Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Har Europa en historie før Europa?
Førsteamanuensis Line Cecilie Engh
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Idéhistorie, Samfunnskunnskap)
I antikken og middelalderen var Europa kun en litt uklar geografisk betegnelse som ikke innebar forestillinger om en egen sivilisasjon eller en politisk enhet. Først etter det 17. århundre ble Europa oppdaget, eller «oppfunnet», som en ide om et kulturelt og historisk fellesskap. Samtidig er europeisk identitet tett knyttet til de førmoderne periodene: antikken og middelalderen. Særlig har historikere i det 20. århundre lansert tesen om at Europa tok form både som realitet og som representasjon i middelalderen. Spørsmålet om Europa har en historie før Europa (før 1600) berører debatten om hvorvidt Europa eksisterer overhode. Gjennom en undersøkelse av middelalderkart, av indre og ytre ekspansjoner, konflikter og korstog og av betydningen av Benedikts klosterregel, vil vi diskutere hvorvidt Europa kan kalles et historisk fellesskap.
Arven fra Den hellige Birgitta. Kvinner, politikk og reformtanker i renessansens Italia.
Professor Unn Falkeid
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Idéhistorie, Samfunnskunnskap)
Europeiske og amerikanske forskere har nylig oppdaget det uvanlige oppsvinget av kvinnelige forfattere og filosofer i det tidligmoderne Italia, et antall som langt overskrider kvinnelige forfattere i andre land i renessansen. I den samme perioden sirkulerte forfatterskapet til Den Hellige Birgitta av Sverige rundt om i Italia. Latinske manuskripter av Birgittas Himmelska uppenbarelser ble kopiert i italienske skriptorier, oversatt til italiensk folkespråk, inkorporert i ulike boksamlinger, og trykket i latinske og italienske utgaver. Foredraget består av en kort presentasjon av et internasjonalt pågående forskningsprosjekt som har til hensikten å undersøke arven fra Birgittas omfattende litterære produksjon og dens mulige innflytelse på kvinnelige forfattere i renessansens Italia.
Menneske og natur i antropocen: et humanistisk perspektiv
Universitetslektor Anne Helness
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Idéhistorie, Samfunnskunnskap)
De seneste årene har det vært tatt til orde for at antropocen innebærer en planetarisk vending i humaniora. Antropocen er vedtatt som geologisk epoke av IUGS (Internasjonal Union of Geological Sciences) i 2018, og geologene anser at antropocen begynner ca.1950. Tradisjonelt har idéhistoriske epokebetegnelser vært knyttet til kulturelle fenomener. Kan en geologisk epoke fungere for oss? Før IUGS fattet sitt vedtak hadde ulike naturvitere lansert ulike forslag til når antropocen begynte - og en rekke av disse forslagene gir mer mening for idéhistoriske lesninger av endringer i forholdet mellom menneske og natur enn 1950 gjør. Jeg skal i denne forelesningen se på hvordan vi kan anvende antropocen som idéhistorisk/humanistisk epokebegrep med eksempler knyttet til tidligmoderne reaksjoner på samtidens klimaendringer.