– Kom hit med glød og kunnskapstørst og hjelp oss å forandre verden

Halvor Høen Hval forsker på hvordan vi kan utvikle sterkere og grønnere batterier til bruk i mobiler, datamaskiner og elbiler. Også underviser han førsteårsstudenter i realfag og kjemper for klimaet.

Forsker med briller bak en rekke oppstilte batterier foran lilla bakgrunn i fotostudio

Halvors batterier har høy spenning. Det gjør dem lettere og mer effektive. Foto: Scream/UiO.

Make batteries safe again!

Da elever i videregående skole jobber for Operasjon Dagsverk (OD) i 2019, gikk overskuddet til barn som jobber i koboltgruvene i Kongo. Her utvinnes mesteparten av verdens kobolt, en  av de mest sentrale ingrediensene i oppladbare batterier.

– De som jobber i gruvene risikerer liv og helse for litiumbatteriene vi bruker i mobiler, PC-er og elbiler, sier doktorgradsstipendiat Halvor Høen Hval (28). 

– Visste du at det trengs opp mot 20 kg kobolt for å lage et godt elbil-batteri? Det er uetisk, og ikke minst dyrt, mener Halvor.

En annen utfordring med dagens elbilbatterier er at de er utrolig tunge. Et lettere batteri har den fordelen at bilene blir lettere og kan kjøre lengre med samme mengde strøm. Halvors batterier er uten kobolt og har høy spenning. Det gjør at batteriene kan være lettere, men fortsatt effektive. Utfordringen er å gjøre dem effektive og trygge nok.

– Jeg jobber med teknologi for ferge- og bussbatterier. Derfor er det viktig at alt er helt trygt før det kommer ut på markedet.

LES OGSÅ: Zara studerer kjemi og elsker lukten av lab

Kjemi og programmering

Da Halvor skulle velge studium, visste han ikke om det var kjemi eller fysikk han syntes var mest spennende. Derfor gikk han for et studieprogram som kombinerte de to fagene, nemlig Materialvitenskap. Det han ikke lærte var programmering. 

I dag lærer alle nye realfagsstudenter ved Universitetet i Oslo, programmering. Det er en del av universitetets storsatsing på databeregninger i utdanningen. 

– Jeg driver og lærer meg det nå – på doktorgraden, men jeg skulle ønske jeg hadde lært det før. Det er et nyttig verktøy. Gøy er det også.

Høen forklarer hvordan kjemikere og realister som er gode på databeregninger utnytter at datamaskiner stadig blir sterkere. De ser også på muligheten til å bruke maskinlæring og kunstig intelligens til å effektivisere jakten på nye materialer.

– Det er slik vi må jobbe. Det kan være ganske kreativt, poengterer Halvor.

– Datakjemikerne kommer opp med nye muligheter for å sette sammen atomer til nye materialer, og så er det opp til oss eksperimentalister å teste om det fungerer på ekte.

SE FILM: Slik revolusjonerer databeregninger studiehverdagen ved Universitetet i Oslo

Underviser førsteårsstudenter

Halvor underviser førsteårsstudentene i fag som kombinerer teori og laboratoriepraksis.

– Først er det forelesninger, og senere i semesteret får studentene teste ut det de har lært på laben. Slik lærer de stoffet best, smiler Halvor.

Han forteller at det er vanlig at doktorgradsstipendiatene veileder studentene på kjemilaben.– Studentene jobber to og to, og så er vi tre-fire stipendiater som går rundt og hjelper til. Han er opptatt av at studentene skal ha kort vei til de som underviser og det er ikke uvanlig at studenter inviteres til å bidra i forskning.

– Det kan være en kickstart på den akademiske karrieren, sier Halvor.  

Håper på fornybar revolusjon

Halvor har alltid brydd seg om miljøet rundt seg, men etter hvert som han er blitt eldre, har perspektivene blitt større og bredere:

– Jeg fikk en liten sønn i fjor, smiler Halvor stolt. – Og plutselig ser verden og framtida helt annerledes ut.

– Det er ganske dystert, hvordan det kan gå hvis vi ikke greier å stanse den negative utviklingen og få til en grønn revolusjon. Jeg tenker ikke så mye på hvordan klimaet blir når jeg blir gammel, men når sønnen min og hans barn blir gamle.

 Tror du vi greier det?

– Jeg håper virkelig det. Det er det jeg jobber for. Politikerne må også skjønne at det er alvor og at de ikke bare kan tenke fire år fram i tid. Realisten synes det er vanskelig:

– Det er så mye grums på nettet nå – så mye fake news. Jeg vil så gjerne at ungdommen skal vite at vi er mange voksne som også vil gjøre verden bedre. Jeg orker kanskje ikke alltid å ta opp kampen i kommentarfeltene, men jeg er med og demonstrerer, og så forsker jeg på batterier for å bidra til en grønnere framtid.

De nye studentene skal føle seg inderlig velkomne:

- Kom hit med glød og kunnskapstørst og hjelp oss å forandre verden, avslutter han.

Synes du denne saken var spennende?

Bli kjent med våre studieprogrammer i realfag og teknologi. Husk søknadsfristen 15. april.

Emneord: bli student, realfag, teknologi, programmering, databeregninger, batteriteknologi
Publisert 9. jan. 2020 14:09 - Sist endret 10. mars 2021 21:32