Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Kva er vitsen med nynorsk?
Professor Sverre Stausland Johnsen
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk)
Elevar, lærarar og andre i samfunnet spør seg ofte kva vitsen er med å ha og læra nynorsk. Eit av dei opphavlege hovudargumenta for nynorsk var nasjonalt: Eit norsk folk treng eit norsk språk. I dag torer få å bruka dette argumentet, sidan nasjonalisme no ofte vert knytt til noko negativt. Det vanlegaste argumentet for nynorsk no er at det er meir «naturleg» for dialektbrukarar å skriva nynorsk. Men folk flest tykkjer ikkje det er «unaturleg» å skriva bokmål. Det sterkaste argumentet for nynorsk er framleis det nasjonale, og det går fint å vera glad i det norske på ein positiv måte. Det ser me til dømes på 17. mai og i sportssamanhengar.
Lærerrespons på skriving i grunnskolen. Forståelse, effekt – og bedring?
Professor Ingebjørg Tonne
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 4 (Norsk)
Lærere gir mye god respons på elevtekster i norsk skole. Men det kan se ut til at den gode og klare responsen de gir, ofte er knyttet til innhold, sjangerkrav eller rettskriving. Denne forelesninga handler om setningene til elevene, altså syntaks. Undersøkelsen som forelesningen bygger på, er foretatt på et utvalg elevtekster med tilhørende lærerrespons, fra skriveprosjektet Normprosjektet - http://norm.skrivesenteret.no. Jeg har undersøkt hva slags respons lærerne gir på setningsoppbygging og setningskobling på elevtekster i 7. klasse. Og ser 7.klasseelevene ut til å forstå den syntaktiske lærerresponsen? Ja, hvordan forstår egentlig en 7. klassing meldinga «Skriv kortere setninger!» som læreren har skrevet i margen på elevteksten?
Hva kan diktningen bidra med i klimakampen?
Professor Sissel Furuseth
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk)
“Deprimerede klimaforskere opgiver videnskabens sprog - og taler til følelserne". Dette kunne vi lese i den danske avisen Information 26. april 2017. Forskere erkjenner fortvilt at rasjonelle argumenter ikke får folk til å endre sin (selv)destruktive miljøatferd. Er det da skjønnlitteraturen og den personlige essayistikken må komme på banen? Kan diktning berøre oss til handling, eller tilbyr den kun virkelighetsflukt? Forelesningen vil med utgangspunkt i et knippe norske samtidstekster drøfte litteraturens rolle i klimakampen.
Ulovlig kjærlighet og æresdrap i sagaene
Professor Jon Gunnar Jørgensen
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 4 (Norsk)
I Gisle Surssons saga møter vi en sagahelt som etterlever sagaenes gamle æreskodeks til punkt og prikke. Det begynner med at han tar livet av kjæresten til søsteren fordi han ikke er godkjent av familien. Selv om Gisle gjør alt riktig, fører det til ulykke og katastrofe, både for ham selv og familien. Riddersagaen om Tristram og Isond handler fra ende til annen om ulovlig kjærlighet. Men her er det helten som står i det ulovlige forholdet. Hva sier de to sagaene om kjærlighetens kår i Norden på 1200-tallet, da disse sagaene ble skrevet og lest?
Ibsen i praksis - digitale tilnærminger
Professor Frode Helland, leder for Senter for Ibsen-studier
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 7 (Norsk)
I forelesningen vil jeg gi en innføring i flere forskjelllige digitale forskningsverktøy utviklet ved Senter for Ibsen-studier. Hovedvekten vil ligger på den relasjonelle, hendelsesbaserte databasen IbsenStage (https://ibsenstage.hf.uio.no/), men også Ibsen-arkivet og Henrik Ibsens Skrifter på nett (HIS-e) vil bli beskrevet. Disse verktøyene gir nye muligheter for Ibsen-forskning og -formidling, også i skoleverket. De har også allerede ledet til viktige forskningspublikasjoner, så som Holledge et.al: A Global Doll’s House. Ibsen and Distant Visions (Palgrave Macmillan, 2016).