English version of this page

Vi forsker for bærekraft

FNs bærekraftmål påvirker alle samfunnssektorer. Da trenger vi også kunnskap og løsninger som blir utviklet på tvers av fag og disipliner. Som breddeuniversitet er UiO godt skodd for å nå de mange og varierte bærekraftmålene gjennom tverrfaglig samarbeid.


Innovasjon

Hva trenger vi for å møte de store utfordringene?

SEAS-prosjektet (Science Education for Action and Engagement towards Sustainability) er et stort EU-prosjekt som ser nærmere på hva slags vitenskapelig kunnskap og ferdigheter studenter og innbyggere trenger for å takle de teknologiske, sosio-økonomiske og miljømessige forandringene vi står overfor.

Designets betydning for bærekraftige produkter

Graden av bærekraft i ulikeprodukter blir ofte avgjort allerede i designfasen, når man tar valg angående materialer, energiforbruk, levetid, reparasjon og sirkularitet.

Når disse beslutningene fattes, er man ofte ikke kjent med konsekvensene av dem. Senere, når produktet er i bruk, er det vanskelig å få endret på det. Seksjonen Digitalisering og entreprenørskap (DIGENT) jobber med betydningen av design for bærekraftighet.

Hvordan kan markedet bli mer bærekraftig?

Prosjektet SMART (Sustainable Market Actors for Responsible Trade) er opptatt av en bærekraftig utvikling; miljømessig, sosialt og økonomisk, innenfor planetens tålegrenser. Hvorfor fortsetter vi, kunnskap til tross, i et ikke-bærekraftig spor, der mennesker utnyttes og selve eksistensgrunnlaget for våre samfunn undergraves?

Målet med SMART er å levere tverrfaglig og systemisk forskning på den regulative kompleksiteten som europeiske markedsaktører opererer innenfor, både når det gjelder privat sektor og offentlig sektor i dets mange roller som markedsaktør. 

Prosjektet er finansiert av EUs forskningsprogram Horisont 2020 for perioden 2016-2020 og ledes av professor Beate Sjåfjell på Institutt for privatrett på Det juridiske fakultet. Prosjektet har 25 partnerinstitusjoner og involverer 70 personer fra ulike deler av verden. 

SMART har kommet til en fase hvor de går fra forskning til resultater og veiledning. Det er blitt opprettet et investorforum og et businessforum hvor deltakerne kan dele erfaringer og diskutere hvordan markedsaktører kan gå fra ikke-bærekraftige businessmodeller til mer bærekraftige løsninger.

Hvordan kan norsk økonomi bli mindre oljeavhengig? 

INTRANSIT jobber med hvordan norsk økonomi kan omstilles mot økt diversifisering og mindre oljeavhengighet, men også koplingen mellom digitalisering og det grønne skiftet. Ikke minst ser de på hvordan forsknings- og innovasjonspolitikken kan utvikles for at omstillingen av norsk økonomi kan gå raskere. 

INTRANSIT er et samarbeidssenter ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) på Det samfunnsvitenskapelige fakultet, men samarbeider med Institutt for informatikk (IFI) og en rekke eksterne partnere. Senteret har fått finansiering fra Forskningsrådets program FORINNPOL for perioden 2018-2026 og ledes av professor Taran Mari Thune

Bærekraftige byer

Stadig flere mennesker i verden lever i byer. At så mange bor i byer gir ulike utfordringer, men også muligheter for å finne felles løsninger.

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har en rekke aktiviteter knyttet til hvordan byer kan bli bærekraftige. De har et særlig fokus på Oslo, som var Europeisk miljøhovedstad i 2019. Instituttet har flere eksternt finansierte prosjekter knyttet til byutvikling, mobilitet, helse, sosial ulikhet og inkludering. Forskergruppen har også vært sentrale i utviklingen av studietilbudet City Studio Oslo.

Blant prosjektene er det tverrfaglige "Smart Mobility Suburbs" (SMS), som undersøker betingelsene for energi-smarte mobilitetsløsninger i forstadsområder, knyttet til endring av folks reisepraksiser og endringer i by- og regional planlegging.

