Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Hva hindrer internasjonalt samarbeid om klimaproblemet?
Stipendiat Ingrid Hjort
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Hva er det som kjennetegner klimaforandringer som samfunnsøkonomisk og globalt problem? Dette foredraget vil diskutere hvilke utfordringer som hindrer verdenssamfunnet fra å løse klimaproblemet. Hvert land er en selvstendig suveren stat som ingen global institusjon kan påtvinge reguleringer. Derfor må globale problemer løses gjennom frivillig samarbeid og avtaler mellom land. Men samarbeid er spesielt vanskelig å opprettholde når man ikke kan ekskludere de som ikke bidrar fra å nyte den felles gevinsten. Foredraget vil gi en innføring i sentrale begreper innen samfunnsøkonomi som fellesgoder, gratispassasjer, eksterne virkninger og fangens dilemma.
Koranskoler og historiske museer: Transnasjonal barneoppdragelse og - barndom blant barn i Oslo
Seniorrådgiver Ida Erstad
09:15-10:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnskunnskap, Sosialantropologi)
Media forteller historier om barn som ufrivillig etterlates av foreldrene på koranskoler utenfor Norge der de opplever mishandling og vold. Her presenteres en annen fortelling om utenlandsopphold som en del av barneoppdragelsen for barn som er født og oppvokst i Norge, der erfaringer fra foreldres eller besteforeldres hjemland former barns ressurser, fremtid og mobilitet i Norge. Spesiell oppmerksomhet vies til foreldres hårfine balanseganger gjennom barns utenlandsopphold, men også gjennom valg av skoler og fritidsaktiviteter - og hvordan endringer i tilhørighet og framtidsutsikter skjer her og nå.
Hva er en god by?
Professor Per Gunnar Røe
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnsgeografi, Samfunnskunnskap)
Byer blir stadig mer attraktive for turister og folk flest. Ny og spennende arkitektur, flotte uterom og et mangfold av serveringssteder og kulturtilbud gjør byen tiltrekkende for mange. Men er denne utviklingen til beste for alle? Hvem vinner og hvem taper når bykjernen og andre attraktive bydeler blir løftet opp? Foredraget handler om disse endringene i dagens vestlige storbyer og de sosiale implikasjonene. Oslo brukes som et eksempel.
Politisk endring
Førsteamanuensis Jan Erling Klausen
10:15-11:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Statsvitenskap)
Mange undersøkelser har vist at offentlig politikk vanligvis endres langsomt og skrittvis, derav begreper som «inkrementalisme» og «stiavhengighet». Men lange perioder preget av stabilitet eller langsom og gradvis endring kan noen ganger avløses av brå og omfattende endringer. Denne forelesningen skal diskutere teoretiske forklaringer på ulike endringsmønstre. Et viktig poeng er at store omveltninger stiller store krav til menneskelig rasjonalitet, fordi det blir vanskelig å overskue alle konsekvensene. Men fravær av endring kan føre til at gjeldende politikk kommer under økende press, og noen ganger kan dette utløse store og brå endringer.
Segregering og ulikhet i Oslo-skolen
Professor Marianne Nordli Hansen
11:15-12:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Sosiologi)
Oslo-skolen er sosialt segregert- skolesystemet adskiller systematisk elever fra Oslo øst og vest, elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn og elever på forskjellig prestasjonsnivå fra ungdomsskolen. Forelesningen tar opp spørsmål som: Hvorfor oppstår segregering, og hva er konsekvensene? Er det økende segregering i Oslo? Er segregering i skolen et samfunnsmessig eller demokratisk problem? Eller er alle skolene like gode, slik at hvilken skole man går på ikke har betydning? Finnes det skolepolitiske løsninger som kan bidra til endring?
Ulovlige karteller og tysting – bør kartellmedlemmer slippe straff?
Stipendiat Tyra Merker
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 3 (Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Kartellvirksomhet er ulovlig i de fleste land – og det med god grunn. Dersom bedrifter samarbeider om å sette høye priser fremfor å konkurrere mot hverandre, så taper samfunnet (og særlig forbrukere) på dette. Derfor har en rekke land innført såkalte lempningsordninger – det første kartellmedlemmet som tyster på sine medsammensvorne slipper all straff. Forelesningen forklarer hvorfor en slik ordning kan fungere og hvordan ordningen gagner samfunnet.
