Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Bolk 1.1: Mat og miljø
Professor Dominik Collet og Professor Per Ditlef Fredriksen
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
1) History & Environment - Hot topics and perspectives. As today’s ecological crisis is accelerating, historians revisit the past for answers. How did we get into the current mess? How did earlier societies adapt to changing environments? Can we learn from them? This talk will present an overview of the growing research-area of “environmental history” – a field that is entering both academic history and the school curriculum. It will introduce recent findings on the histories of climate, waste, disasters and – of course – epidemics. It will also sketch some conceptual framings to re-think history from an environmental perspective. 2) Mat og miljø i jernalderen. Hva spiste folk til daglig i jernalderen i Skandinavia? Og hvordan løste de utfordringene med nok tilgang til mat gjennom klimaendringer, epidemi, politisk uro og samfunnskollaps? I løpet av tusenåret fra romertiden til vikingtiden endret mattradisjoner seg i takt med klima- og miljøforandringer og endringer i skjøre og sårbare handelsnettverk. Hvordan så hverdagen ut?
Har Europa en historie før Europa?
Førsteamanuensis Line Cecilie Engh
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Idéhistorie, Samfunnskunnskap)
I antikken og middelalderen var Europa kun en litt uklar geografisk betegnelse som ikke innebar forestillinger om en egen sivilisasjon eller en politisk enhet. Først etter det 17. århundre ble Europa oppdaget, eller «oppfunnet», som en ide om et kulturelt og historisk fellesskap. Samtidig er europeisk identitet tett knyttet til de førmoderne periodene: antikken og middelalderen. Særlig har historikere i det 20. århundre lansert tesen om at Europa tok form både som realitet og som representasjon i middelalderen. Spørsmålet om Europa har en historie før Europa (før 1600) berører debatten om hvorvidt Europa eksisterer overhode. Gjennom en undersøkelse av middelalderkart, av indre og ytre ekspansjoner, konflikter og korstog og av betydningen av Benedikts klosterregel, vil vi diskutere hvorvidt Europa kan kalles et historisk fellesskap.
Koronakrisen - et økonomisk perspektiv
Steinar Holden
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Matematikk, Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Hvilke virkninger har koronaepidemien hatt på norsk økonomi, både direkte konsekvenser av epidemien og konsekvenser av de tiltak som myndighetene har iverksatt, i Norge så vel som i andre land.
Talking about immigration – ‘Black Pete’, Brexit and the Mohammed cartoons
Lektor Iris Beau Segers
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Mediefag, Samfunnskunnskap)
In this lecture, I will explore the issue of free speech in relation to the ‘immigration debate’ in three countries: Norway, the Netherlands, and the United Kingdom. In particular, I will explore the tension between ‘unlimited’ free speech and a non-discriminatory public sphere through the lens of three cases: the Dutch ‘Black Pete’ discussion related to an annual children’s holiday, minorities’ experiences of everyday forms of racism in light of Brexit, and the Norwegian public discussion about the Mohammed cartoons in 2006. In an interactive lecture, we will explore the following questions together. How do liberal, Western societies discuss controversial topics related to immigration? What kinds of voices are heard in the public debate, and which ones are marginalized and silenced? Finally, how do societal debates about immigration feed into power dynamics between majority and minority populations?
Tverrfaglighet norsk og samfunnsfagene, digital kompetanse og utforsking
Gjennomføringsstipendiat Heidi Karlsen
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Norsk, Samfunnskunnskap)
Hva slags muligheter kommer med store digitale korpus som Nasjonalbibliotekets Bokhylla? Har vi nærmest hele vår kulturhistorie et tastetrykk unna? Analyse av omtrent sju tusen bøker i Bokhylla fra 1830 til 1880 vitner om at spørsmålet om hva en kvinne er og bør være i økende grad tematiseres på tvers av sjangre. Diskursen i det digitaliserte materialet viser at påstander om kvinnens naturlige plass i hjemmet er gjensidig forbundet med påstander om behov for dannelse og åndelig frihet for kvinnen. Med utgangspunkt i denne forskningen vil Heidi Karlsen, gjennomføringsstipendiat og tidligere lærer i videregående, drøfte sammen med lærerne om digitaliseringen gir nye muligheter for elever til å styrke sin digitale kompetanse og samtidig jobbe tverrfaglig og utforskende (i tråd med idealet i fagfornyelsen).