Prosjektet Shared Mobility for Innovative and Inclusive Green Cities tar sikte på å undersøke hva som skal til for å øke delemobiliteten i byene – det være seg bildeling eller bysykkelordninger.

Kontaktperson: Professor Per Gunnar Røe. 

illustrasjon av bærekraftsmål og UiOs virksomhet.

Biosfære

Hvordan sikrer vi et rettferdig grønt skifte?

Studier viser at innføring av nye energitiltak og -teknologier kan forsterke sosial ulikhet. I Norge har for eksempel bompengeavgift og elbilpolitikken fått mye oppmerksomhet. Kritikerne mener dette er tiltak som rammer de svakeste i samfunnet hardest og gir fordeler for de rikeste. Slike tiltak vil ikke fungere effektivt dersom de er veldig upopulære eller ikke blir akseptert blant ulike samfunnsgrupper.

I 2019 fikk UiO tildelt et nytt senter for  miljøvennlig energiomstilling (FME). Forskerne ved Include skal se nærmere på hvordan vi kan få til et grønt skifte som også er sosialt inkluderende og rettferdig. De skal gjøre det fra et samfunnsvitenskapelig ståsted og i samarbeid med både kommuner, fylkeskommuner, energiselskaper, organisasjoner og private aktører. Senteret ledes av Tanja Winther, professor ved Senter for utvikling og miljø (SUM), UiO.

Klima- og miljøkrisen er også en sosial og kulturell krise

Vi må endre våre verdier, rutiner, vaner og livsstil hvis vi skal klare å lever på bærekraftmålene. Når det gjelder å forestille seg en alternativ og mer bærekraftig fremtid, har humaniora mye å bidra med. Humanister spør hvordan miljøet har formet samfunnet, og hvordan folk har forvandlet, tolket og representert "natur" i ulike kulturelle sammenhenger, på ulike steder og til ulike tider. Filosofi, historie, litteratur, antropologi, kunst, design, religion, mediestudier og områdestudier er alle relevante fag i denne sammenheng.

Gjennom Oslo miljøhumaniora (OSEH), har forskere og studenter som mål å produsere nyskapende forskning og undervisning knyttet til mange av utfordringene som FNs bærekraftmål handler om.

Klimaendringene er tydeligere på nordlige breddegrader

Virkningene av klimaendringene kommer raskere og er mer betydelige på nordlige breddegrader enn andre områder på jorda. Et varmere klima har allerede ført til tining av permafrost, redusert snødekke og lengre vekstsesong; endringer, som i sin tur påvirker den atmosfæriske sirkulasjonen og det hydrologiske kretsløpet.

Gjennom sin forskning skal LATICE-gruppen (Land-ATmosphere Interactions in Cold Environments) fremme kunnskap om vekselvirkninger mellom land og atmosfære og deres rolle når det gjelder å kontrollere klimavariasjoner og klimaendringer på nordlige breddegrader. Viktige fokusområder er permafrost, snø, breer, vegetasjon og markfuktighet i boreale og arktiske områder.

Vil finne nye måter å bruke energi på

Fangst og lagring av karbon er avgjørende for å nå målet om redusert CO2 i atmosfæren og begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader. UiO samarbeider med forskningssentre som har som formål å muliggjøre rask etablering av CO2 lagring gjennom industridreven vitenskapelig basert innovasjon. 

UiO:Energi er en av UiOs tre store tverrfaglige satsinger. Målet er å fremme nye måter å bruke energi på for å redusere klima- og miljøproblemer. Ved å bringe sammen jus, samfunnsvitenskap, humaniora, teknologi og naturvitenskap kan våre forskere bidra til nye løsninger for ren, rimelig og sikker energi.

UiO Energi har fire innsatsområder:

Tverrfaglig forskning på håndtering av globale miljøgifter

AnthroTox er et av konvergensmiljøene som er en del av den tverrfaglige satsingen UiO:Livsvitenskap.

