Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Kollegaveiledning i høyere utdanning
Thomas de Lange og Line Wittek
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
I innovasjonsprosjektet PeTS bruker vi konkrete samarbeidsmetoder for å støtte lærere i å utvikle undervisning og veiledning i fellesskap. Forskningsdelen av prosjektet går ut på å følge prosessene med innføring av systematisk kollegaveiledning i fire ulike kontekster ved UiO. I foredraget vil vi potensiale begrensinger ved kollegial veiledning som vi har funnet gjennom vår studie. Vi vil også komme inn på hva slags problemstillinger som blir drøftet og hvordan forståelsen av utfordrende situasjoner endrer seg gjennom prosessene.
Læring hjemme og på skolen - hva driver utviklingen av tidlige lese- og regneferdigheter?
Stipendiat Tonje Amland (ISP) og stipendiat Germán García Grande (IPED)
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
Barns utvikling preges av gjensidig påvirkning i ulike miljøer. Vi ønsket å se hva slags læringsmiljø i hjemmet ulike foreldre skaper, og hvordan barns mestring av tidlige skoleferdigheter kan sees i lys av dette. I tilknytning til den longitudinelle undersøkelsen NumLit, har vi snakket med foreldrene til en stor gruppe skolebarn for å finne ut hvordan kunnskap, holdninger og aktiviteter i hjemmet henger sammen med barnas utvikling.
Memes and critical Thinking
Emily Oswald & Palmyre Pierroux
09:15-10:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
Young people use memes and other types of social media to humorously and critically comment about themselves and the world around them. In this lecture, we present a study of over 800 memes that were curated by high school students specifically for the Norwegian Folklore Archive. The students, from different parts of Oslo, were invited to participate in the research project as representatives of `new voices` in archives of Norwegian cultural heritage. We present findings that illustrate young people`s engagement with topics of ethnicity, education, gender, religion and politics, and we reflect on how this engagement aligns with perspectives on critical thinking and 21st century skills.
Del 1: Folkeskole og grunnskole fra 1920 til i dag (Fra enhetsskolevedtak til lang skole for alle)
Harald Jarning og Sverre Tveit
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
"24. mars i år var det hundre år siden stortingets vedtak om at all videre utdanning her i landet skulle bygge på offentlig folkeskole, det som gjerne kalles enhetsskolevedtaket. Det la grunnlaget for nye lover for høyere skoler i 1935 og for folkeskolene på landet og i byene i 1936. Enhetsskoleordninger ble senere utvidet gjennom innføring av grunnskole for alle i 1950- og -60-årene og er videreført i senere grunnskolereformer og rett til videregående opplæring for alle. I Norge har felles grunnleggende skole hatt allminnelig tilslutning, både som demokratisk møteplass, for å sikre de som vokser opp allsidig grunnlag for videre kvalifisering og for et rikt liv. Ordningene med felles skole har også møtt kritikk fra ulike hold og gjennomgått adskillige reformperioder."
Innagerende atferd i skolen - refleksjoner omkring begreper og tiltak.
Stipendiat Stine Stolberg
10:15-11:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
Jeg er med i et forskningsprosjekt som omhandler innagerende atferd i skolen. I dette foredraget skal jeg snakke om de barna som viser innagerende atferd(svansker), og reflektere omkring både begreper og tiltak. Hva kjennetegner innagerende atferd? For hvem er atferden utfordrende og i hvilke kontekster? Hvordan møter lærere denne atferden i skolekonteksten? Dette er noen eksempler på temaer som tas opp.
Del 2: Folkeskole og grunnskole fra 1920 til i dag (Skole for alle i dag.)
Inga Bostad og Harald Jarning
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
"Grunnlova § 109 Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane. Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til vidaregåande opplæring og likt høve til høgare utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar.
Tilrettelegging i skolen for barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon. 
Kristine Stadskleiv
11:15-12:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
I foredraget vil det bli presentert kort hva alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) er, ulike former for ASK og hvem dette er egnet for. Resultater fra studier av barn med motoriske vansker som bruker grafisk kommunikasjon vil bli presentert, med det formålet å drøfte hvordan man kan tilrettelegge for læring og sosial deltakelse for denne gruppen innenfor det ordinære skoletilbudet.
Kul geometri – volum og overflateareal av kuler
Førsteamanuensis Helmer Aslaksen
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Matematikk, Utdanningsvitenskap)
På ungdomsskolen lærer man formlene for overflateareal og volum av kuler, og volum av pyramider og kjegler. Som regel får man ikke noen begrunnelse for disse formlene, men blir bare bedt om å «huske» dem. På videregående skole får man i noen kurs utledet formlene ved integrasjon, men det er lite motivasjon. I Singapore forsøker derimot lærebøkene å forklare og motivere formlene. Jeg vil gi eksempler på hvordan man kan sannsynliggjøre og forklare disse formlene uten eksplisitt integrasjon, og vise hvordan Arkimedes utledet dem. Målet er at dere skal kunne skape relasjonelle forståelse, ikke bare instrumentell forståelse. Får at elevene skal oppleve dybdelæring er det nødvendig for lærerne å ha dybdeforståelse. Jeg håper at dette foredraget kan inspirere dere til å reflektere over hvordan dere kan skape dybdelæring i deres egne fag.