Alternative muslimer
Førsteamanuensis Cecilie Endresen
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Religion, Samfunnskunnskap)
En del muslimer drikker alkohol, tror på UFO-er, eller driver med yoga eller homokamp. Verden over finner vi muslimer som strides om hva islam er og bør være, men normative og essensialiserende fremstillinger av islam og et mindretall av «hypersynlige» muslimer får mest oppmerksomhet. De mange muslimene som utfordrer etablerte religiøse kategorier og forstår religionen annerledes, får gjerne intetsigende merkelapper som «kulturelle», «sekulære» eller «moderate». Fersk forskning på bl.a. «skap-muslimer» og «New Age-muslimer» illustrerer hvordan muslimer forstår religionen på sin egen måte og hvordan faktorer som globalisering og migrasjon påvirker individuelle tilnærminger til religion i det 21. århundre. Presentasjonen er en del av forskningsprosjektet Mobile Muslims and Invisible Islam på Religionsvitenskap.
Hvor går Russland? Årene 2019 – 2020 i perspektiv
Professor Geir Flikke
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Russisk, Samfunnskunnskap)
Perioden 2019 - 2020 har vært preget av store endringer i Russlands politiske system, og i samfunnet for øvrig. Den 15. januar 2020 varslet Vladimir Putin omfattende endringer i Russlands statsforfatning. I henhold til Russlands president, som de facto har vært statsoverhode siden 2000, skulle makten fordeles jevnere internt i den utøvende makt. I prossessen etterpå benyttet Dumaen seg imidlertid av muligheten til å nullstille Putins tidligere presidentperioder, noe som gjør det mulig for presidenten å sitte frem til 2036. Pandemien påvirket imidlertid planene om en rådgivende folkeavstemning over grunnlovsendringene, og gjennomføringen av folkeavstemningen er blitt kritisert av nasjonale NGOer. Feiringen av 75-årsdagen for den store fedrelandskrigen ble avlyst, og det er uvisst om endringene blir en seiersparade for Putin. I august dannet det seg en folkebevegelse mot Lukasjenka og valgfusk. Kreml ble stilt overfor betydelige dilemmaer: Hviterussland er ikke lenger et autoritært utstillingsvindu mot Vest. I denne forelesningen tar jeg et dypdykk i russisk politikk og forsøker å besvare spørsmålet: Hvor går Russland? Er Putins posisjon så ubestridelig som den kan synes? Hva betyr protestene mot Putin for landets fremtid?
Hvem skal arve hytta? Og hvorfor?
Marianne Lien
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Hytter er til både glede og besvær, og mange blir uvenner i forbindelse med arv. Hvorfor vekker hytta så sterke følelser?  Denne forelesningen viser hvordan hytta kan gi innsikt i slektskap og familie, og at folks rettferdighetsoppfatning ikke alltid samsvarer med norsk arverett. For noen er hytta et investeringsobjekt, for andre er den nesten et familiemedlem.  Gjennom hytte-eksempler viser vi hvordan kulturelle verdier og normer virker sammen med lover og markedsmekanismer, men ikke kan reduseres til disse.
Hvor vanlig er kriminalitet?
Torbjørn Skardhamar
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Mange har gjort noe ulovlig en gang, men det var kanskje ett unntakstilfelle. Langt færre personen bryter loven regelmessig, men noen gjør det veldig ofte. Men hvor mange er det av hver type, egentlig? Og hvor mange får en straffereaksjon mot seg i løpet av livet? For de som begår mye; er det spesialiserte på én ting eller er de generalister? Dette foredraget vil gi noen svar på slike spørsmål, basert på data fra straffesaksregistrene.
