)
Kreativ problemløsning topper listen over ferdigheter som vil være kritisk viktige i fremtidens arbeidsliv. I dette foredraget vil vi forsøke å svare på fire spørsmål sammen: 1) Hva er kreativ problemløsning? 2) Hvorfor er det så viktig? 3) Hvorfor er det så vanskelig? 4) Hva kan undervisere gjøre for å fremme utviklingen av kreative problemløsningsferdigheter?
Simulering av brettspillstrategi
Stipendiat Andreas Nakkerud
14:15-15:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 1 (Matematikk)
Mange av de mest populære brettspillene har et element av flaks, gjerne tilført gjennom terningkast. Andreas viser hvordan vi kan bruke programmering, statistikk og simulering til å finne gode strategier for kjente og kjære spill som Yatzy og Risk.
Symmetri
Førsteamanuensis Arne B. Sletsjøe
14:15-15:00: Vilhelm Bjerknes hus, Auditorium 4 (Matematikk)
En måte å beskrive geometriske objekter er gjennom deres symmetrier. Sophus Lie var en foregangsmann på dette området, men også Niels Henrik Abel benyttet seg av symmetri-betraktninger i noen av sine mest berømte arbeider.
"Tolk disse runene rett." Om å utforske gamle og nye runefunn – ekte og falske.
Førsteamanuensis Kristel Zilmer
14:15-15:00: Digitalt, Zoom/Teams (Norsk, Samfunnskunnskap)
Runene er det eldste alfabetet i Norden. Skriften ble brukt til å risse inn korte tekster på blant annet stein, bein, tre og metall. Runene gikk ut av aktiv bruk mot slutten av middelalderen, men fortsetter å fascinere mange den dag i dag. Kristel Zilmer er førsteamanuensis i runologi ved Kulturhistorisk museum og ser i dette foredraget på runeinnskrifter fra ulike perioder - både gamle og helt ferske funn - i et kildekritisk lys.
Halloween/Allehelgensdag – hybride helligdager
Førsteamanuensis Birgitte Lerheim
14:15-15:00: Domus Theologica, Auditorium U40 (Religion)
I denne forelesningen tar Birgitte Lerheim deg med gjennom historiske og aktuelle markeringer av minnet om de døde. De folkelige halloweenfeiringen og den kirkelige allehelgensfeiringen har sammenfallende røtter som involverer både skrekk og trygghet, lys og mørke - og som alle høytider har de kommersielle innslag.
Fabelaktige dyr - jernalderens mytologiske verden (oppdatert tittel kommer)
Museumslektor Kathy Elliott
14:15-15:00: Digitalt, Zoom/Teams (Samfunnskunnskap)
Utstillingen "Fabelaktige dyr i jernalder og vikingtid" inviterer til en magisk reise tilbake til fortidens Skandinavia da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like skarpt som nå. Forholdet til dyrenes verden preget folks tro og forestillinger og påvirket de vakre tingene de skapte, brukte og hadde rundt seg. Utstillingen setter disse vakre ting i fokus; utsøkte smykker, våpen og rituelle gjenstander utsmykket med tidens dyreornamentikk. Utstillingen åpner oktober i Historisk musuem, Tullinløkka.
Kan stater stoppe vold mot kvinner?
Francesca R. Jensenius
14:15-15:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap)
Inntil nylig gjorde stater lite for å redusere vold mot kvinner. Tvert imot var det mange steder der man slapp straff for voldtekt om man giftet seg med offeret eller der drap av familiemedlemmer ble unnskyldt med at man "beskyttet familiens ære." De siste tiårene har stadig flere land kriminalisert ulike typer vold. Men hvor effektivt er egentlig dette? I denne forelesningen ser vi på utviklingen i lovverk rundt om i verden og noen av utfordringene stater står overfor i kampen mot vold mot kvinner. ?
Hvordan brukes teknologi for å få flere til å delta i samtaler?
Professor Ingvill Rasmussen og Forsker Ole Smørdal
14:15-15:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Forskningsprosjektet "Digitale Dialoger" jobber sammen med lærere for å utvikle pedagogiske praksiser hvor basert på to ulike forskningsbaserte ressurser: 1) ´Thinking Together´ programmet utviklet ved Universitetet i Cambridge, og 2) Samtavla som er utviklet ved Universitetet i Oslo i samarbeid med lærere. Samtavla er et fritt tilgjengelig sosialt media hvor elevene kan dele meldinger (blogger) i et lukket rom. Læreren kan veksle mellom ulike former for deltagelse og trekke veksler på individuelle bidrag og/eller grupper. Dette gir en ulik teknologisk støtte til å få flere med i en felles samtale, for som vi alle vet så er det ofte de samme som er aktive i samtaler. Lærerne som bruker Samtavla.no jobber med å bruke elevenes bidrag fra bloggene i de muntlige samtalene for å videreutvikle forståelse i fagene. I presentasjonen vil vi demonstrere de forskningsbaserte ressursene og drøfte funn fra forskningsprosjektet.
Kunnskapsarbeidets rolle i skolebaserte utviklingsprosjekter
Hege Yvonne Hermansen
14:15-15:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Skolebaserte utviklingsprosjekter er blitt en etablert tilnærming for å videreutvikle undervisningspraksiser i norsk skole. Slike prosjekter kjennetegnes av at nye ressurser til bruk i undervisningen blir introdusert på en skole (f.eks. nye vurderingsformer, reviderte læreplaner, strategier for leseopplæring), og at lærerkollegiet i fellesskap skal tilpasse disse ressursene til lokalt bruk. Denne forelesningen setter søkelys på slike prosjekter som en form for kunnskapsarbeid. Et hovedpoeng er at slikt kunnskapsarbeid er avgjørende for videreutvikling og kvalitetssikring av lærerprofesjonens kunnskapsbase, og ivaretakelse av læreres kollektive autonomi