Prosjektet kombinerer natur- og samfunnsvitenskap for å forstå og håndtere globale, menneskeskapte miljøgifter bedre. Målet er å finne ut hvordan miljøprosesser og sosiale strukturer, og koblingen mellom disse, har betydning for spredning og virkning av miljøgifter fra elektronisk avfall. Dette skal undersøkes på tvers av samfunn og økosystem med feltstudier i Tanzania og data fra Arktis.

Prosjektet ledes av P. Wenzel Geissler, professor ved Sosialantropologisk institutt.

CIENS: Et forskningssamarbeid for miljø og samfunn

CIENS er et strategisk samarbeid mellom UiO og forskningsinstituttene CICERO, Meteorologisk institutt, By- og regionforskningsinstituttet NIBR (ved OsloMet), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), NILU – Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Sammen utgjør disse Norges, og et av Europas, største forskningsfellesskap innen miljø, klima og samfunn. Denne brede, felles kompetansen skal brukes til nytte for samfunnet, for institusjonene selv, og for en bærekraftig fremtid.

UiO er representert i CIENS med forskere fra både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige fagdisipliner, med den tverrfaglige satsingen UiO:Energi som knutepunkt.

Samarbeidet inngår i en bred satsing på bærekraft i hele UiOs kjernevirksomhet – både innen utdanning, forskning, formidling og drift.

illustrasjon av bærekraftsmål og UiOs virksomhet.

Velferd

Senter for utvikling og miljø (SUM): En tverrfaglig tilnærming

SUM er et internasjonalt forskningsmiljø som driver forskning og utdanning på temaer knyttet til bærekraftsagendaen. Det ble etablert i 1990, som et svar på FN-rapporten «Vår felles fremtid» (Brundtlandrapporten) fra 1987, kjent for begrepet bærekraftig utvikling. 

SUMs forskningsportefølje kjennetegnes av en tverrfaglig tilnærming til sentrale tema innen utvikling og miljø, med perspektiver fra samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora.

Mange av forskningsgruppene ved SUM handler på ulike måter om velferd: 

HISP gir 1,3 milliarder mennesker bedre helsehjelp

HISP (Health Informatics Systems Programme) har gitt mange helsearbeidere i en rekke afrikanske og asiatiske land et langt bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger for pasientene. Visjonen for HISP er å utvikle bærekraftige informasjonssystemer som gjør helsearbeidere og myndigheter i stand til å bedre kvaliteten i helsetjenestene og gi bedre dekning.

DHIS 2 (District Health Information Software 2) er en helseinformasjonsplatform som brukes til å samle inn, validere, analysere og presentere både aggregerte og individuelle pasientdata. Platformen er verdens største og brukes i mer enn 100 land. Bruksområdene utvides stadig, og flere land har begynt å bruke det til også utdanning og sanitær- og hygieneformål. 

Institutt for Informatikk ved UiO startet arbeidet med plattformen allerede i 1994 og er nå offisielt samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO). Den er basert på åpen kildekode, er gratis og uten lisenskrav. Dette er vesentlig for utviklingen av systemet og gjør at nye løsninger lokalt kan bygges inn i systemet og deles lokalt.

Programvaren bidrar også til kapasitetsbygging gjennom forskningsartikler, doktorgradsutdanning og opplæring av flere tusen helsearbeidere.

Det finnes nå en verdensomspennende gruppe av DHIS2 eksperter. UiO fungerer som en sentral for deling av kunnskap og erfaringer og beste praksis. 

Hvordan forsinke spredning av sykdom?

For å stoppe en epidemi er det nødvendig ikke bare å forstå hvordan en sykdom smitter, men også å forstå hvordan informasjon som er nødvendig for å stoppe epidemien blir formidlet. Prosjektet Lifetime of Epidemics undersøker hvordan det er mulig å forsinke spredningen av en sykdom og, på samme tid, komme raskere frem med informasjon om risikoer og vaksiner. 

Aldring er et annet viktig forskningstema i LIFETIMES-prosjektet. På bakgrunn av den aldrende befolkningen i mange land i Europa og Asia er det viktig å få mer kunnskap om hvordan innsatsen for å bedre folks levekår og miljøet påvirkes av økende levealder i befolkningen.

