– Det var et kick å få konkurrere med vår egen idé

Sammen med seks medstudenter fikk Kristin (24) reise til Boston i USA for å konkurrere mot andre internasjonale studenter i bioteknologi. For hun og de andre greide det de prøvde på: å lage en solcelle av bakterier. 

Studenter i labfrakker foran blå bakgrunn i fotostudio.

Kristin Klausen (24), Alec Spera (25) og Prabin S. Humagain (25) har tilbrakt mange timer sammen på laboratoriet i løpet av prosjektet. Foto: Scream/UiO.

Fra Blindern til Boston

Kristin Klausen (24) studerer biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Som en del av utdanningen har hun valgt å ta et helt unikt emne (fag) i biologi. Emnet går over to semestre og avsluttes med deltakelse i den internasjonale studentkonkurransen iGem i Boston i USA. Før det skal studentene designe et bærekraftig prosjekt med bruk av biologiske materialer. De må selv danne lag, skaffe sponsorer, innhente kunnskap og dokumentere resultatene.

 Vi hadde ikke lærebøker, men måtte selv oppsøke eksperter og utarbeide vår egen teknologi, sier Kristin.

Laget til Kristin drømte om å få bakterier til å produsere strøm ved hjelp av solcelleteknologi.  Solcellen skulle gi bakterien nok næring til å holde seg i live, og til gjengjeld skulle bakterien sende ut elektroner når lyset traff den. – Tidlig i prosessen snakket jeg med en veldig dyktig solcelleforsker om ideen vår. Han trodde overhodet ikke vi kunne få det til, sier Kristin tilfreds.

Mange timer på laben

Å jobbe på et laboratorium er en viktig del av hverdagen til studenter i realfag. Her lærer du faget ditt gjennom praktisk utprøving. Ofte har studentene lange dager på lab der de må vokte over eksperimentene sine og ta dem videre på det rette tidspunktet.

 Det er lab i nesten alle fag, og noen kurs du tar er rene labfag. Du kan være del av en gruppe på 5-6 studenter som har en professor for seg selv. Jo lenger ut i studiet du kommer, desto mindre blir gruppene, sier Kristin.

Og det ble mange timer på laben i forsøket på å koble bakterier og solcelleteknologi. – Vi hadde flere forsøk som feilet, men vi lærte noe nytt hver gang. Til slutt satt det og det var en utrolig god følelse. Stemningen på laget var ganske bra den dagen, sier Kristin engasjert.

En fordel å kunne programmere

I dag lærer alle som studerer biovitenskap ved UiO databeregninger fra første dag. Kristin begynte å studere før den nye ordningen kom, og er litt misunnelig:

– Jeg skulle ønske jeg hadde lært programmering tidligere. Det hadde gjort arbeidet mitt mye lettere nå. Det er et svært nyttig verktøy i et datarikt fag som biovitenskap.

Selv planlegger hun å lære seg koding. Hun tror det kan fremme karrieren, noe universitetet er enig med henne i: – Ja, da vi la om utdanningstilbudet i 2017 var det for at våre kandidater skal være mest mulig relevante for morgendagens arbeidsliv, forklarer rektor ved UiO Svein Stølen.

I dag er databeregninger en del av utdanningen for alle som starter på et studieprogram i realfag og teknologi. – Studentene får skolering i programmering og algoritmeutvikling slik at de kan jobbe med realistiske og avanserte problemstillinger fra første dag, sier Stølen.

Tok gjev sølvmedalje

Mens tidligere lag fra UiO har satset på helseteknologi, valgte laget til Kristin å lage grønn energi ved hjelp av bakterier. Det var knyttet stor spenning til tanken på å skulle konkurrere med sin egen idé. Fjorårets lag fra UiO tok gull.

Bekymringen viste seg unødvendig. Laget til Kristin dro hjem med en velfortjent sølvmedalje.

 Det var et kick å få konkurrere med vår egen idé! Vi har jobbet hardt, og det smakte ekstra godt med medalje etter ni måneder sammen.

Kreativitet er viktig

– Mange tror at kreativitet ikke er viktig innen teknologi og realfag. De kunne ikke vært lengre unna sannheten, mener UiO-rektor Svein Stølen som selv er professor i kjemi.

– For å løse de store utfordringene vi står overfor i nær framtid med tanke på klimaendringer, antibiotikaresistens og mat nok til alle, er vi avhengige av unge forskertalenter som med solid fagkunnskap kan tenke utenfor boksen.

– De konvensjonelle tankene er allerede tenkt. Skal vi komme videre, trenger vi noen som tenker nytt, forklarer Stølen.

Han er særlig stolt over at UiO er representert under innovasjonskonkurransen iGem.  Også er det ekstra gøy at vi tar medaljer, sier Stølen og gliser.

Gode jobbmuligheter for biologer

For Kristin er det på tide å begynne å tenke på den avsluttende masteroppgaven. Ved UiO er det vanlig at du som student får skrive for en bedrift eller delta i et ekte forskningsprosjekt, for eksempel ved Rikshospitalet. En av dem er Kristin.

Området hun spesialiserer seg innenfor har et stort jobbmarked. Her kan en arbeide med å utvikle vaksiner og medisinske patenter. Kristin ble nysgjerrig på fagfeltet da hun hadde om DNA og gener på videregående.

– Stort sett funker kroppen utrolig bra, og det er utrolig at den har utviklet et så velegnet system for å bekjempe farer, men også i immunologien kan bittesmå endringer skape store konsekvenser for helsa med eksempelvis autoimmune sykdommer. 

I framtiden drømmer hun å jobbe med genteknologi og verktøy som kan brukes til å utvikle nye medisiner. Hun er ikke i tvil om at iGem har gjort henne mer rustet til å nå målet sitt:

– Vi har lært tidsstyring, lagarbeid og samhandling med sponsorer, og vi har klart å gjøre ideen vår til en realitet. Jeg er stolt av alle på laget og det vi har fått til, avslutter Kristin.

Synes du denne saken var spennende? Bli kjent med våre studieprogrammer i realfag og teknologi. Husk søknadsfristen 15. april.

Emneord: studenter, studier, realfag, teknologi, bivitenskap iGem
Publisert 5. jan. 2020 22:35 - Sist endret 17. feb. 2020 15:02