Demograktisk medborgerskap i skulen - 22.juli-terroren som eksempel
Lise Granlund og Silje Erdal
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
Demokratisk medborgerskap er introdusert som eit av tre fagovergripande tema i nye læreplanar. Det betyr mellom anna at skulen skal legge til rette for at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet. Undervisning om 22.juli-terroren og tema i tilknytning kan gi elevane muligheit til å reflektere over kva demokratiet betyr for dei, kva som kan utfordre demokratiet, og korleis dei sjølve kan verne om det. I foredraget vil vi presentere og drøfte nokre moglege vinklingar som lærarar kan velje i arbeidet med 22.juli-terroren i skulen.
Kul geometri - volum og overflateareal av kuler
Helmer Aslaksen
12:15-13:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
På ungdomsskolen lærer man formlene for overflateareal og volum av kuler, og volum av pyramider og kjegler. Som regel får man ikke noen begrunnelse for disse formlene, men blir bare bedt om å «huske» dem. På videregående skole får man i noen kurs utledet formlene ved integrasjon, men det er lite motivasjon. I Singapore forsøker derimot lærebøkene å forklare og motivere formlene. Jeg vil gi eksempler på hvordan man kan sannsynliggjøre og forklare disse formlene uten eksplisitt integrasjon, og vise hvordan Arkimedes utledet dem. Målet er at dere skal kunne skape relasjonelle forståelse, ikke bare instrumentell forståelse. Får at elevene skal oppleve dybdelæring er det nødvendig for lærerne å ha dybdeforståelse. Jeg håper at dette foredraget kan inspirere dere til å reflektere over hvordan dere kan skape dybdelæring i deres egne fag.
Bridging the gap between English in and outside school: Relevance in relation to the new English curriculum and in-depth learning
Pia Sundqvist
13:15-14:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
As a newcomer to Norway – I started working here in 2018 – “fagfornyelsen” was one of the first words I picked up. Since then, I have curiously observed how the teaching and learning of English has been discussed by scholars, teachers, student teachers, and students in schools. The new curriculum has been a prominent part of these discussions, not least because it highlights the relevance of teaching practices that bridge the gap between learning English informally outside school (Extramural English) and learning English formally in the classroom. In my presentation, I will address the topic of gap bridging activities in L2 English classrooms, and how they may contribute to in-depth learning.
Å jobbe tverrfaglige mot endring for bærekraft: Utfordringer og muligheter
Alfreo Jornet Gil
13:15-14:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
I dette foredraget presenterer vi erfaringer fra prosjektet Science Education for Action and Engagement towards Sustainability (SEAS). Prosjektet er et samarbeid mellom ILS, Kuben VGS, og andre aktører i lokale samfunnet rettet mot å skape koblinger mellom undervisning og endring i lokale samfunnet, med fokus på bærekraft og medborgeskap. Vi reflekterer over utfordringer og muligheter som dukker opp når det gjelder samarbeid på tvers av fag, mellom lærere og skoleledere, og mellom skolen og andre aktører utenfor skolen.
Hvordan brukes teknologi for å få flere til å delta i samtaler?
Professor Ingvill Rasmussen og Forsker Ole Smørdal
14:15-15:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
Forskningsprosjektet "Digitale Dialoger" jobber sammen med lærere for å utvikle pedagogiske praksiser hvor basert på to ulike forskningsbaserte ressurser: 1) ´Thinking Together´ programmet utviklet ved Universitetet i Cambridge, og 2) Samtavla som er utviklet ved Universitetet i Oslo i samarbeid med lærere. Samtavla er et fritt tilgjengelig sosialt media hvor elevene kan dele meldinger (blogger) i et lukket rom. Læreren kan veksle mellom ulike former for deltagelse og trekke veksler på individuelle bidrag og/eller grupper. Dette gir en ulik teknologisk støtte til å få flere med i en felles samtale, for som vi alle vet så er det ofte de samme som er aktive i samtaler. Lærerne som bruker Samtavla.no jobber med å bruke elevenes bidrag fra bloggene i de muntlige samtalene for å videreutvikle forståelse i fagene. I presentasjonen vil vi demonstrere de forskningsbaserte ressursene og drøfte funn fra forskningsprosjektet.
Kunnskapsarbeidets rolle i skolebaserte utviklingsprosjekter
Hege Yvonne Hermansen
14:15-15:00: Digitalt, Zoom (Utdanningsvitenskap)
Skolebaserte utviklingsprosjekter er blitt en etablert tilnærming for å videreutvikle undervisningspraksiser i norsk skole. Slike prosjekter kjennetegnes av at nye ressurser til bruk i undervisningen blir introdusert på en skole (f.eks. nye vurderingsformer, reviderte læreplaner, strategier for leseopplæring), og at lærerkollegiet i fellesskap skal tilpasse disse ressursene til lokalt bruk. Denne forelesningen setter søkelys på slike prosjekter som en form for kunnskapsarbeid. Et hovedpoeng er at slikt kunnskapsarbeid er avgjørende for videreutvikling og kvalitetssikring av lærerprofesjonens kunnskapsbase, og ivaretakelse av læreres kollektive autonomi.