Antibiotikaresistens er en trussel for folkehelsen

Verdens helseorganisasjon beskriver antibiotikaresistens som en av de største truslene for folkehelsen i det 21. århundre. Antibiotika er et viktig legemiddel i kampen mot infeksjoner. Antibiotika kan imidlertid også forstyrre balansen i vår normale bakterieflora (mikrobiom) og bidra til at noen av de viktige bakteriene i kroppen vår blir forstyrret. Slik balanseforskyvning kan i seg selv gi sykdom, eller gi rom for at sykdomsfremkallende bakterier klarer å etablere seg og forårsake problemer. Misbruk og overbruk av antibiotika har ført til en økning i bakteriell motstandsdyktighet mot antibiotika, såkalt antibiotikaresistens.  

Denne forskningsgruppen ved UiO undersøker virkningen av antibiotika i premature spedbarn og disse barnas mikrobiom. De ser også på effekter på mikrobiomet til pasienter som behandles med langsiktig antibiotikaterapi. Overordnet mål er å utvikle strategier som fremmer et sunt mikrobiom og reduserer utviklingen av antimikrobiell resistens. Forskningsgruppen samarbeider med institusjoner i Norden, India og Brasil. 

illustrasjon av bærekraftsmål og UiOs virksomhet.

Godt styresett

Oslo SDG Initiative: Utdanning, forskning og formidling

Oslo SDG Initiative er en del av Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo og jobber med å styrke forskning og utdanning for bærekraftig utvikling. I tillegg oppfordrer initiativet til forskning på hva som kreves for å implementere 2030-agendaen og SDG-ene. I tillegg vil Oslo SDG Initiative spille en nøkkelrolle i å informere beslutningstakere gjennom kunnskapsbasert forskning samt fremme dialog og partnerskap på tvers av sektorer.

Initiativet organiserer regelmessig dialogfora og seminarer for å formidle forskningsresultater til et bredt publikum og å skape delte plattformer for regjeringer, sivilsamfunn, næringsliv og akademia for å diskutere problemer knyttet til 2030-agendaen.

Hvordan kan politikk og økonomiske modeller utvikles for å nå bærekraftmålene?

Forskningn ved ESOP (Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling) bidrar til å bedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutviklingen.

ESOP ser blant annet på hvor bærekraftige generøse velferdsstater er. Velferdsstaten gir verdifulle sosiale sikkerhetsnett, forsikring og fordeling av velstand, men påvirker også folks insentiver til å arbeide, spare og investere. Politisk støtte til velferdsstaten avhenger blant annet av inntektsfordelingen i befolkningen og kjønn. Hvor villige man er til å betale skatt kan på sin side avhenge av hvilke tjenester velferdsstaten tilbyr og til hvem. Spørsmålet det søkes svar på er: Hva er betingelsene for at velferdsstater fungerer og er økonomisk og politiske gjennomførbare?  

Et annet område er inntekt og sosial mobilitet. ESOP søker å forstå forholdet mellom lands økonomi, fordeling og sosial ulikhet. Hva er kostnadene og fordelene ved mer likhet?

Problemstillinger som ESOP forsker på, gir viktig kunnskap om hvordan politikk og økonomiske modeller kan utvikles for å nå bærekraftsmålene.

Bidrar EU til rettferdighet?

Hovedmålet til GLOBUS (Reconsidering European Contributions to Global Justice) er å gjøre en kritisk analyse av EUs bidrag til global rettferdighet. EU har som uttalt mål å fremme rettferdighet på globalt nivå. Vi vet imidlertid lite om hva unionens eventuelle bidrag faktisk består i. Og hvordan vil en rettferdig utenrikspolitikk egentlig se ut? Det står strid om rettferdighetsbegrepet og hva det vil innebære å etablere en rettferdig verdensorden.

GLOBUS legger særlig vekt på å studere EUs posisjoner og politikk på de fire områdene klimaendringer, migrasjon, fred og konflikt og handel og bistand. Hvilken oppfatning av rettferdighet underbygger EUs politikk på disse områdene, og hvordan – hvis i det hele tatt – bidrar EU til rettferdighet?

