– Kom hit med glød og kunnskapstørst og hjelp oss å forandre verden

Halvor Høen Hval har studert nanoteknologi. Nå bruker han doktorgraden sin til å forske på hvordan vi kan å utvikle sterkere og grønnere batterier.

batterier, forskere, sterke farger

Halvors batterier har høy spenning. Det gjør dem lettere og mer effektive. Foto: Scream/UiO.

Make batteries safe again!

Da elever i videregående skole jobbet for Operasjon Dagsverk (OD) i 2019, gikk overskuddet til barn som jobber i koboltgruvene i Kongo. Her utvinnes mesteparten av verdens kobolt, og vi har ikke så mye av dette mineralet i verden. De som jobber i gruvene risikerer liv og helse for litiumbatteriene vi bruker i mobiler, PC-er og elbiler.

- Visste du at det trengs opp mot 20 kg kobolt for å lage et godt elbil-batteri? Det er uetisk, og ikke minst dyrt, sier Halvor Høen Hval (28). 

– Industrien jobber veldig hardt for at batteriteknologien skal bli koboltfri. Batteriene jeg lager er uten kobolt, men utfordringen er å gjøre dem effektive og trygge nok.

En annen utfordring med elbilbatterier er at de er utrolig tunge. Et lettere batteri fører til at bilene blir lettere og kan kjøre enda lengre med samme mengde strøm.

Halvors batterier har høy spenning. – Da kan batteriene være mye lettere, men fortsatt veldig effektive. Det vanskelige er å sørge for at de er trygge. Jeg jobber med teknologi for ferge- og bussbatterier, og det er veldig viktig at alt er helt trygt før det kommer ut på markedet.

– Jeg er veldig klimaengasjert!

Kjemi og programmering

Da Halvor skulle velge studium, visste han ikke om det var kjemi eller fysikk han syntes var mest spennende. Derfor gikk han for et studieprogram som kombinerte de to fagene, nemlig materialvitenskap. Etter hvert som han ble kjent med fagfeltet, valgte han energimaterialer og fordypet seg i kjemiretningen.

– I dag lærer alle nye UiO-studenter i realfag programmering. Jeg driver og lærer meg det nå – på doktorgraden –  men jeg skulle ønske jeg hadde lært det før. Det er et skikkelig nyttig verktøy. Gøy er det også.

Høen forklarer hvordan kjemikere og realister som er gode på databeregninger utnytter at datamaskiner stadig blir sterkere. De ser også på muligheten til å bruke maskinlæring og kunstig intelligens til å effektivisere jakten på nye materialer.

– Det er slik vi må jobbe. Det kan være ganske kreativt, poengterer Halvor. – Datakjemikerne kommer opp med nye muligheter for å sette sammen atomer til nye materialer, og så er det opp til oss eksperimentalister å teste om det fungerer på ekte.

Underviser førsteårsstudenter

Halvor underviser førsteårsstudentene i fag som kombinerer teori og laboratoriepraksis.

– Først er det forelesninger, og senere i semesteret får studentene teste ut det de har lært på laben, smiler Halvor. – Slik lærer de stoffet best.

Han forteller at det er vanlig at doktorgradsstipendiatene veileder studentene på kjemilaben.

– Studentene jobber to og to, og så er vi tre-fire stipendiater som går rundt og hjelper til. Det er plass til førti-femti studenter der. Han er opptatt av at studentene skal ha kort vei til de som underviser. Det er vanlig at studenter inviteres til å bidra i forskning.

– Det er ikke uvanlig at du som student får være med på å publiserer artikler i vitenskapelige tidsskrifter, sammen med forskere. Det kan være en kickstart på den akademiske karrieren, sier Halvor.  

Håper på fornybar revolusjon

Halvor har alltid brydd seg om miljøet rundt seg, men etter hvert som han er blitt eldre, har perspektivene blitt større og bredere: – Jeg fikk en liten sønn i fjor, smiler Halvor stolt. – Og plutselig ser verden og framtida helt annerledes ut.

– Det er ganske dystert – hvordan det kan gå hvis vi ikke greier å stanse den negative utviklingen og få til en grønn energirevolusjon. Jeg tenker ikke så mye på hvordan klimaet blir når jeg blir gammel, men når sønnen min og hans barn blir gamle.

- Tror du vi greier det?

– Jeg håper virkelig det. Det er det jeg jobber for. Politikerne må også skjønne at det er alvor og at de ikke bare kan tenke fire år framover. Realisten synes det er vanskelig:

– Det er så mye grums på nettet nå – så mye fake news. Jeg vil så gjerne at ungdommen skal vite at vi er mange voksne som også vil gjøre verden bedre. Jeg orker kanskje ikke alltid å ta opp kampen i kommentarfeltene, men jeg er med og demonstrerer, og så forsker jeg på batterier for å bidra til en grønnere energiframtid.

De nye studentene skal føle seg inderlig velkomne:

- Kom hit med glød og kunnskapstørst og hjelp oss å forandre verden, avslutter han.

Synes du denne saken var spennende? Bli kjent med våre studieprogrammer i realfag og teknologi. Husk søknadsfristen 15. april.

Publisert 9. jan. 2020 14:09 - Sist endret 14. jan. 2020 15:41