Innhold i den periodiske emnerapporten
Rapporten skal inneholde den emneansvarliges vurderinger og kommentarer basert på grunnlagsmaterialet. Rapporten skal ta for seg følgende punkter så langt de passer:
1. Gi en vurdering av:
- Pensum (innhold, omfang).
De to kapitlene fra Merry White (1994) ble skiftet ut og de nye tekstene fungerte bedre. Likevel, pensum er fortsatt stort og krevende. Det kan vurderes å kutte litt ned på sideantallet, eller, om mulig, utvide forelesningsdelen. På emnesidene står det at kurset består av 10 timer med forelesninger og 20 timer med seminaraktiviteter. Timefordelingen gjør at det ofte blir litt liten tid til å komme ordentlig i dybden på tekstene fra gang til gang. Noen av studentene nevner også dette som en utfordring i evalueringene. I år forsøkte vi oss med studentpresentasjoner, men noen av tekstene er såpass kompliserte at de ikke helt egner seg for at studentene skal presentere for hverandre. Det vil imidlertid være dumt å kutte ned altfor mye på seminartiden (studentene trenger mye tid til å jobbe med den praktiske oppgaven). Men kanskje det er mulig å utvide timeomfanget på emnet: 20 timer forelesninger og 20 timer seminarvirksomhet? Istedenfor tre timer, ville man kunne hatt fire timer til rådighet hver av de ti gangene som kurset strekker seg over.
- Undervisning (undervisningsformer, timeantall, spredning over semesteret, obligatoriske aktiviteter, kvalifiseringsoppgaver).
I tillegg til kravene om å delta i gruppearbeid og bestå grupperapport og framføring for å ta eksamen, BØR det være obligatorisk oppmøte på 80%. De to årene kurset har gått har det vært en klar tendens til at en del av studentene ikke møter opp etter vi er ferdig med den praktiske oppgaven, rett og slett fordi det ikke er påkrevet (mange studenter har kurs som kolliderer og prioriterer heller disse, fordi disse ofte er obligatoriske).
- Ressurser og infrastruktur (undervisningsrom, audiovisuelle hjelpemidler, bibliotekressurser m.m.).
Undervisningsrommet og utstyret fungerer helt greit. Rommet er likevel litt lite, mørkt, slitt og gammelt. En del studenter opplever rommet som litt uegnet for undervisning.
- Eksamen (eksamensordning, vurderingsform).
Den nye eksamensformen fungerte godt. I år skulle studentene velge mellom to oppgitte eksamensoppgaver framfor å formulere en egen problemstilling, slik som året før. Lærer må bestrebe seg på å lage oppgaver som går på tvers av undervisningsbolkene, slik at studentene ikke ”velger bort” deler av pensumet i lesningen.
2. Gir læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen?
Det virker som emnebeskrivelsen er presis på dette punktet, både slik det oppfattes av kurslæreren og ut i fra tilbakemeldinger fra studentene.
3. Fungerer emnebeskrivelsen tilfredsstillende?
Ja
4. Har du gjort noen endringer siden forrige periodiske evaluering? Hvilke?
1) Pensumendringene nevnt over
2) Nye eksamensform
5. Forslag til forbedringer.
- Det var litt forsinkelser på noen av kompendiene. Noen av studentene fikk ikke tak alt pensumsmaterialet før et godt stykke ut i forelesningsrekken, og ikke alle var dermed like godt forberedt til undervisningen. Det kan nok være lurt hvis emneansvarlig purrer litt på Akademika i god tid før undervisningssoppstarten, slik at pensumet er tilgjengelig for alle fra første stund. (Hvis det likevel skulle oppstå forsinkelser bør emneansvarlig ha masterkopier tilgjengelig som han/hun kan kopiere og distribuere ut til studentene (det var jeg nødt til å gjøre).
- Emneansvarlig bør ta en grundig gjennomgang av pensumlisten (tidlig på høsten?) og se om noen av tekstene finnes tilgjengelig på nettet. Tekster som tidligere ikke var tilgjengelig, kan plutselig være det (jeg fant tre nye pensumtekster tilgjengelig på nettet da jeg sjekket dette ut) Det er et stort pensum og mange av studentene klager forståelig nok over store utgifter for å kjøpe alle kompendiene - spesielt for MA-studentene.
- Basert på tips fra andre forelesere, gikk jeg gjennom pensumlisten med studentene første undervisningsgang og viste dem hvilke tekster som finnes på nettet.
- Nytt av året var en ”sosial happening” som ble lagt tidlig i forelesningsrekken, slik at studentene kunne bli bedre kjent med hverandre og STK. Vi så den franske filmen Klassen og koste oss med pizza på STK. Mange av studentene møtte opp og ga uttrykk for at de satt pris på initiativet. Absolutt noe som bør videreføres!
- Arbeidskravet om å delta i gruppearbeidet og bestå grupperapport og framføring bør absolutt videreføres. I evalueringen av emnet trekker mange av studentene fram arbeidet med gruppearbeidet (utforme prosjektbeskrivelse, utføre feltarbeid, skrive rapport, samarbeide, presentere osv.) som det mest lærerrike av alt. Siden pensumet oppleves som stort og vanskelig for mange, er gruppearbeidet en måte å gjøre kursstoffet mer levende og forståelig på.
- I) Friskriving de første fem minuttene hver gang, med påfølgende diskusjon av dagens tema. Alle leverer inn friskrivingsnotatene til lærer, som samler dem opp og leverer dem ut mot slutten av semesteret. Friskrivingsmetoden kan være hensiktsmessig for å få studentene til å lese alle tekstene fra gang til gang. Ofte hadde seminardelen for mye forelesningspreg, fordi mange av studentene ikke hadde lest godt nok og dermed ikke hadde grunnlag til å bearbeide tekstene mer dyptpløyende. For de studentene som faktisk hadde lest tekstene, ble det nok da muligens litt mye repetisjon, noe som ble antydet i evalueringen.
- II) Studentpresentasjoner: 1.forelesning fikk studentene beskjed om å finne en pensumtekst som de enten alene, eller to-og-to, skulle presentere i løpet av forelesningsrekken. Studentene fikk også utdelt et skriv om hva de kunne se etter når de leste teksten, forberedte innlegget osv (se under). Som nevnt over, er noen av tekstene ganske kompliserte og egner seg ikke helt til dette formålet. Hvis foreleser ønsker å videreføre ordningen med studentpresentasjoner, kan være en ide at han/hun på forhånd siler ut de vanskeligste tekstene og reserverer disse som forelesningstekster.
- Emnet er et kombinert BA- og MA-emne. Den store majoriteten er BA-studenter (Dette semesteret var det omtrent 20 BA-studenter og 2 MA-studenter. Fordelingen var nokså lik semesteret før). Med tanke på forskjeller i faglige forutsetninger i studentgruppene og et noe større pensum for MA-studentene, innebærer dette noen utfordringer. På bakgrunn av tips fra andre forelesere, valgte jeg å tilby MA-studentene en ekstra forelesning. På grunn av sykdom rakk vi ikke å gjennomføre denne forelesningen før hjemmeeksamen, men jeg tror denne løsningen fungerer bedre enn å sporadisk trekke inn MA-tekstene i den ordinære forelesningsrekken. Pensumet er som tidligere nevnt omfattende