Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Naturen og mennesket
09:15-10:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Steinaldermenneskets verden: Dyr som mat for tanken
Bergkunsten gir oss mulighet til å trenge inn i steinaldermenneskets tenkemåter. Grunnmotivene fra siste årtusen av eldre steinalder, ca. 5000–4000 f.Kr, viser at menneskene rettet tankene mot de store hjortedyrene, og var opptatt av de store flokkene. Det er nærliggende å anta at dette var jaktmagi, som handlet om å lokke til seg byttedyr for overlevelsens skyld. Men eldre steinalders mennesker var absolutt ikke avhengig av store byttedyr for overlevelse; de spiste riktignok storviltkjøtt til fest, men levde til daglig av fisk. Foredraget viser at store dyr ikke bare var gode å spise, de var gode å tenke med. Dyr var mat for tanken.
Foreleser: Førsteamanuensis Ingrid Fuglestvedt
Del 2: Naturens historie: fra samtalepartner til taus ressurs
En av middelalderens mest populære sjangere var bestiariene, bøker der dyrene snakket sammen om moralske spørsmål. I løpet av 1500- og 1600-tallet sluttet menneskene nesten helt å høre etter. Hva skjedde? Hvor ble de av, dyrenes stemmer – og hva var det de engang hadde hatt å lære bort?
Foreleser: Professor Erling Sandmo
Migrasjon og mobilitet
10:15-11:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Mobilitet og migrasjon i steinalderen
Migrasjon og dens sosiale konsekvenser har fått fornyet oppmerksomhet innen arkeologien. Årsaken er helt nye muligheter til å bestemme forhistoriske menneskers genetiske kode som viser at folk var mer mobile enn arkeologer har trodd. Den nye kunnskapen har ført til en høylytt debatt blant arkeologer om hvordan forhistorisk mobilitet artet seg, og hva den betydde for forhistoriske samfunn. Den arkeologiske debatten har slående likhetstrekk med debatter om migrasjon, flukt og identitet i dag. Dette illustrerer at vitenskapelig arbeid påvirkes av våres moderne diskurser, og viser samtidig hvor stor relevans historisk og arkeologisk forskning har for vårt samfunn i dag.
Foreleser: Stipendiat Knut Ivar Austvoll
Del 2: Norsk utvandring til Latin-Amerika
Norge var fram til 1950-tallet ett av landene med flest utvandrere i forhold til folketall. Nesten en million nordmenn emigrerte, og noen av dem fant veien til latinamerikanske land. Deres brev, dagbøker og memoarer kaster lys over årsakene til at de dro og erfaringene de gjorde seg på et nytt kontinent.
Foreleser: Professor Steinar Sæther
Kildebruk i undervisningsopplegg: Dybde og lange linjer med norgeshistorie.no
Faglig leder Ellen Cathrine Lund
11:15-12:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Hvordan bruke nettstedet norgeshistorie.no som en ressurs i undervisningen.
Det serveres lunsj i auditoriet frå 12:15–13:00.
Kjønnsroller og samfunnsutvikling
13:15-14:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Velferdsstaten fra vugge til grav i tre generasjoner
Hva har samfunnsmodellen å si for hvordan vi lever våre liv? Skaper den frihet, eller er den en tvangstrøye? I moderne norsk historie står velferdsstaten sentralt. Norge har gradvis fått omfattende ordninger som følger innbyggerne fra vugge til grav. Hva gjør dette med oss, og mulighetene våre? I foredraget bruker jeg historiene til min oldemor, mormor og mor for å vise hvordan store, nasjonale endringer griper inn i livene våre, med dramatiske konsekvenser. Deres erfaringer er fortellingen om det moderne Norge.
Foreleser: Førsteamanuensis Sunniva Engh
Del 2: Vikingtidens kvinner og menn
Forståelse av kjønn og hva som anses som «riktig» for menn og kvinner, slik som valg av yrke, klesdrakt og oppførsel, er i stadig endring. Men hvordan var det i vikingtiden? Fra fremstillinger av vikingtiden er det fort gjort å få inntrykk av at menn kunne fylle langt flere roller enn kvinner. Foredraget vil vise at både arkeologien og nyere forskning på skriftlige kilder gir et mer nyansert bilde av vikingtidssamfunnet hvor kvinner og menn i større grad kunne være involvert i de samme aktivitetene og ha overlappende roller og funksjoner i samfunnet.
Foreleser: Gjennomføringsstipendiat Marianne Moen
Antikkens samfunn
14:15-15:00: Sophus Bugges hus, Auditorium 3 (Arkeologi, Historie)
Del 1: Kalydon – en arkeologisk omtolkning av en antikk bys historie
Pågående utgravninger i den antikke byen Kalydon i Hellas gir et sjeldent innblikk i hverdagslivet til mennesker som levde for over 2000 år siden. Arkeologene har nylig avsluttet utgravningene av et hus som ble ødelagt av jordskjelv. De er også i ferd med å kartlegge byens utvikling ved hjelp av 3D-skanning, og er nå i ferd med å danne seg et bilde av hvordan byen endret seg med skiftende politiske, sosiale og økonomiske forhold.
Foreleser: Førsteamanuensis Søren Handberg
Del 2: Mot den mørke middelalder? Byutvikling i det østlige Middelhav mellom antikken og bysantinsk middelalder
Den gresk-romerske antikken er karakterisert av mange, store og regelmessige byer som stod i tett kontakt med hverandre. Men hva skjer når arabernes ekspansjon på 600 og 700-tallet e.Kr. skaper et utrygt Middelhav og mer enn halverer det østromerske, bysantinske riket? Festningsbyen Kastro Apalirou på Naxos, der norske arkeologer har arbeidet siden 2010, gir et unikt bilde av et samfunn under press, men også av et samfunn som var vesentlig mindre og mer fattigslig enn byene noen hundre år tidligere.
Foreleser: Førsteamanuensis Knut Ødegård