Alle fag

Snarvei til tidspunkt: 09:15-10:00 - 10:15-11:00 - 11:15-12:00 - 12:15-13:00 - 13:15-14:00 - 14:15-15:00
Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket
Førsteamanuensis Debora Carrai
09:15-10:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Hensikten med denne forelesningen er å definere de viktigste faktorene som inngår i begrepet motivasjon for fremmedspråklæring generelt, og å vise hvilke faktorer som er avgjørende for elevenes valg av et fremmedspråk, og for deres motivasjon til å fortsette med det. Innledningsvis skal jeg introdusere noen av de mest relevante motivasjonsteoriene, og deretter presentere forskningsresultater som innebærer en sammenligning av de ulike fremmedspråkene. Videre, skal jeg aktualisere og konkretisere hvilke implikasjoner disse resultatene kan ha for fremmedspråklærere slik at de kan få innspill til hvordan motivasjon kan dyrkes hos elevene.
Hva er lærerprofesjonalitet?
Hege Hermansen, Førsteamanuensis
09:15-10:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
"Profesjonalitet" har blitt et honnørord i det offentlige ordskiftet og politiske diskurser. Det er også et begrep det er vanskelig å være uenig i - ingen vil si at de ikke er profesjonelle. Likevel er det ofte uklart hva "profesjonalitet" egentlig innebærer, og hva ulike aktører mener når de sier at lærere må være profesjonelle. Dette foredraget gjennomgår ulike forståelser av profesjonalitetsbegrepet og tilbyr et perspektiv på lærerprofesjonalitet som hjelper oss å analysere aktuelle debatter om lærerrollen og læreres arbeid.
Dybdelæring og digitalisering
Førsteamanuensis Øystein Gilje
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
I fagfornyelsen av skolen er det to begreper som er svært sentrale: Dybdelæring og progresjon. Dybdelæring og progresjon handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. I denne forelesningen med Øystein Gilje legges det særlig vekt på hvordan progresjon og dybdelæring kan arbeides med i den digitale skolen.
Norskfaget i fagfornyelsens støpeskje
Førsteamanuensis: Jonas Bakken
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
I år vedtok Kunnskapsdepartementet seks kjerneelementer for norskfaget, som skal ligge til grunn for den nye læreplanen og framtidens norskundervisning. I dette foredraget vil Jonas Bakken, medlem av kjerneelement- og læreplanutvalget for norsk, diskutere de didaktiske mulighetene som ligger i to av kjerneelementene: ”tekst i kontekst” og ”språket som system og mulighet”. Hvordan kan vi legge til rette for mer dybdelæring i litteraturundervisningen? Og hvordan kan grammatikk og sjangernormer bli et springbrett for kreativitet?
Uro i skolen
Postdoktor Magnar Ødegård
10:15-11:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Uro er en av skolens største utfordringer: Seks av ti elever rapporterer at de blir forstyrret av uro i klasserommet. En presentasjon av funn fra forskningsprosjektet "A Comparative Study of Disruptive Behavior between Schools in Norway and the United States". Forelesningen er på norsk.
Fagfonyelsen: Vurdering for læring i fremtidens skole - hvordan håndtere mangfold
Førsteamanuensis Guri A. Nortvedt
11:15-12:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
I prosjektet Aiding Culturally Responsive Assessment in Schools (ACRAS) undersøker vi hvordan skoler arbeider med vurdering av elever med migrasjonsbakgrunn. Skoleledere, lærere og elever ved fem skoler er dybdeintervjuet om skolens praksiser og erfaringer. Dybdelæring er et bærende prinsipp i fremtidens skole og forutsetter at undervisning og vurdering tilpasses elevene. Tilbakemeldinger brukes aktivt på de fem skolene for å gi elevene innsikt i egen læring. ? Foredraget vil presentere resultater fra ACRAS studien og drøfte disse i lys av internasjonal forskning om kulturelt responsiv vurderingspraksis. Hva gjør lærere for å tilpasse vurderingsformene sine? Hvordan opplever elever vurderingskriterier, når forstår de best tilbakemeldinger som ble gitt, hvordan opplever de hverandrevurdering? Hvordan legger skoleleder til rette for lærernes vurderingspraksiser
Vennskap hos ungdomsskoleelever med utviklingshemming - En utfordring i en inkluderende skole?
Førsteamanuenis Hanne Marie Høybråten Sigstad
11:15-12:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Om betydningen av gjensidige vennskapsrelasjoner for elever med utviklingshemming i en inkluderende skole.