Prosjektet avholder en rekke faglige arrangementer, i tillegg til flere dialogmøter med politikere og byråkrater fra internasjonale, regionale og nasjonale nivåer, representanter for sivilsamfunnet, tenke-tanker og ulike interessegrupper. Forskningen formidles gjennom faglige publikasjoner, konferanser, foredrag, sosiale medier og en rekke blogginnlegg. I tillegg arrangerer GLOBUS studentdager og en egen ungdomskonferanse.

GLOBUS samler forskere innenfor statsvitenskap, internasjonal politikk, filosofi, økonomi, juss og sosiologi, og har partnere i Brasil, India, Irland, Italia, Kina, Sør-Afrika og Tyskland. Prosjektet er finansiert av EUs Horisont 2020 med et bidrag på 2,5 millioner euro.

Er den nordiske modellen bærekraftig i møte med globale utfordringer?

Den tverrfaglige satsingen UiO:Norden forsker på den nordiske samfunnsmodellen.

Tre nordiske land topper den første rangeringen av ulike staters evne til å møte bærekraftutfordringene, og berømmes for sine bidrag til å utvikle og fremme bærekraftmålene lokalt og internasjonalt.

De nordiske landenes økonomiske suksess, høye grad av tillit og evne til å møte kriser tilskrives ofte kombinasjonen av flere av faktorer som inngår i bærekraftsmålene (utdanning, likestilling, likhet, godt arbeidsliv). Flere av prosjektene til UiO:Norden handler om slike institusjonelle ordninger, hvordan de henger sammen og hvordan de kan bidra til å løse aktuelle samfunnsutfordringer.

NORDHOST forsker på i hvilken grad og på hvilken måte immigranter tas imot i lokalsamfunn i nordiske land. De er også opptatt av det institusjonelle rammeverket og de verdier som legges til grunn i møtet mellom befolkning og immigranter i ulike deler av Europa.

Nordic Branding-prosjektetstuderer i hvilken grad de nordiske erfaringer er så eksepsjonelle som det ofte påstås og om det er samsvar mellom det vi gjør på hjemmebane og de problemformuleringene og løsningene vi presenterer i internasjonal sammenheng.

The Nordic Education Model (NorED) undersøker hvordan bærekraftmålene brukes i undervisningen.

Hvordan håndterer samfunn overgrep under autoritære regimer? 

Overgangsjustis-prosjektet 

Handler om hvordan samfunn håndterer og bærer med seg overgrep utført under tidligere væpnede konflikter eller i autoritære regimer.

Dette forskningsprosjektet fokuserer på Latin-Amerika, spesielt Colombia, Peru og Guatemala, og gjøres i partnerskap med blant annet Ch. Michelsens institutt, University of East-London, the Pontificial Catholic University of Peru, Universidad Nacional de Colombia, and FLACSO Guatemala.

Fredsprosessen i Colombia-prosjektet:

En fredsavtale mellom Colombia og FARC-geriljaen ble inngått i 2016 og representerte slutten på en 50 år gammel intern væpnet konflikt. Men Colombia gjennomgått flere fredsprosesser i sin nyere historie: Lov og rettferdighetsprosessen fra i 2005 involverte hovedsakelig den kollektive demobiliseringen av paramilitære aktører, men også individuelle gerilja-medlemmer.

Offerets lov av 2011 fremmer fredsbygging ved å sikre ofrenes rettigheter, herunder retten til tilbakeføring av jord og eiendom. Forskning på dette området har siden 2008 blitt gjennomført i samarbeid med colombianske universiteter (Universidad Nacional de Colombia, Universidad del Norte) med tilleggsfinansiering fra Norges forskningsråd og Utenriksdepartementet.

Kontaktperson: Jemima García-Godos, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Samarbeid med universiteter i utlandet

UiO jobber for å gi betydelig bidrag til kunnskapsbasen som er nødvendig for å takle de mange utfordringene verden står overfor. Strategiske partnerskap med utenlandske universiteter og aktiv deltakelse i universitetsnettverk, er grunnleggende for å få til dette.

illustrasjon av bærekraftsmål og UiOs virksomhet.