Bolk 1.2: Mat og miljø
Professor Hilde Sandvik og Seniorrådgiver Ellen Cathrine Lund
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
1) Saltmat og søtmat - Da maten kostet mer enn den smakte. Å være bonde, fisker, husmann og slusk - norske gårder har gjennom historien vært så små at kombinasjonsbruk har vært nødvendig. I Norge har korn vært en viktig næringskilde, men landet var aldri selvberget med korn. Bare tre prosent av arealet i landet kan brukes til åker. Avlingene på disse åkrene var små før det moderne jordbruket. Ett kilo såkorn ga maksimalt fem til sju kilo avling frem til 1800-tallet. Husdyrene var også mindre enn i dag, og det var så lite fôr at kyrne som regel bare ble melket om sommeren. Hvordan utnyttet folk maten de produserte og hvordan var matproduksjonen organisert i perioden 1500-1800? 2) Podkast om mat og miljø. Norgeshistorie.no har laget en podkastserie om mat og miljø. Hvordan kan den brukes i undervisningen?
Arven fra Den hellige Birgitta. Kvinner, politikk og reformtanker i renessansens Italia.
Professor Unn Falkeid
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Idéhistorie, Samfunnskunnskap)
Europeiske og amerikanske forskere har nylig oppdaget det uvanlige oppsvinget av kvinnelige forfattere og filosofer i det tidligmoderne Italia, et antall som langt overskrider kvinnelige forfattere i andre land i renessansen. I den samme perioden sirkulerte forfatterskapet til Den Hellige Birgitta av Sverige rundt om i Italia. Latinske manuskripter av Birgittas Himmelska uppenbarelser ble kopiert i italienske skriptorier, oversatt til italiensk folkespråk, inkorporert i ulike boksamlinger, og trykket i latinske og italienske utgaver. Foredraget består av en kort presentasjon av et internasjonalt pågående forskningsprosjekt som har til hensikten å undersøke arven fra Birgittas omfattende litterære produksjon og dens mulige innflytelse på kvinnelige forfattere i renessansens Italia.
Tibetanske buddhisters naturforståelse og klimaendringer i Himalaya
Professor Hanna Havnevik
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Religion, Samfunnskunnskap)
Det tibetanske platået har verdens tredje største reservoar av is og er utspringet til ti av de største elvene i Asia. Klimaendringer fører til nedsmelting av titusener av isbreer som kan føre til styrtflommer (jøkulhlaup) og jordskred som truer, ikke bare sårbare høyfjellslandsbyer i Himalaya, men også livsgrunnlaget til 1,3 milliard mennesker som bor lenger sør. Basert på feltarbeid i høyfjellslandbyer i Himalaya (over 3000 meters høyde) formidles inntrykk om klimatilpasninger på «verdens tak». Hvordan forstår buddhister landskapet; er landskapet hellig? Hvordan reagerer folk på global oppvarming og naturkatastrofer? Hvordan beskytter de landsbyer og dyreliv? Og hvordan lærer barna å respektere naturen? Det blir lysbildeforedrag.
Demokrati: Hva er det og hvordan måler vi det?
Carl Henrik Knutsen
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Demokrati er et omdiskutert begrep, og det finnes mange måter å definere og måle demokrati på. I denne forelesningen vil Carl Henrik Knutsen diskutere noen av de vanligste demokratidefinisjonene, og forskjellene mellom dem, før han vil presentere et nytt og omfattende prosjekt (V-Dem) for å måle demokrati på ulike måter. Til slutt vil Knutsen bruke nye data fra dette prosjektet til å diskutere demokratiets historie, globalt, fra den franske revolusjonen i 1789 og frem til vår tid.
Julen som massritual: Disneys julekavalkade
Bjørn Schiermer Andersen
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Hvert år, på samme tid 24. desember samles millioner av skandinaver foran skjermen for å se Disneys Julekavalkade. I dette foredrag undersøker jeg hvorfor: Hva skal dette ritual egentlig til for? Hva får man ut av det? Hvordan utføres det? Hvilke måter ser man på? Og hva betyr teknologi og sosiale medier i det hele tatt for vår idé om julen som en festtid.  
