– Så lenge jeg får gjøre noe som betyr noe, kan jeg trives mange steder

Da samfunnet stengte ned på grunn av covid-19 i mars i fjor, visste Anette at kunnskapen fra studiet ville være nyttig i kampen mot viruset. Derfor meldte hun seg til tjeneste ved Oslo universitetssykehus.

Student i labfrakk foran grønn bakgrunn i fotostudio.

Det er ikke bare leger og sykepleiere som jobber på sykehus. Anette studerer molekylærbiologi og er med i en forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus. Foto: Scream/UiO.

Hvis du blir syk eller skadet, går du til legen. Kanskje treffer du også en sykepleier. De fleste har en tannlege de må innom en gang i blant. Dette er folk som ivaretar helsen vår. Det vi ofte ikke tenker på, er hvor mange andre yrkesgrupper som bidrar til at vi stadig kan kurere nye sykdommer, holde oss friskere og leve lengre. Medisinen som legen gir deg resept på, kan være utviklet av kjemikere, farmasøyter og molekylærbiologer. Blodprøven du tar, blir analysert av en biolog eller sykepleier. Strålebehandlingen pasienter får ved kreftsykdom, er utviklet av fysikere, og når kunstig intelligens blir stadig viktigere innenfor diagnostisering, er det matematikere og informatikere som står bak.

Sto mellom realfag og medisin

For Anette Kolderup (27) var det nettopp helse hun så for seg å jobbe med i framtiden. 

– Jeg har alltid ønsket å bidra i helsesektoren. Medisinstudiet var et alternativ jeg vurderte, men jeg ville kombinere det med noe mer teoretisk.

Etter en del grubling falt valget på en bachelorgrad i Kjemi og biokjemi ved Universitetet i Oslo. – Jeg valgte med hjertet, sier Anette.

Gikk fra kjemi til molekylærbiologi

Da hun nærmet seg slutten på bachelorgraden og det var tid for å velge veien videre, ønsket hun å fordype seg i noe som kunne brukes mer direkte på menneskekroppen. Hun bestemte seg for å ta et år med enkeltemner fra bachelorprogrammet i Biovitenskap, og slik kvalifiserte hun seg til å begynne på en mastergrad i biovitenskap, hvor hun valgte studieretningen Molekylærbiologi og biokjemi.

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bli etter studiet, men så lenge jeg får gjøre noe som betyr noe kan jeg trives mange steder, smiler Anette.

LES OGSÅ: Kristin, Alec og Prabin tok sølvmedalje i syntetisk biologi

Fikk være med på forskningsprosjekt

Det skulle Anette få mulighet til allerede før hun var ferdig med studiet. I mars 2020 rammet koronaviruset Norge som et aldri så lite jordskjelv. Da visste Anette at den typen kunnskap hun hadde fra studiet, ville bli avgjørende framover. Hun meldte seg til tjeneste.

– På Rikshospitalet har jeg vært med på å etablere tester som nå brukes til å påvise om man har antistoffer mot koronaviruset. Blod med antistoffer kan brukes til å behandle de som er syke eller i risikogruppene.

Ved Universitetet i Oslo får studentene ofte mulighet til å være med i forskningsgrupper, og mange studenter skriver masteroppgaven sin som en del av et forskningsprosjekt. Slik får de jobbe med ekte problemstillinger og bidratt i forskningen.

Jakten på immunitet

Forskningsgruppen til Anette har blant annet fulgt med på hva forskere andre steder har funnet ut om covid-19. Det har vært som et puslespill, hvor nye brikker har falt på plass dag for dag. 

–  Vi har vært med å avsløre hvordan immunsystemet reagerer på koronaviruset hos pasienter med ulikt sykdomsbilde. Nå utvikler vi nye medisinske strategier for hvordan vi kan ta knekken på viruset.

LES OGSÅ: Studentforeningen Portal Space bygger raketter på fritiden

Verdifull erfaring med tverrfaglig arbeid

For Anette har erfaringen på Rikshospitalet vært svært verdifull.

– Det har vært lærerikt å jobbe tverrfagligg med forskere med ulik bakgrunn. Dessuten har det vært motiverende å bidra med forskning hvor resultatene har hatt umiddelbar nytteverdi.

Det hjelper selvfølgelig også at hun ble tilbudt full jobb i forskningsgruppa etter bare et par måneder med studentarbeid. Nå drømmer hun om å ta en doktorgrad her.

– Men først skal jeg bli ferdig med mastergraden, smiler Anette.

Synes du denne saken var spennende?

Bli kjent med våre studieprogrammer i realfag og teknologi. Husk søknadsfristen 15. april.

Emneord: bli student, utdanning, helse, realfag, medisin, kjemi, molekylærbiologi, medisin
Publisert 22. des. 2021 15:24 - Sist endret 22. des. 2021 15:24