– Dette er drømmejobben!

Da HBO Nordic skulle lage en TV-serie om "fremvandrere" måtte de oversette moderne norsk til norrønt, 1800-tallsnorsk og steinalderspråk. Tre studenter i lingvistikk fra Universitetet i Oslo var det som skulle til.

Allerede som 14-åring visste Julian K. Lysvik at han en dag ville studere språk. Foto: Scream/UiO.

For to år siden kontaktet Anne Bjørnstad, manusforfatter for TV-serien Beforeigners fra HBO Nordic, Universitetet i Oslo (UiO). Hun trengte språkeksperter som kunne hjelpe henne med å oversette deler av et manus til språk fra tre tidsepoker: steinalderen, vikingtiden og 1800-tallet. Julian K. Lysvik tok oppdraget.

Han forklarer at det egentlig var kameraten André Dannevig som først ble kontaktet om prosjektet, men det gikk ikke lang tid før han hentet inn forsterkninger i Alexander K. Lykke og ham selv. De tre gutta studerte sammen i tre år på bachelorprogrammet i lingvistikk og har etter hvert blitt gode venner.

– Studiemiljøet i lingvistikk er lite og tett. Det er supert når man vil bygge kontakter, så da André trengte flere fagfolk på prosjektet ble det naturlig å lete blant oss medstudenter.

Neste dag hadde de tre et møte med HBO og så startet arbeidet, forteller Lysvik. – Vi visste jo ikke hvordan de snakket i steinalderen så her måtte vi lage et helt nytt språk!

Fant opp eget steinalderspråk

– For å lage et naturlig språk, som kunne ha vært ekte, måtte vi gi språket en oppbygging, sier Lysvik.

– Vi begynte med å lage en aksent og et tonefall for steinalderspråket. Det skulle være særegent og tydelig å kjenne igjen, men det var viktig at det ikke ble en parodi.

Så var det å jobbe videre derfra: André med norrønt, Alexander med 1800-tallsspråk og Julian med steinalderspråket, som kalles mesolittisk. Det var særlig fire elementer de måtte konsentrere seg om: lydene i språket, grammatikken, ordenes betydning og hvordan språket faktisk skulle brukes. 

Språket har fire bestanddeler:

  • Lydene i språket - som du lærer om i faget fonologi og fonetikk.
  • Grammatikk - som du lærer om i faget morfologi og syntaks.
  • Ordenes betydning -  som du lærer om i faget semantikk.
  • Hvordan språk faktisk brukes - som du lærer om i faget pragmatikk.

– Disse delene, kombinert med kunnskap om hvordan språk bygges opp og variasjon i og mellom forskjellige språk, ga meg det jeg trengte for å konstruere og oversette moderne norsk til steinalderspråket mesolittisk, forklarer Julian.

De tre hadde god kunnskap om hvordan flerspråklighet fungerte etter å ha lært om det på studieprogrammet i lingvistikk. For eksempel bruker de som har et annet morsmål enn norsk ofte særnorske begreper uten å oversette det til sitt eget morsmål. Det ga dem også forståelse for hvilke ord som ikke behøvde å oversettes.

– I en dialog i serien skulle NAV og «stønad» brukes. Disse begrepene har ingen kulturell parallell i steinalderen, så da brukte vi ordene som låneord i stedet for å oversette dem.

Det var også utfordrende å oversette utrykk som ikke gir mening for et steinaldermenneske. Et eksempel var «å feire bursdag på julaften». Steinaldermennesker hadde neppe noen av delene. I dette tilfellet valgte Julian å oversette det til «å feire soldag på månedagen».

Mange jobbmuligheter for lingvister

Lingvistikk er et fagområde som inneholder alt fra kunnskap om ordene vi bruker til hvordan hjernen fungerer når vi bruker språket og hvordan kulturen påvirker oss i bruk av språket.

– Tenk så gøy å kunne fordype seg i det!

Julian visste allerede fra han var 14 år, og leste Tolkien for første gang, at han ville studere språk. Det konstruerte alvespråket i Tolkien var en stor inspirasjon:

– For alle oss nerdene som er interessert i språkkonstruksjon, finnes det ikke et bedre studium enn lingvistikk. Det krever ikke mange timene undervisning før du kan lage ditt eget språk, sier Julian.

Studieprogrammet i lingvistikk har ført ham til en doktorgrad hvor han forsker på hvordan vi lærer oss språklyder. Metoden kalles «Artificial Language Learning» og brukes til å teste hvordan mennesker tilegner seg spesifikke språkfenomener

– Språk er så morsomt. Det omgir oss hele tiden og er noe av det som gjør mennesker til mennesker!

Det er mange spennende jobber for deg som har studert Lingvistikk:

– Jeg kjenner for eksempel folk som har jobbet i Google med stemme-interface teknologi og språkkonsulenter i store bedrifter som har brukt sin kunnskap om retorikk til å lage maler for medarbeidersamtaler.

Synes du denne saken var spennende? Bli kjent med våre studieprogrammer innenfor språk og humaniora. Husk søknadsfristen 15. april. 

 
Publisert 10. jan. 2020 14:41 - Sist endret 20. jan. 2020 13:45