Selvskading, ungdomstidens utfordringer og digitale arenaer
Line Indrevoll Stänicke
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Dette foredraget tar for seg forskning på selvskading, og relateres spesielt til utviklingspsykologiske utfordringer i ungdomstiden og bruk av digitale arenaer. Stänicke viser til resultater fra egen forskning på ungdoms opplevelse av selvskading og deres ulike veier inn og ut av selvskade. Selvskade diskuteres som en måte å håndtere og kontrollere vanskelige følelser på, men også som en måte å uttrykke og dele noe som kjennes overveldende og umulig å sette ord på.
Bolk 2.1: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet: En farlig ideologisk interaksjon. Høyrekonservatisme, høyreradikalisme og fascisme mellom krigene
Førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
Den generelle oppfatningen om at mellomkrigstiden var «fascismeepoken» må nyanseres. Fascismens ideologi hadde stor innflytelse i Europa og inspirerte både det italienske og det tyske regimet, men fascistiske bevegelser og partier utenfor Italias og Tysklands grenser hadde en veldig begrenset makt. To andre politiske ideologier stod imidlertid for den autoritære vendingen på det europeiske kontinentet mellom krigene, nemlig høyrekonservatisme og høyreradikalisme. Denne presentasjonen vil ta for seg ideologiske forskjeller og likheter mellom høyrekonservatisme, høyreradikalisme og fascisme i mellomkrigstiden, og hvordan interaksjon mellom aktører fra disse ulike tankeretninger, eller manglende interaksjon, hadde konsekvenser for den politiske utviklingen i Europa frem til andre verdenskrig.
Menneske og natur i antropocen: et humanistisk perspektiv
Universitetslektor Anne Helness
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Idéhistorie, Samfunnskunnskap)
De seneste årene har det vært tatt til orde for at antropocen innebærer en planetarisk vending i humaniora. Antropocen er vedtatt som geologisk epoke av IUGS (Internasjonal Union of Geological Sciences) i 2018, og geologene anser at antropocen begynner ca.1950. Tradisjonelt har idéhistoriske epokebetegnelser vært knyttet til kulturelle fenomener. Kan en geologisk epoke fungere for oss? Før IUGS fattet sitt vedtak hadde ulike naturvitere lansert ulike forslag til når antropocen begynte - og en rekke av disse forslagene gir mer mening for idéhistoriske lesninger av endringer i forholdet mellom menneske og natur enn 1950 gjør. Jeg skal i denne forelesningen se på hvordan vi kan anvende antropocen som idéhistorisk/humanistisk epokebegrep med eksempler knyttet til tidligmoderne reaksjoner på samtidens klimaendringer.
Skattlegging av naturressurser
Ragnhild Schreiner
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Matematikk, Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
Med en aldrende befolkning og et ønske om et bedre velferdstilbud i fremtiden, har staten et økende behov for inntekter. Økte inntekter kan også bli nødvendig for å styrke offentlige finanser i årene etter Covid-19. Samtidig har andelen av befolkningen som er i arbeid falt det siste tiåret, og kapital flyter enda lettere enn før mellom landegrenser. Immobile skattegrunnlag, som naturressurser, bør derfor utgjør en større andel av skattegrunnlaget i fremtiden. Hva er grunnrente og grunnrenteskatt? Og hvordan kan slike skatter bidra til å bedre offentlige finanser i årene fremover?
Verden i håndflaten: Hvordan smartmobilen forandret verden
Thomas Hylland Eriksen
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
I løpet av mindre enn femten år har smarttelefonen forandret livet, og livet har forandret smarttelefonen. Disse dingsene er blitt uunnværlige og allestedsnærværende. Og de er naturligvis ikke telefoner, men multimediamaskiner. Har de gjort verden til et helt annet sted og forandret den menneskelige tilværelse dramatisk, eller har de tvert imot bidratt til å forsterke tendenser som har vært der hele tiden? Dette foredraget legger vekt på de ulike mulighetene og begrensningene smartmobilen tilbyr, og vil ta med tilhørerne på en verdensomseiling fra Kongo til India, fra Oslo til Mauritius. Hva er likt, og hva er forskjellig; hva er nytt, og hva er gammelt? Disse spørsmålene blir ikke nødvendigvis besvart én gang for alle, men de blir i det minste stilt.