Fagfornyelsen: God leseopplæring med nasjonale prøver – Å lese mellom linjene
Seniorrådgiver: Jostein Andresen Ryen og Seniorrådgiver: Cecilie Weyergang
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Hvilke leseutfordringer møter elever i dagens mangfold av tekster? Vi tar utgangspunkt i noen tekster med tilhørende oppgaver fra nasjonale prøver i lesing for å vise hvordan prøven og resultatene kan fungere som et utgangspunkt for å arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet innenfor flere fag i skolen. Som en del av analysene vil vi presentere en øyeskannstudie som viser hvordan ulike lesere bruker forskjellige strategier for å besvare en oppgave.
Lærerens rolle i utvikling av inkluderende praksiser
Førsteamanuenis Jorun Buli-Holmberg
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Lærere er nøkkelpersoner i arbeidet med å realisere intensjoner om inkludering i en skole for alle. Lærerens rolle i forhold til å forene individuell tilpasning for alle elever i et inkluderende læringsfellesskap belyses med utgangspunkt i resultater fra et forskningsprosjekt. Fokus er hvordan lærere arbeider med kvalitetsutvikling av inkluderende praksiser i henhold til utdanningspolitiske føringer for inkludering og mangfold i lov og læreplaner.
Spesialpedagogisk karriereveiledning på ungdomsskole og videregående, et redskap til mestring i utdanning
Universitetslektor Sonia Muñoz Llort
12:15-13:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
Spesialpedagogisk karriereveiledning er en liten men dog viktig brikke innen karriereveiledning. Mange elever med spesielle behov har behov for veiledning og samtaler mens de går på ungdomsskole og videregående for at de kan velge studier eller arbeid som er forenelig med deres funksjon. For å bidra til selvbestemmelse blant disse elevene bør spesialpedagogikk i større grad innen karriereveiledning for å sikre mestring i veien videre.
Danning og teknologi - redskaper for undring i klasserommet
Professor Eevi Elisabeth Beck
13:15-14:00: Helga Engs hus, Auditorium 1 (Utdanningsvitenskap)
Unges erfaringer med teknologi som sosiale medier, spill, læringssystemer osv kan brukes til kritisk refleksjon over teknologien og samfunnet vi lever i. Dette er del av danningen skolen kan gi de unge. Det kan bidra til at de vil kunne stille krav i framtida og dermed styrke demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Noen lærere er dyktige på slikt. Denne forelesningen gir støtte i form av noen ""tankeverktøy"", bl.a ´hverdagskritikk´; virkninger av ´teknologioptimisme´ og ´teknologipessimisme´; og mulige motgifter mot passiv aksept. Disse kan øves i praktiske situasjoner. Relevant fra barneskole til videregående.
Fagfornyelsen i engelsk: Texts and intercultural competence
Førsteamanuensis: Ulrikke Elisabeth Rindal
13:15-14:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
Reading texts has always been a fundamental component in the English subject, and intercultural competence is one of the most influential perspectives on culture in language teaching. In the updated curriculum, texts and intercultural competence appear together in the same core element, namely Meeting texts in English, where students are to develop insight and understanding of different cultures and use this knowledge to communicate with others. This lecture discusses the concept of intercultural competence, including the attitudes, knowledge and skills necessary to develop such competence, focusing on how this concept is related to texts. By presenting research into the teaching of cultural components in Norwegian classrooms, the lecture demonstrates examples of ways to use texts in English to teach intercultural competence.
Fagfornyelsen naturfag. Dybdelæring med representasjoner i naturfagene
Professor Erik Knain
14:15-15:00: Helga Engs hus, Auditorium 2 (Utdanningsvitenskap)
I naturfagene arbeider elever med ulike representasjonsformer som tale, tekst, bilder, animasjoner, simuleringer, diagrammer, grafer, tabeller og matematiske uttrykk. Å beherske slike representasjoner en kjernekompetanse i naturfag, for begrepslæring, for å mestre naturfagenes metoder og for å kunne orientere seg i og delta i ulike samfunnsspørsmål. Samtidig er representasjoner viktige verktøy for læring. Forelesningen vil beskrive hvorfor og hvordan læreren kan fokusere på representasjoner i undervisningen.
Lokalt læreplanarbeid: Hva krever det av lærerne?
Eli Tronsmo, stipendiat
14:15-15:00: Helga Engs hus, Auditorium 3 (Utdanningsvitenskap)
Skolebasert læreplanutvikling er en viktig del av læreres arbeid. Det er imidlertid i liten grad beskrevet hva dette arbeidet innebærer og hva det krever av lærerne. Basert på en nærstudie av hvordan et lærerteam på ungdomstrinnet jobber med å utvikle en skolebasert fagplan, løfter denne forelesningen frem hva lokalt læreplanarbeid innebærer av kunnskapsarbeid og håndtering av ulike/ motstridene forventninger. Arbeidet stiller utvidede krav til læreres kompetanser og ansvar. Avslutningsvis belyses implikasjoner for hvordan slike prosesser kan tilrettelegges fra skoleledelsens side.