Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Jeanne d`Arc som politisk symbol
Førsteamanuensis Kjerstin Aukrust
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Fransk, Historie)
I år er det 100 år siden Jeanne d’Arc, ungjenta som brøt den engelske beleiringen av byen Orléans i 1429, ble kanonisert. Hun er i dag Frankrikes mest kjente helgen og et bilde på fransk nasjonalfølelse og kjærlighet for fedrelandet. Både venstre- og høyresiden har forsøkt å gjøre henne til sitt eget ikon, og i dag mener mange at hun nærmest har blitt kidnappet av ytre høyre. I dette foredraget skal vi se nærmere på hvordan Jeanne d’Arc har blitt brukt som symbol av ulike aktører i fransk politikk opp gjennom historien, og hvilken rolle hun spiller i dag.
Bolk 1.1: Mat og miljø
Professor Dominik Collet og Professor Per Ditlef Fredriksen
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
1) History & Environment - Hot topics and perspectives. As today’s ecological crisis is accelerating, historians revisit the past for answers. How did we get into the current mess? How did earlier societies adapt to changing environments? Can we learn from them? This talk will present an overview of the growing research-area of “environmental history” – a field that is entering both academic history and the school curriculum. It will introduce recent findings on the histories of climate, waste, disasters and – of course – epidemics. It will also sketch some conceptual framings to re-think history from an environmental perspective. 2) Mat og miljø i jernalderen. Hva spiste folk til daglig i jernalderen i Skandinavia? Og hvordan løste de utfordringene med nok tilgang til mat gjennom klimaendringer, epidemi, politisk uro og samfunnskollaps? I løpet av tusenåret fra romertiden til vikingtiden endret mattradisjoner seg i takt med klima- og miljøforandringer og endringer i skjøre og sårbare handelsnettverk. Hvordan så hverdagen ut?
Bolk 1.2: Mat og miljø
Professor Hilde Sandvik og Seniorrådgiver Ellen Cathrine Lund
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
1) Saltmat og søtmat - Da maten kostet mer enn den smakte. Å være bonde, fisker, husmann og slusk - norske gårder har gjennom historien vært så små at kombinasjonsbruk har vært nødvendig. I Norge har korn vært en viktig næringskilde, men landet var aldri selvberget med korn. Bare tre prosent av arealet i landet kan brukes til åker. Avlingene på disse åkrene var små før det moderne jordbruket. Ett kilo såkorn ga maksimalt fem til sju kilo avling frem til 1800-tallet. Husdyrene var også mindre enn i dag, og det var så lite fôr at kyrne som regel bare ble melket om sommeren. Hvordan utnyttet folk maten de produserte og hvordan var matproduksjonen organisert i perioden 1500-1800? 2) Podkast om mat og miljø. Norgeshistorie.no har laget en podkastserie om mat og miljø. Hvordan kan den brukes i undervisningen?
Bolk 2.1: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet: En farlig ideologisk interaksjon. Høyrekonservatisme, høyreradikalisme og fascisme mellom krigene
Førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
Den generelle oppfatningen om at mellomkrigstiden var «fascismeepoken» må nyanseres. Fascismens ideologi hadde stor innflytelse i Europa og inspirerte både det italienske og det tyske regimet, men fascistiske bevegelser og partier utenfor Italias og Tysklands grenser hadde en veldig begrenset makt. To andre politiske ideologier stod imidlertid for den autoritære vendingen på det europeiske kontinentet mellom krigene, nemlig høyrekonservatisme og høyreradikalisme. Denne presentasjonen vil ta for seg ideologiske forskjeller og likheter mellom høyrekonservatisme, høyreradikalisme og fascisme i mellomkrigstiden, og hvordan interaksjon mellom aktører fra disse ulike tankeretninger, eller manglende interaksjon, hadde konsekvenser for den politiske utviklingen i Europa frem til andre verdenskrig.
Bolk 2.2: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet: Folk, folkemord, forsoning
Professor Kim Christian Priemel
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
Nasjonalismens voldsomme konsekvenser – og oppgjøringsstrategier i det lange 20. århundret. Konseptet «folk» spilte en sentral rolle i noen av det 20. århundrets største katastrofer: to verdenskriger og flere andre konflikter verden rundt, folkemord og tvangsmigrasjon av flere titalls millioner. Forsøkene på å definere hvem som hadde rett til å bo i et bestemt sted eller hvem hadde retten til livet i seg selv, viser en radikal biopolitisk tenkemåte. Den satte et absolutt skille mellom dem som tilhørte «folket» og dem som ikke gjorde det. Hvordan var det mulig å gjøre opp etter den slags massekriminalitet – eller var det stort sett umulig? Hvilke strategier har postkonflikt-samfunn valgt og hvordan kan de vurderes historisk?
Bolk 2.3: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer
Professor Hanne Hagtvedt Vik
13:15-14:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer. Da Kong Harald åpnet Sametinget i oktober 1997, brukte han formuleringer som ville vært utenkelige få år tidligere. Han snakket om «territoriet» og at dette hadde tilhørt «to folk», noe som reflekterte en ny forståelse av norsk og samisk historie og knyttet an til begreper som var kjent fra folkeretten. Innlegget vil bygges rundt et utvalg norske og internasjonale kilder som kan brukes til historie- og samfunnsfagsoppgaver om nasjonsbygging og identitet fra andre verdenskrig til i dag. Foreleseren er professor i internasjonal historie og medlem av juryen i Konkurransen Unge Forskere som arrangeres av Norges Forskningsråd. I konkurransen ser hun årlig mange gode essay skrevet av unge i videregående skole. Hun vil i innlegget foreslå noen typer oppgaver hun ønsker seg at elever blir utfordret til å skrive for å forberede seg til studier ved universitetet.