Handling og skjebne. Hva gresk tragedie kan lære oss om filosofi
Førsteamanuensis Ingvild Torsen
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Filosofi, Samfunnskunnskap)
Flere filosofer fra 1800-tallet, som Hegel, Nietzsche, Schiller og Kierkegaard, vier greske tragedier stor oppmerksomhet. De er ikke hovedsakelig interessert i tragedie og det tragiske som litteratur, men som en kilde til filosofisk innsikt i store metafysiske spørsmål: hvem er vi, hva forholdet er mellom individ og væren, og hvordan bør vi forstå handling, frihet og skjebne? Denne forelesningen bruker kjente tragedier som en innfallsport til å presentere de nokså kompliserte metafysiske teoriene til noen av 1800-tallets postkantianske tenkere.
Bolk 2.2: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet: Folk, folkemord, forsoning
Professor Kim Christian Priemel
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
Nasjonalismens voldsomme konsekvenser – og oppgjøringsstrategier i det lange 20. århundret. Konseptet «folk» spilte en sentral rolle i noen av det 20. århundrets største katastrofer: to verdenskriger og flere andre konflikter verden rundt, folkemord og tvangsmigrasjon av flere titalls millioner. Forsøkene på å definere hvem som hadde rett til å bo i et bestemt sted eller hvem hadde retten til livet i seg selv, viser en radikal biopolitisk tenkemåte. Den satte et absolutt skille mellom dem som tilhørte «folket» og dem som ikke gjorde det. Hvordan var det mulig å gjøre opp etter den slags massekriminalitet – eller var det stort sett umulig? Hvilke strategier har postkonflikt-samfunn valgt og hvordan kan de vurderes historisk?
Hva er god og virksom klimapolitikk?
Katinka Holtsmark
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Matematikk, Samfunnskunnskap, Samfunnsøkonomi)
I klimapolitikken bruker politikerne mange samfunnsøkonomiske virkemidler for å senke utslippene våre. Men hvordan påvirkes aktørene i økonomien av klimaavgifter, grønne subsidier og forbud? Bruker vi de virkemidlene som virker best? Hvordan virker egentlig klimapolitikk?
Den bærekraftige byen: Hva GPS-sporing avslører
Torstein S. Throndsen
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Bærekraftig byutvikling er et begrep som er blitt stadig mer populært og som brukes på vidt forskjellige vis. Stipendiat Torstein S. Throndsen forteller om hvordan samfunnsgeografer forstår og har et kritisk blikk på den bærekraftige byen, blant annet med hvordan han selv GPS-sporer folks reisevaner.
America’s Relationship with China: Prospects for World Stability
Professor Mark Luccarelli
13:15-14:00: Digitalt, Zoom (Engelsk, Samfunnskunnskap)
Nothing is more important at the moment for world stability than Sino-American relations. Ten years ago, the western media was largely positive about maintaining a close working relationship with China. Today the assessments are largely pessimistic. Both assessments have been hastily drawn and lack substance. This talk will consider the causes of conflict between the US and China, the possible impact of the coming presidential election, and the three alternatives available to American decision makers as they confront the reality of China’s rise to great power status.
