Planetens tålegrenser

Konseptet planetens tålegrenser identifiserer ni globale prosesser relatert til forandringer i miljøet, som drives av menneskelig aktivitet. Ved å bruke planetens tålegrenser som ramme for bærekraftsarbeidet understrekes viktigheten av det miljørettslige føre-var-prinsippet.

Bildet kan inneholde: fargerikhet, skråningen, font, sirkel, parallell.

Figur 1. Planetens tålegrenser. Kilde:  Steffen et al. (2015).

Teksten er et utdrag fra «FNs bærekraftsmål, planetens tålegrenser og det sosiale fundamentet».

FNs bærekraftsmål har gitt et nytt driv til debatten om hvordan vi kan oppnå en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål,  Addis Ababa-agendaen for finansiering av utvikling og Paris-avtalen for bekjempelse av klimaendringer ble vedtatt i 2015. Sammen gir det et godt utgangspunkt for å stille forventninger til universitetene som del av det internasjonale partnerskapet for bærekraftig utvikling. Det krever imidlertid at kursen stakes ut på en forskningsbasert måte.

Planetens tålegrenser som ramme

Et første skritt er å innse at selv om bærekraftsmålene inneholder referanser til nær sagt alle aspekter som bør være en del av bærekraftsarbeidet, er utformingen av målene ikke i seg selv et godt rammeverk for det videre arbeidet. Bærekraftsmålene mangler både prioritering og en klar analytisk tilnærming. Utgangspunktet bør være en erkjennelse av at oppnåelsen av målene om å sikre menneskerettigheter og andre grunnleggende sosiale kriterier for gode liv for enkeltmennesker, og det økonomiske grunnlaget som det krever, er avhengig av at vi sikrer forutsetningene for stabile livsforhold for mennesker på planeten.

Forskningen om planetens tålegrenser ble første gang presentert i 2009, under ledelse av daværende leder av Stockholm Resilience Centre, professor Johan Rockström, og skapte mye debatt. Konseptet var med i null-utkastet til FNs bærekraftsmål, men ble av politiske grunner ikke tatt med i det videre arbeidet. Dette skyldtes blant annet at lavinntektsland var bekymret for at det kunne føre til at fattigdomsbekjempelse ble nedprioritert til fordel for miljøbeskyttelse. Siden den tid har planetens tålegrenser, som analytisk rammeverk og konsept, i økende grad blitt integrert i viktige initiativ og beslutningsprosesser verden over.

Fakta om planetens tålegrenser

I forskningen om planetens tålegrenser identifiseres globale prosesser relatert til forandringer i miljøet, som drives av menneskelig aktivitet. Forskningen bak konseptet ble utført av en gruppe av internasjonalt anerkjente forskere som identifiserte og, så langt som foreløpig mulig, kvantifiserte disse tålegrensene. Disse hittil identifiserte ni prosessene regulerer samspillet som skjer mellom jord, hav, atmosfære og biologisk mangfold. Dette har betydning for hele jordsystemets stabilitet og resiliens, det vil si evnen til å tåle endringer og sjokk og samtidig opprettholde nåværende funksjoner. Til sammen utgjør dette forutsetningene for at jorden skal fortsette å være et trygt oppholdssted for mennesker i dag og i fremtiden.

  1. Klima
  2. Tap av biologisk mangfold
  3. Fortynning av ozonlaget i stratosfæren
  4. Forsuring av havet
  5. Biogeokjemiske strømmer (nitrogen- og fosforutslipp)
  6. Endret arealutnyttelse (f.eks. avskoging)
  7. Utnytting av ferskvannsressurser
  8. Aerosoler i atmosfæren (mikroskopiske partikler i atmosfæren som påvirker klimaet og levende organismer)
  9. Nye stoffer (f.eks. radioaktive materialer, nanomaterialer og mikroplast).

I forskningen presentert i 2009-artikkelen var tre av tålegrensene overskredet. I perioden frem til 2015 ble ytterligere en tålegrense overskredet Det er altså nå fire av de hittil identifiserte ni tålegrensene som ansees å være overskredet: klima, tap av biologisk mangfold, endret arealutnyttelse, og forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor. Tålegrensene påvirker også hverandre. For eksempel er biologisk mangfold og klima tett sammenkoblet til våre problemer med havforsurning. Enhver overskridelse av planetens tålegrenser innebærer stor risiko for dagens og fremtidens samfunn.

Planetens tålegrenser som forskningsbasert rammeverk er et kontinuerlig «work in progress», som diskuteres, kritiseres og videreutvikles.  Som ramme for bærekraftsarbeid betyr det ikke at det settes opp statiske eller eksakte og faste grenser for hva som kan utnyttes av hver naturressurs. Derimot utrykker det forskningsbasert kunnskap om sikkerhetsmarginer basert på komplekse grenseverdier som er integrert i prosesser på både regionalt og globalt nivå, og understreker viktigheten av det miljørettslige føre-var-prinsippet.

Hva betyr dette for bærekraftsmålene?

Planetens tålegrenser setter kun den ytre rammen for bærekraftsarbeidet. Vår tids store utfordring er hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker overalt nå og i fremtiden, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Dette dreier seg om å sikre menneskerettigheter og andre grunnleggende sosiale kriterier for det gode liv. Kate Raworth har vært en pådriver for dette arbeidet, hvor hun tok utgangspunkt i de elleve av de sosiale målene som det var størst oppslutning om av målene som ble meldt inn av de enkelte land i arbeidet frem mot FNs bærekraftsmål. Etter vedtakelsen av FNs bærekraftsmål har detterammeverk blitt oppdatert, ved at fred og rettferdighet ble lagt til, slik at det nå inneholder tolv grunnleggende mål om ivaretagelse av menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Forskningen om planetens tålegrenser og det sosiale grunnlaget er oppsummert av Raworth og Rockström, sammen med Melissa Leach, som målet om et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten, og er under kontinuerlig videreutvikling i forskningen. 

Figur 2. Et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten. Kilde: Raworth (2017).
Figur 2. Et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten. Kilde: Raworth (2017).

 

Publisert 6. juli 2021 11:45 - Sist endret 6. juli 2021 11:45