Hvordan går det med ungdom med ADHD når de blir voksne? Resultater fra en 20 års oppfølgingsstudie
Professor Merete Glenne Øie
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Psykologi, Samfunnskunnskap)
Barn og ungdom med ADHD har ofte vansker med selvregulering av tanker, følelser og atferd. Forelesningen vil ha fokus på hvordan man best mulig kan forstå og legge til rette for slike vansker slik at selvreguleringen styrkes og utvikling inn i voksne alder bedres. Foreleseren vil presentere data fra en undersøkelse hun har gjort hvor selvreguleringsfunksjoner hos en gruppe ungdom ble kartlagt da de var mellom 12-18 år, 13 år senere og 20 år senere da ungdommene var i 30 årene.
Utviklingen av krig og væpnet konflikt 1945--2017: Blir det fred på jord?
Førsteamanuensis Håvard Strand
12:15-13:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Statsvitenskap)
Krig og konflikt har klippekort på nyhetssendingene, og inntrykkene man sitter igjen med blir fort preget av de mest spektakulære hendelsene, som terroraksjoner og stormaktsdynamikk. Denne forelesningen tar et steg tilbake og ser på trendene i konfliktbildet over en 70-årsperiode. Etter at verdensfreden virket å være innen rekkevidde for ti år siden tok utviklingen en negativ retning i kjølvannet av den arabiske våren. Hvor står vi nå, sammenlignet med tidligere tider, og hva skal vi være oppmerksomme på framover?
Grenser mellom flørt og overgrep
Professor Svein Mossige
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Psykologi, Samfunnskunnskap)
Mange krenkelser og overgrep skjer mellom jevnaldrende ungdom. Både norske og internasjonale studier viser dette. Slike hendelser skjer gjerne i relasjoner hvor krenker og utsatt kjenner hverandre. Det kan dreie seg om nære venne- eller kjæresterelasjoner. Hva vet vi om dette? Hvor ofte skjer det? Hvilke konsekvenser kan det ha for den utsatte? Hvordan kan vi forstå hendelsen? Og kan den forebygges? Dette er spørsmål som vil bli belyst i forelesningen.
Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon på politisk betente felt
Professor Mette Andersson
13:15-14:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnskunnskap, Sosiologi)
Forelesningen er basert på en studie av formidling blant migrasjonsforskere. Akademia, politikk og media er felt med forskjellige regler for prestisje og kommunikasjon, og disse reglene kan lett blandes når forskere skriver i avisen, intervjues på TV, brukes som kilde av journalister, eller omtales av politikere i debatter på sosiale medier. Forskere har også selv ulike bilder av hvem de snakker til og av hvordan de blir oppfattet som forskere i ulike mediekanaler. Disse idealene påvirker deres valg av deltakelse og utforming av budskap i ulike kanaler.
Fører globalisering til økt økonomisk ulikhet?
Stipendiat Torje Hegna
14:15-15:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 2 (Samfunnsøkonomi, Samfunnskunnskap)
Etter noen turbulente politiske år med et omstridt presidentvalg i USA, en dramatisk avstemming om britisk medlemskap i EU og voksende nasjonalistiske bevegelser i Europa for øvrig kan det tyde på at verden har blitt mer proteksjonistisk og nasjonalistisk. En av drivkreftene bak dette er at de som allerede har minst føler at de ikke tar del i gevinstene fra globaliseringen og taper i forhold til de som allerede har mest. Men er det egentlig slik? Fører globalisering til økt økonomisk ulikhet?
Hva er medborgerskap?
Professor Kristian Stokke
14:15-15:00: Eilert Sundts hus, Auditorium 1 (Samfunnsgeografi, Samfunnskunnskap)
Medborgerskap har blitt et viktig tema i skolen og er et prioritert tverrfaglig tema i Utdanningsdirektoratets forslag til fornyet læreplanverk. Men hva betyr medborgerskap, hva er det som skaper og endrer medborgerskap og hvordan er medborgerskap geografisk? Denne forelesningen vil gi en kortfattet innføring i sentrale dimensjoner av medborgerskap - medlemskap, status, rettigheter og deltagelse - og diskutere hvordan disse kan brukes til å forstå hvordan medborgerskap er konstituert sosialt, politisk og geografisk.