Bolk 2.3: Ideologi, undertrykkelse og nasjonal identitet: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer
Professor Hanne Hagtvedt Vik
13:15-14:00: Digitalt, Zoom (Historie, Samfunnskunnskap)
Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer. Da Kong Harald åpnet Sametinget i oktober 1997, brukte han formuleringer som ville vært utenkelige få år tidligere. Han snakket om «territoriet» og at dette hadde tilhørt «to folk», noe som reflekterte en ny forståelse av norsk og samisk historie og knyttet an til begreper som var kjent fra folkeretten. Innlegget vil bygges rundt et utvalg norske og internasjonale kilder som kan brukes til historie- og samfunnsfagsoppgaver om nasjonsbygging og identitet fra andre verdenskrig til i dag. Foreleseren er professor i internasjonal historie og medlem av juryen i Konkurransen Unge Forskere som arrangeres av Norges Forskningsråd. I konkurransen ser hun årlig mange gode essay skrevet av unge i videregående skole. Hun vil i innlegget foreslå noen typer oppgaver hun ønsker seg at elever blir utfordret til å skrive for å forberede seg til studier ved universitetet.
Det miljøvennlige mennesket: Betydningen av kunnskap, opplevelser og politikk
Erik Nakkerud
13:15-14:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Miljøpsykologi handler om samspillet mellom miljø, individ og samfunn. Denne forelesningen tar for seg forhold som påvirker hvor vi miljøvennlige vi er, fra vitenskapskommunikasjon via natureksponering til betydningen av strukturelle miljøtiltak. Den første delen handler om hvordan klima- og miljøvitenskap best kommuniseres. Den andre delen går inn på hvordan opplevelser i naturen påvirker miljøatferd. Den siste delen tar for seg viktigheten av miljøtiltak på systemnivå, og individets rolle i dette.
Et grønt arbeidsliv - hva må til?
David Jordhus-Lier og Maiken Bjerga Kiil
13:15-14:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Klimaendringene krever handling i alle ledd av samfunnet, og alle må bidra på ulike måter. Både de som skal jobbe i framtiden og de som har en jobb i dag står foran mange ulike valg som har konsekvenser for hvordan vi som samfunn møter klimautfordringen. I dette foredraget vil Maiken og David - som forsker på klima og arbeidsliv - stille noen viktige spørsmål om det grønne arbeidslivet, og kanskje besvare noen av dem. Du vil få en innføring i begrep som klimajobber, grønn kompetanse og høre hvordan "den norske arbeidslivsmodellen" kan innrettes slik at vi kan ta klimaansvar også som arbeidere.
Om verdien av å forvirre egne studenter
Universitetslektor Daniel Leunbach
14:15-15:00: Digitalt, Zoom (Informasjonsteknologi, Samfunnskunnskap)
Kreativ problemløsning topper listen over ferdigheter som vil være kritisk viktige i fremtidens arbeidsliv. I dette foredraget vil vi forsøke å svare på fire spørsmål sammen: 1) Hva er kreativ problemløsning? 2) Hvorfor er det så viktig? 3) Hvorfor er det så vanskelig? 4) Hva kan undervisere gjøre for å fremme utviklingen av kreative problemløsningsferdigheter?
Tolk disse runene rett." Om å utforske gamle og nye runefunn – ekte og falske.
Førsteamanuensis Kristel Zilmer
14:15-15:00: Digitalt, Zoom (Norsk, Samfunnskunnskap)
Runene er det eldste alfabetet i Norden. Skriften ble brukt til å risse inn korte tekster på blant annet stein, bein, tre og metall. Runene gikk ut av aktiv bruk mot slutten av middelalderen, men fortsetter å fascinere mange den dag i dag. Kristel Zilmer er førsteamanuensis i runologi ved Kulturhistorisk museum og ser i dette foredraget på runeinnskrifter fra ulike perioder - både gamle og helt ferske funn - i et kildekritisk lys.
Kan stater stoppe vold mot kvinner?
Francesca R. Jensenius
14:15-15:00: Digitalt, Zoom (Samfunnskunnskap)
Inntil nylig gjorde stater lite for å redusere vold mot kvinner. Tvert imot var det mange steder der man slapp straff for voldtekt om man giftet seg med offeret eller der drap av familiemedlemmer ble unnskyldt med at man "beskyttet familiens ære." De siste tiårene har stadig flere land kriminalisert ulike typer vold. Men hvor effektivt er egentlig dette? I denne forelesningen ser vi på utviklingen i lovverk rundt om i verden og noen av utfordringene stater står overfor i kampen mot vold mot kvinner?